Forfatningstraktaten tema i Europaparlamentet

1. Forfatningstraktaten og Europas fremtid: Tale av Irlands statsminister Bertie Ahern.
 
Forfatningstraktaten:
Ahern sa at å forklare Europa til befolkningen, både på europeisk og nasjonalt nivå, er EUs hovedutfordring. Vi går mot to parallelle spor i EU. Det ene er sporet med å få i stand forfatningstraktaten, noe vi kommer tilbake til i juni på bakgrunn av en kommende rapport fra Forbundskanseller Merkel. På den andre siden må vi imøtekomme våre befolkningers bekymringer på en praktisk måte i forhold til det eksisterende lovverket. Substansen og balansen i forfatningstraktaten burde forbli den samme når EU-ledere igjen begynner arbeidet med den tidlig i 2007, men deler av teksten kan endres for å adressere de bekymringene som har kommet frem. Ahern viste til at dette har skjedd tidligere når europeiske traktater har støtt på vanskeligheter på nasjonalt nivå. Forbundskanseller Merkel har uttalt at embetsmenn som arbeider med en liten gruppe embetsmenn i hvert land, burde kunne identifisere hvor problemene og forskjellene ligger. - Vi bør ikke forkaste delene av forfatningstraktaten som er vedtatt av Parlamentet og Rådet i 18 medlemsland, men i stedet finne ut og analysere hva problemene i de landene som har stemt nei eller landene med forbehold er, og lage protokoller som adresserer disse. Dette er ikke en umulig oppgave, og det bør ikke ta så lang tid, sa Ahern.
 
Det er viktig å huske på at forfatningstraktaten ble laget fordi det var nødvendig. Behovet for de vesentlige tiltakene den omfatter har vokst snarere enn minsket. Vi behøver en mer fullstendig ekstern politikk for å i møtekomme EUs økende internasjonale ansvar. Det trengs endringer på justisområdet for å styrke kampen mot kriminalitet, og vi behøver mer åpne, forståelige, demokratiske og effektive prosedyrer, inkludert en styrket rolle for Europaparlamentet, sa Ahern.
 
Konkurransedyktighet:
Utfordringen med å opprettholde Europas konkurransedyktighet har mange viktige dimensjoner som: bedre regulering, en sterk og tilpasset konkurransepolitikk, forskning og utvikling, fjerning av barrierene i det indre markedet og opprettelsen av et Europeisk Teknologisk Institutt. Målet må være å gjøre Europa attraktivt for investeringer, sa Ahern.
 
Den europeiske sosiale modellen
Å oppnå konkurransedyktighet må ikke true den europeiske sosiale modellen, og det er viktig å understreke at konkurransedyktighet og sosial inkludering er partnere, ikke rivaler. Vi må sørge for at solidaritet og muligheter er ved hjertet av EU, og dette må være drivkraften bak EUs fremtid, sa Ahern.
 
Innspill fra MEP’ene:
MEP’ene var generelt positive til Aherns tale, men bl.a. Graham Watson fra ALDE-gruppen kritiserte at politikerne i Frankrike og Nederland, landene som sa nei til forfatningstraktaten, ikke selv kom med konstruktive innspill til hvordan man kunne få åpnet den konstitusjonelle vranglåsen. Brian Crowley for UEN-gruppen vektla behovet for sterkt politisk lederskap for å muliggjøre opprettelsen av et lovverk som bidrar til modernisering og forenkling av hvordan EU-institusjonene nå fungerer. Han trakk frem behovet for forenklede beslutningsprosesser og implementeringen av Lisboa-strategien. Bl.a. Gabriele Zimmer fra GUE/NGL-gruppen mente at det ”sosiale Europa” har blitt ”skandaløst oversett så langt” og at mange europeere ser EU som noe som setter deres jobber og sosiale velferd i fare”.
 
