Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Økonomisk oppsving gir rom for reformer
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Europaportalen
Nyhet
|
Dato: 23.02.2007
|
Sist oppdatert: 28.06.2012
Den økonomiske veksten i EU flatet noe ut i andre halvår 2006, men er fortsatt solid. Arbeidsmarkedet utvikler seg også langt mer positivt enn tidligere anslått, i tillegg ventes inflasjonen å komme under ECBs tak på 2 prosent i 2008. Kommisjonen mener det økonomiske oppsvinget gir en enestående mulighet til å sette fart på Lisboa-reformene. Les halvårsrapporten fra finansråden her:
Finansråd ved EU-delegasjonen, Bjarne Stakkestad, oppsummerer de viktigste økonomiske sakene i sin halvårsrapport.
Sammendrag
Den sterke økonomiske veksten i EU i første halvår 2006 flatet noe ut i andre halvår, men er fortsatt solid. I løpet av høsten oppjusterte Europakommisjonen og Den europeiske sentralbanken (ECB) BNP-anslagene for euroområdet i 2006 til 2½ - 2¾ pst., som er det høyeste nivået på seks år. Veksten ventes å holde seg over 2 pst. i år og neste år. Arbeidsmarkedet utvikler seg også langt mer positivt enn tidligere anslått med en ledighet under bunnivået i det forrige konjunkturoppsvinget rundt årtusenskiftet. Inflasjonen ventes å komme under ECBs tak på 2 pst. i 2008.
Til tross for svak økonomisk vekst ble euroområdets budsjettunderskudd redusert fra 2,8 pst. av BNP i 2004 til 2,4 pst. i 2005. Konsolideringen ventes å fortsette slik at underskuddet i 2008 kommer ned på 1¼ pst. av BNP.
Erfaringene etter ett år med revidert Stabilitets- og vekstpakt vurderes som jevnt over gode, særlig når det gjelder korreksjonsdelen (der fleksibiliteten til å gi lenger tid til oppretting av for store budsjettunderskudd er utnyttet). Oppfølgingen av den forebyggende delen – med vekt på konsolidering i gode tider – har variert betydelig mellom land.
Elleve land, herunder fem euroland, er for tiden underlagt den såkalte underskuddsprosedyren. Kommisjonen har anbefalt at Ecofin med det første vedtar å avslutte prosedyren mot Frankrike etter underskudd under terskelverdien i Stabilitets- og vekstpakten to år på rad. Tyskland kom også under terskelverdien på 3 pst. av BNP i 2006 som følge av den sterke økonomiske veksten. Med utsikter til ytterligere reduksjon i år har økonomikommissær Almunia antydet at en tilsvarende anbefaling kan komme for Tyskland i overskuelig fremtid. Det samme kan skje for Hellas.
Kommisjonen offentliggjorde høsten 2006 en omfattende rapport om utfordringer for nåværende og fremtidige euromedlemmer. Ulike politikkvalg har ført til svært ulik konkurranseevnesituasjon mellom dagens medlemmer. Portugal, som i dag er i et økonomisk uføre etter en årrekke med lav finanspolitisk disiplin og manglende reforminnsats, trekkes frem som et eksempel nye euroland ikke bør etterfølge.
Etter å ha holdt styringsrenten uendret i 2½ år, har ECB siden desember 2005 økt denne fra 2 til 3,50 pst. i seks like store sprang. Banken har signalisert ytterligere innstramminger i 2007.
Kommisjonen la nylig frem en rapport ved femårsmarkeringen for innføringen av eurosedler og -mynter, der en søker å avlive myten om at euroen har ført til økt inflasjon samtidig som en trekker frem de lite påaktede fordelene ved fellesvalutaen.
Diskusjonen om rollefordelingen og en nærmere koordinering mellom Eurogruppen og ECB har fortsatt i andre halvår. Særlig har franske politikere tatt til orde for at Eurogruppen må få ansvaret for valutapolitikken.
Slovenia innførte euro som ny valuta fra 1.1.2007. Overgangen synes så langt å ha vært velllykket. Tolar opphører som betalingsmiddel etter 14 dager, men kan veksles inn uten kostnader også etter dette tidspunkt.
Kommisjonen og ECB vurderte i konvergensrapportene sist høst at Kypros og Malta ser ut til å være i rute til å kunne innføre euro fra kommende årsskifte. For de resterende nye medlemslandene fra 2004 er situasjonen langt mer uklar. De fleste av disse har frafalt sine tidligere måldatoer for inntreden uten å fastsette nye. De praktiske forberedelsene varierer også betydelig mellom landene. De tre største vil ikke kunne innføre euro før etter 2010.
I sin rapport til vårtoppmøtet i mars 2007 om arbeidet med Lisboastrategien vektlegger Kommisjonen den positive utviklingen det siste året. Hovedbudskapet er at det sterke økonomiske oppsvinget gir en enestående mulighet til å sette fart på reformene. Rådet oppfordres til å vedta anbefalinger til hvert enkelt medlemsland for å bistå i reformarbeidet.
Luxembourgs stats- og finansminister, Jean-Claude Juncker, påbegynte 1.1.2007 sin andre toårsperiode som formann for Eurogruppen.
Bulgaria og Romania ble EU-medlemmer fra 1.1.2007. Forhandlingene om deltakelse i EØS pågår.
