Historisk arkiv

Betydlige kutt i fiskekvoter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

EUs fiskeriministere vedtok denne uken enstemmig store reduksjoner i enkelte kvoter for dyphavsarter. Også på bestander som er relevante også for Norge og norske fiskere ble det stort sett vedtatt betydelige kutt i kvoter. Rådet hadde også et enstemmig vedtak om innføring av elektronisk registrering, rapportering og overvåking av fiskeriaktivitet. Det skriver fiskeriråd Paul Oma i en rapport.


Følgende vedtak ble fattet i forbindelse med fiskeriminister-rådsmøtet i Brussel 20.-21. november 2006:
 
  Enstemmig vedtak om store reduksjoner i enkelte kvoter for dyphavsarter
•  Enstemmig vedtak om innføring av elektronisk registering, rapportering og overvåking av fiskeriaktivitet
•  Tenkiske reguleringer i Middelhavet vedtatt med kvalifisert flertall
 
I tillegg ble følgende tema diskutert mellom EUs fiskeriministere:
 
•  Forenkling av EUs felles fiskeripolitikk (CFP)
•  Maksimum bærekraftig utbytte (MSY)
•  Biodiversitet
•  Status i fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU
 
På pressekonferansen ble vedtakene fra ministerrådet fremstilt som store fremskritt av Presidentskapet, ved den finske fiskeri- og landbruksministeren Juha Korkeaoja, og Europakommisjonen, ved kommissær Joe Borg. Det at man oppnådde enstemmighet om alle sakene med unntak av tekniske reguleringer i Middelhavet (Frankrike avstod fra å stemme) var man tydelig fornøyd med.
 
Dyphavsarter
Resultatet for dyphavsartene er at det ble vedtatt betydelige kutt i kvotene for enkelte arter, men at man for andre arter vedtok videreføring av kvotene fra 2005-2006. Videreføring av kvotene for 2005-2006 gjelder i stor grad dyphavsarter i de sørligste farvannene, fra Biscaya og sørover til Azorene. På bestander som er relevante også for Norge og norske fiskere, ble det stort sett vedtatt betydelige kutt. Et unntak er skjellbrosme som Norge har fisket en del av de siste årene. Kvotene for skjellbrosme ble videreført til tross for at Kommisjonen hadde foreslått over 20 % reduksjon. De endelige kvotene for brosme vil ikke bli vedtatt før på Ministerrådsmøtet i desember. I utgangspunktet hadde Kommisjonen foreslått ca. 50 % reduksjon i kvotene for brosme, men dette ble forkastet av medlemslandene. En vil være avhengige av forhandlingsresultatet med Norge for å fastsette en TAC. Lange blir ikke behandlet som en dyphavsart i EU, og kvotene for lange vil bli vedtatt på desembermøtet.
 
For blålange i alle områdene vedtok Rådet å redusere kvotene med 20 % i 2007 og ytterligere 20 % i 2008. Kommisjonen hadde foreslått 33 % reduksjon i 2007 og 33 % ytterligere reduksjon i 2008. For diverse dyphavshaiarter ble kvotene redusert med opp til 63 % i 2007 og ytterligere 33 % i 2008. Det innføres forbud mot direkte fiske av diverse dyphavshaiarter. For orange roughy er kvotene redusert med mer enn 80 % i 2007, og ytterligere over 30 % i 2008.
 
Kvotene for skolest i områdene vest for de britiske øyene er redusert med 12,5 % i 2007-2008 sammenlignet med 2005-2006. Dette er i overensstemmelse med Kommisjonens forslag. I Skagerrak er kvoten vedtatt til 1.060 tonn i 2007 og 1.000 tonn i 2008. Kvoten omfatter hele Skagerrak, også Norges økonomiske sone. I andre områder, inkl. grønlandsk fiskerisone, er kvotene redusert med 15 %. Kommisjonen hadde her foreslått betydelig større reduksjoner.
 
Elektronisk rapportering
Vedtaket om elektronisk rapportering ville i følge Kommisjonen og Presidentskapet være et sentralt redskap i kampen mot IUU-fiske. For fartøy over 24 meter har en vedtatt at de skal registrere og sende data elektronisk innen 24 måneder etter at implementeringsreglene er vedtatt. Fartøy over 15 meter vil bli gitt 42 måneders frist til å implementere elektronisk registrering og rapportering av fangstdata. Implementeringsreglene/gjennomføringsreglene er ikke enda. Det vil skje gjennom et kommisjonsforslag som drøftes i forvaltningskomiteen.
 
