Norden best rustet mot eldrebølge

Finansråd Bjarne Stakkestad ved delegasjonen tar for seg Kommisjonens rapport i en kort oppdatering om EUs økonomiske utvikling.

1  Korttidsstatistikk
Eurostat offentliggjorde 11. ds. sitt andre estimat på BNP-veksten i 2. kvartal, som viser 0,9 pst. for både euroområdet og EU samlet. Anslagene er ikke endret fra første anslag, og det er kun mindre justeringer for enkeltland. 

Europakommisjonens dynamiske faktormodell for kvartalsanslag for euroområdet, som også ble offentliggjort denne uken, viser en markert avmatning i tiden fremover. Midtpunktene i modellberegningen er som følger:
o 3Q 2006:                  0,60 pst.  (intervall 0,4-0,8 pst.)
o 4Q 2006:                  0,45 pst.   (intervall 0,2-0,7 pst.)
o 1Q 2007:                  0,25 pst.  (intervall 0,0-0,5 pst.)

Sammenlignet med forrige beregning i august representerer dette betydelige nedjusteringer. Særlig gjelder dette for 1. kvartal neste år, der nedre del av intervallet antyder mulighet for nullvekst.

Basert på ovenstående vil BNP-veksten avta fra en årlig vekstrate på 3 ½ pst. i første halvår 2006 til 2 pst. i 2. halvår.

Under en pressekonferanse om EUs langsiktige budsjettutfordringer, jf. 2 nedenfor, understreket kommissær Almunia at modellresultatene kun var tekniske beregninger, som på ingen måte representerte Kommisjonens anslag. Han uttrykte at EU er inne i sin sterkeste vekstperiode på seks år og viste til at Kommisjonens nye anslag vil bli presentert 6. november.

Kvartalsveksten siden 1999, inklusive modellberegningene for 3. kvartal 2006-1. kvartal 2007, vises i følgende figur:

  

2 Langsiktige beregninger
Europakommisjonen presenterte 12. ds. en rapport om den langsiktige bærekraften i EUs offentlige finanser i lys av aldrende befolkning. Beregningene går frem til 2050.

Beregningene viser at de offentlige utgiftene til pensjoner, helsevesen og eldrepleie øker med 4,5 pst. av BNP fra 2004 til 2050 for EU samlet ved uendret politikk. Lavere utgifter til utdanning og arbeidsledighetstrygd virker i motsatt retning slik at nettoøkningen er 3,4 pst. av BNP. Euroområdets nettoøkning svarer til 3,8 pst. av BNP.

Uten reformer eller omlegging av finanspolitikken vil den offentlige gjelden øke fra dagens 63 pst. til 200 pst. av BNP i 2050. Dersom den reviderte Stabilitetspaktens mellomlangsiktige mål om balanse eller overskudd for land med høy gjeld og lavt vekstpotensiale/balanse eller mindre overskudd for land med lav gjeld og høyt vekstpotensiale realisertes innen 2010, vil gjelden ikke øke til mer enn 80 pst. av BNP. Fremskrivningene viser også at større økning i sysselsettingsgraden enn lagt til grunn, vil bidra markert til den finanspolitiske holdbarheten.

På grunnlag av dagens situasjon og fremskrivningene av budsjettkonsekvensene av ”eldrebølgen” er landene delt i tre grupper etter risiko knyttet til den langsiktige holdbarheten av de offentlige finansene:
 
Risikogruppe lav: Danmark, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Nederland, Østerrike og Polen
Risikogruppe middels: Belgia, Tyskland, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Malta, Slovakia og Storbritannia
Risikogruppe høy: Tsjekkia, Hellas, Kypros, Ungarn, Portugal og Slovenia
 
Den siste gruppen er kjennetegnet med meget stor stigning i de aldersrelaterte utgiftene. Her haster det med å gjennomføre reformer og konsolidering av budsjettene, særlig i Ungarn, Hellas og Portugal. 