 
2. Oppsummering fra toppmøtet EU-Russland
 
Det finske formannskapet var representert ved europaminister Lehtomäki. Innledningsvis la hun som forventet vekt på de positive resultatene det var mulig å trekke ut av møtet, da i særlig grad avtalen om utfasing av overflyvingsavgiften for Sibir. Hun understreket også at det var lagt ned mye innsats fra begge sider for å komme frem til et grunnlag for forhandlinger om en ny partnerskapsavtale, og hun beklaget at man ikke hadde lyktes å komme i mål med dette. Hun beklaget også at man heller ikke har lyktes i å komme til enighet om russisk undertegnelse av energicharteret, men la til at det likevel var enighet om prinsippene som ligger til grunn for dette. Lehtomäki understreket også at man fra EUs side hadde tatt opp menneskerettighetssituasjonen i Russland, med særlig vekt på situasjonen i Tsjetsjenia, samt spørsmål om pressefrihet og rettssikkerhet, med utgangspunkt i den senere tids mordsaker. Avslutningsvis viste hun også til undertegningen av avtalen om den Nordlige Dimensjon, som hadde funnet sted i tilknytning til møtet, og hun ønsket dette velkommen som en ny ramme for samarbeid mellom EU og partnerskapslandene Russland, Norge og Island. I mangel av fremskritt under selve toppmøtet var denne avtalen en kjærkommen anledning til å vise til et konkret resultat fra møtet, som finnene jo hadde satset så mye på.
 
Kommissær Ferrero Waldner beklaget på samme måte som Lehtomäki at man verken hadde lyktes å komme til enighet om mandat for start på forhandlinger om en ny partnerskapsavtale eller russisk signering av energicharteret. I forhold til sistnevnte sak understreket hun imidlertid begge parter hadde uttrykt vilje til å arbeide for et kompromiss som dekker prinsippene i charteret. Hun la videre vekt på behovet for forbedret samarbeid på transportområdet, og viste til de betydelige problemene som foreligger mht. grensepasseringer for trailere og annen godstransport
 
Det var ingen spesielle utspill fra de politiske partiene, men mange la vekt på at man i kontakten med Russland måtte sørge for å finne en balanse mellom økonomiske hensyn og promotering av demokrati og menneskerettigheter. Det var også en rekke MEP'er som understreket at man fra EUs side måtte opptre solidarisk overfor Russland, og at medlemslandene må søke å unngå soloutspill som kan skade denne solidariteten.
 
3. Vedtakelse av EUs 7. rammeprogram for forsking og utvikling
 
Parlamentet vedtok med stort flertall kompromissavtalen (bestående av 10 ulike enkeltavtaler) mellom parlamentet og Rådet vedrørende det 7. rammeprogram, som skal løpet fra 2007 til 2013. Programmet er EUs viktigste instrument for å finansiere og promotere forsking og utvikling, og har et totalbudsjett på mer enn 54 milliarder euro over den angitte syvårsperioden. Europaparlamentet har spilt en aktiv rolle under vedtakelsen av programmet, og en rekke de forslag som ble vedtatt av parlamentet under 1. behandling er blitt akseptert fra Rådets side (gjelder blant annet økt satsing på fornybar energi og energieffektivitet). For en mer detaljert fremstilling av de ulike programmene vises til innrapportering fra forskingsråd Tore Grønningsæter.
 
4, Avtale om mellom Rådet og EP om budsjett for utenriksområdet (FUSP)
 
Det meldes også (i EUObserver) at parlamentet og Rådet, utenfor rammene av selve plenumssesjonen, har kommet til enighet om en avtale for EUs budsjett for utenriksområdet for 2007. Avtalen, som har en ramme på 115,5 millioner euro innebærer en økt rolle og innflytelse for parlamentet på to ulike områder. Medlemsstatene (ved Rådet) har nemlig gått med på å konsultere parlamentet om utenrikspolitiske aktiviteter der disse kan tenkes å ha budsjettmessige konsekvenser, samt ved utnevnelse av spesialutsendinger. Alt i alt er dette med på å styrke parlamentets stilling som relevant aktør i forbindelse med utforming av EUs utenrikspolitiske aktiviteter.
 
 
Neste plenumssesjon i Europaparlamentet finner sted i Strasbourg i tidsrommet 11.-14. desember.
 
I tillegg nevnes det at Europaparlamentet og nasjonale parlamenter (under ledelse av det finske) arrangerer seminar/konferanse under tittelen "Europas fremtid" i Brussel i tidsrommet 4.-5. desember. Norge er invitert til å delta som observatører under møtet, og fra norsk side stiller utenrikskomiteens leder Olav Akselsen (AP) og Anne Margrete Larsen fra Venstre. De skal begge delta i en arbeidsgruppe som skal behandle energispørsmål.