Fra 1. januar 2009 skal alle medlemsland sørge for at fiskerikontrollsentrene (FMC) skal være i stand til å benytte satellittfotografier (VDS) for å sammenligne tradisjonell satellittsporing av fiskefartøy med satellittbilder for å avsløre tilstedeværelsen av ulovlige fiskefartøy.
 
 
Middelhavet
Dette er "første generasjons" tekniske tiltak. Vedtaket innebærer økt maskevidde i trål, minimum 40 mm firkantmasker eller 50 mm diamantmasker. Det blir innført et generelt trålforbud innenfor 1,5 nautiske mil fra kysten. Disse reglene trer i kraft 1. juli 2008. Fra 1. januar 2008 vil det bli innført begrensninger for bruk av snurpenot mht. kystnære områder (minimum 300 meter fra kysten) og grunnere farvann enn 50 meter.
 
Det blir også innført nytt regelverk mht. redskapsmengde og for permanent stengte områder. En legger også et grunnlag for at en i fremtiden vil kunne innføre forvaltningsplaner og innsatsreguleringer i Middelhavet.
 
Rådet delegerer i enkelte tilfeller reguleringsmyndigheten til medlemslandene når det gjelder territorialfarvannet.
 
Diskusjonstemaene:
 
MSY:
Rådet var enige om at Kommisjonens bakgrunnsdokumentasjon var et godt utgangspunkt for den videre debatten vedrørende MSY. Et av målene her er at alle fiskebestandene skal forvaltes i forhold til MSY innen 2015.
 
Forenkling av CFP:
Rådet tok til etteretning Kommisjonens statusrapport om forenkling av den felles fiskeripolitikken (CFP). Statusrapporten må sees i sammenheng med handlingsplanen for forenkling og forbedring av CFP i perioden 2006-2008. Handlingsplanen ble vedtatt i 2005.
 
Biodiversitet:
Diskusjonen omhandlet en kommunikasjon (som fungerer som en handlingsplan) fra Kommisjonen som ble vedtatt i mai 2006, hvor målet er å stanse tilbakegangen i biodiversitet i EU innen 2010. Presidentskapet hadde stilt ministrene et spørsmål om hvorvidt kommunikasjonen anga rett retning i arbeidet og om hvorvidt det var mulig med en effektiv implementering av målsetningene fra Johannesburg konferansen i 2002.
 
Alle delegasjoner støttet opp om målsettingene, og det uttrykt støtte til Kommisjonens initiativ.
 
Kvoteforhandlingene Norge-EU
Kommissæren ga ministrene en orientering om status i forhandlingene. Det ble ikke noen konkret diskusjon på dette punktet.
 
•  Her finner en Rådets pressemelding fra Ministerrådsmøtet. Den inneholder blant annet tabeller over kvotene på dyphavsartene. Jeg er informert at det er en feil at brosme er med i tabellene. Den bestanden ble vedtatt behandlet på desembermøtet.
 

EUs fiskeriministere vedtok denne uken enstemmig store reduksjoner i enkelte kvoter for dyphavsarter. Også på bestander som er relevante også for Norge og norske fiskere ble det stort sett vedtatt betydelige kutt i kvoter. Rådet hadde også et enstemmig vedtak om innføring av elektronisk registrering, rapportering og overvåking av fiskeriaktivitet. Det skriver fiskeriråd Paul Oma i en rapport.


Følgende vedtak ble fattet i forbindelse med fiskeriminister-rådsmøtet i Brussel 20.-21. november 2006:
 
  Enstemmig vedtak om store reduksjoner i enkelte kvoter for dyphavsarter
•  Enstemmig vedtak om innføring av elektronisk registering, rapportering og overvåking av fiskeriaktivitet
•  Tenkiske reguleringer i Middelhavet vedtatt med kvalifisert flertall
 
I tillegg ble følgende tema diskutert mellom EUs fiskeriministere:
 
•  Forenkling av EUs felles fiskeripolitikk (CFP)
•  Maksimum bærekraftig utbytte (MSY)
•  Biodiversitet
•  Status i fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU
 
På pressekonferansen ble vedtakene fra ministerrådet fremstilt som store fremskritt av Presidentskapet, ved den finske fiskeri- og landbruksministeren Juha Korkeaoja, og Europakommisjonen, ved kommissær Joe Borg. Det at man oppnådde enstemmighet om alle sakene med unntak av tekniske reguleringer i Middelhavet (Frankrike avstod fra å stemme) var man tydelig fornøyd med.
 