Tyskland overtok formannskapet i EU fra 1.1.2007.
Les hele rapporten her.
Den økonomiske veksten i EU flatet noe ut i andre halvår 2006, men er fortsatt solid. Arbeidsmarkedet utvikler seg også langt mer positivt enn tidligere anslått, i tillegg ventes inflasjonen å komme under ECBs tak på 2 prosent i 2008. Kommisjonen mener det økonomiske oppsvinget gir en enestående mulighet til å sette fart på Lisboa-reformene. Les halvårsrapporten fra finansråden her:
Finansråd ved EU-delegasjonen, Bjarne Stakkestad, oppsummerer de viktigste økonomiske sakene i sin halvårsrapport.
Sammendrag
Den sterke økonomiske veksten i EU i første halvår 2006 flatet noe ut i andre halvår, men er fortsatt solid. I løpet av høsten oppjusterte Europakommisjonen og Den europeiske sentralbanken (ECB) BNP-anslagene for euroområdet i 2006 til 2½ - 2¾ pst., som er det høyeste nivået på seks år. Veksten ventes å holde seg over 2 pst. i år og neste år. Arbeidsmarkedet utvikler seg også langt mer positivt enn tidligere anslått med en ledighet under bunnivået i det forrige konjunkturoppsvinget rundt årtusenskiftet. Inflasjonen ventes å komme under ECBs tak på 2 pst. i 2008.
Til tross for svak økonomisk vekst ble euroområdets budsjettunderskudd redusert fra 2,8 pst. av BNP i 2004 til 2,4 pst. i 2005. Konsolideringen ventes å fortsette slik at underskuddet i 2008 kommer ned på 1¼ pst. av BNP.
Erfaringene etter ett år med revidert Stabilitets- og vekstpakt vurderes som jevnt over gode, særlig når det gjelder korreksjonsdelen (der fleksibiliteten til å gi lenger tid til oppretting av for store budsjettunderskudd er utnyttet). Oppfølgingen av den forebyggende delen – med vekt på konsolidering i gode tider – har variert betydelig mellom land.
Elleve land, herunder fem euroland, er for tiden underlagt den såkalte underskuddsprosedyren. Kommisjonen har anbefalt at Ecofin med det første vedtar å avslutte prosedyren mot Frankrike etter underskudd under terskelverdien i Stabilitets- og vekstpakten to år på rad. Tyskland kom også under terskelverdien på 3 pst. av BNP i 2006 som følge av den sterke økonomiske veksten. Med utsikter til ytterligere reduksjon i år har økonomikommissær Almunia antydet at en tilsvarende anbefaling kan komme for Tyskland i overskuelig fremtid. Det samme kan skje for Hellas.
Kommisjonen offentliggjorde høsten 2006 en omfattende rapport om utfordringer for nåværende og fremtidige euromedlemmer. Ulike politikkvalg har ført til svært ulik konkurranseevnesituasjon mellom dagens medlemmer. Portugal, som i dag er i et økonomisk uføre etter en årrekke med lav finanspolitisk disiplin og manglende reforminnsats, trekkes frem som et eksempel nye euroland ikke bør etterfølge.
Etter å ha holdt styringsrenten uendret i 2½ år, har ECB siden desember 2005 økt denne fra 2 til 3,50 pst. i seks like store sprang. Banken har signalisert ytterligere innstramminger i 2007.
Kommisjonen la nylig frem en rapport ved femårsmarkeringen for innføringen av eurosedler og -mynter, der en søker å avlive myten om at euroen har ført til økt inflasjon samtidig som en trekker frem de lite påaktede fordelene ved fellesvalutaen.
Diskusjonen om rollefordelingen og en nærmere koordinering mellom Eurogruppen og ECB har fortsatt i andre halvår. Særlig har franske politikere tatt til orde for at Eurogruppen må få ansvaret for valutapolitikken.
Slovenia innførte euro som ny valuta fra 1.1.2007. Overgangen synes så langt å ha vært velllykket. Tolar opphører som betalingsmiddel etter 14 dager, men kan veksles inn uten kostnader også etter dette tidspunkt.
Kommisjonen og ECB vurderte i konvergensrapportene sist høst at Kypros og Malta ser ut til å være i rute til å kunne innføre euro fra kommende årsskifte. For de resterende nye medlemslandene fra 2004 er situasjonen langt mer uklar. De fleste av disse har frafalt sine tidligere måldatoer for inntreden uten å fastsette nye. De praktiske forberedelsene varierer også betydelig mellom landene. De tre største vil ikke kunne innføre euro før etter 2010.
I sin rapport til vårtoppmøtet i mars 2007 om arbeidet med Lisboastrategien vektlegger Kommisjonen den positive utviklingen det siste året. Hovedbudskapet er at det sterke økonomiske oppsvinget gir en enestående mulighet til å sette fart på reformene. Rådet oppfordres til å vedta anbefalinger til hvert enkelt medlemsland for å bistå i reformarbeidet.
Luxembourgs stats- og finansminister, Jean-Claude Juncker, påbegynte 1.1.2007 sin andre toårsperiode som formann for Eurogruppen.
Bulgaria og Romania ble EU-medlemmer fra 1.1.2007. Forhandlingene om deltakelse i EØS pågår.
Tyskland overtok formannskapet i EU fra 1.1.2007.
Les hele rapporten her.