Mellomgruppen består av land som har betydelig økning i aldersrelaterte utgifter og dermed behov for reformer (Irland, Luxembourg og Spania), mens de fleste av de øvrige i denne gruppen må konsolidere budsjettene på mellomlang sikt. Italia har i tillegg meget høy offentlig gjeld.

Også i lavrisikogruppen er det usikkerhetsmomenter mht. den langsiktige budsjettutviklingen.

Kommisjonen tilrår følgende trepunktsstrategi for å håndtere budsjettutfordringene:
• Sunne offentlige finanser og raskere nedbygging av gjeld.
• Øke arbeidsproduktiviteten og sysselsettingsfrekvensen, særlig blant kvinner og eldre. Det vises til at sysselsettingsfrekvensen har økt fra 62,4 pst. i 2000 til 63,8 pst. i 2005, mens målet i Lisboastrategien var 70 pst. i 2010.
• Reformer av pensjonssystemene, helsevesenet og i eldrepleien. 
 

ges/228/graf1.JPG" border="0" /> 

2 Langsiktige beregninger
Europakommisjonen presenterte 12. ds. en rapport om den langsiktige bærekraften i EUs offentlige finanser i lys av aldrende befolkning. Beregningene går frem til 2050.

Beregningene viser at de offentlige utgiftene til pensjoner, helsevesen og eldrepleie øker med 4,5 pst. av BNP fra 2004 til 2050 for EU samlet ved uendret politikk. Lavere utgifter til utdanning og arbeidsledighetstrygd virker i motsatt retning slik at nettoøkningen er 3,4 pst. av BNP. Euroområdets nettoøkning svarer til 3,8 pst. av BNP.

Uten reformer eller omlegging av finanspolitikken vil den offentlige gjelden øke fra dagens 63 pst. til 200 pst. av BNP i 2050. Dersom den reviderte Stabilitetspaktens mellomlangsiktige mål om balanse eller overskudd for land med høy gjeld og lavt vekstpotensiale/balanse eller mindre overskudd for land med lav gjeld og høyt vekstpotensiale realisertes innen 2010, vil gjelden ikke øke til mer enn 80 pst. av BNP. Fremskrivningene viser også at større økning i sysselsettingsgraden enn lagt til grunn, vil bidra markert til den finanspolitiske holdbarheten.

På grunnlag av dagens situasjon og fremskrivningene av budsjettkonsekvensene av ”eldrebølgen” er landene delt i tre grupper etter risiko knyttet til den langsiktige holdbarheten av de offentlige finansene:
 
Risikogruppe lav: Danmark, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Nederland, Østerrike og Polen
Risikogruppe middels: Belgia, Tyskland, Spania, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Malta, Slovakia og Storbritannia
Risikogruppe høy: Tsjekkia, Hellas, Kypros, Ungarn, Portugal og Slovenia
 
Den siste gruppen er kjennetegnet med meget stor stigning i de aldersrelaterte utgiftene. Her haster det med å gjennomføre reformer og konsolidering av budsjettene, særlig i Ungarn, Hellas og Portugal. 

Mellomgruppen består av land som har betydelig økning i aldersrelaterte utgifter og dermed behov for reformer (Irland, Luxembourg og Spania), mens de fleste av de øvrige i denne gruppen må konsolidere budsjettene på mellomlang sikt. Italia har i tillegg meget høy offentlig gjeld.

Også i lavrisikogruppen er det usikkerhetsmomenter mht. den langsiktige budsjettutviklingen.

Kommisjonen tilrår følgende trepunktsstrategi for å håndtere budsjettutfordringene:
• Sunne offentlige finanser og raskere nedbygging av gjeld.
• Øke arbeidsproduktiviteten og sysselsettingsfrekvensen, særlig blant kvinner og eldre. Det vises til at sysselsettingsfrekvensen har økt fra 62,4 pst. i 2000 til 63,8 pst. i 2005, mens målet i Lisboastrategien var 70 pst. i 2010.
• Reformer av pensjonssystemene, helsevesenet og i eldrepleien.