Dyphavsarter
Resultatet for dyphavsartene er at det ble vedtatt betydelige kutt i kvotene for enkelte arter, men at man for andre arter vedtok videreføring av kvotene fra 2005-2006. Videreføring av kvotene for 2005-2006 gjelder i stor grad dyphavsarter i de sørligste farvannene, fra Biscaya og sørover til Azorene. På bestander som er relevante også for Norge og norske fiskere, ble det stort sett vedtatt betydelige kutt. Et unntak er skjellbrosme som Norge har fisket en del av de siste årene. Kvotene for skjellbrosme ble videreført til tross for at Kommisjonen hadde foreslått over 20 % reduksjon. De endelige kvotene for brosme vil ikke bli vedtatt før på Ministerrådsmøtet i desember. I utgangspunktet hadde Kommisjonen foreslått ca. 50 % reduksjon i kvotene for brosme, men dette ble forkastet av medlemslandene. En vil være avhengige av forhandlingsresultatet med Norge for å fastsette en TAC. Lange blir ikke behandlet som en dyphavsart i EU, og kvotene for lange vil bli vedtatt på desembermøtet.
 
For blålange i alle områdene vedtok Rådet å redusere kvotene med 20 % i 2007 og ytterligere 20 % i 2008. Kommisjonen hadde foreslått 33 % reduksjon i 2007 og 33 % ytterligere reduksjon i 2008. For diverse dyphavshaiarter ble kvotene redusert med opp til 63 % i 2007 og ytterligere 33 % i 2008. Det innføres forbud mot direkte fiske av diverse dyphavshaiarter. For orange roughy er kvotene redusert med mer enn 80 % i 2007, og ytterligere over 30 % i 2008.
 
Kvotene for skolest i områdene vest for de britiske øyene er redusert med 12,5 % i 2007-2008 sammenlignet med 2005-2006. Dette er i overensstemmelse med Kommisjonens forslag. I Skagerrak er kvoten vedtatt til 1.060 tonn i 2007 og 1.000 tonn i 2008. Kvoten omfatter hele Skagerrak, også Norges økonomiske sone. I andre områder, inkl. grønlandsk fiskerisone, er kvotene redusert med 15 %. Kommisjonen hadde her foreslått betydelig større reduksjoner.
 
Elektronisk rapportering
Vedtaket om elektronisk rapportering ville i følge Kommisjonen og Presidentskapet være et sentralt redskap i kampen mot IUU-fiske. For fartøy over 24 meter har en vedtatt at de skal registrere og sende data elektronisk innen 24 måneder etter at implementeringsreglene er vedtatt. Fartøy over 15 meter vil bli gitt 42 måneders frist til å implementere elektronisk registrering og rapportering av fangstdata. Implementeringsreglene/gjennomføringsreglene er ikke enda. Det vil skje gjennom et kommisjonsforslag som drøftes i forvaltningskomiteen.
 
Fra 1. januar 2009 skal alle medlemsland sørge for at fiskerikontrollsentrene (FMC) skal være i stand til å benytte satellittfotografier (VDS) for å sammenligne tradisjonell satellittsporing av fiskefartøy med satellittbilder for å avsløre tilstedeværelsen av ulovlige fiskefartøy.
 
 
Middelhavet
Dette er "første generasjons" tekniske tiltak. Vedtaket innebærer økt maskevidde i trål, minimum 40 mm firkantmasker eller 50 mm diamantmasker. Det blir innført et generelt trålforbud innenfor 1,5 nautiske mil fra kysten. Disse reglene trer i kraft 1. juli 2008. Fra 1. januar 2008 vil det bli innført begrensninger for bruk av snurpenot mht. kystnære områder (minimum 300 meter fra kysten) og grunnere farvann enn 50 meter.
 
Det blir også innført nytt regelverk mht. redskapsmengde og for permanent stengte områder. En legger også et grunnlag for at en i fremtiden vil kunne innføre forvaltningsplaner og innsatsreguleringer i Middelhavet.
 
Rådet delegerer i enkelte tilfeller reguleringsmyndigheten til medlemslandene når det gjelder territorialfarvannet.
 
Diskusjonstemaene:
 
MSY:
Rådet var enige om at Kommisjonens bakgrunnsdokumentasjon var et godt utgangspunkt for den videre debatten vedrørende MSY. Et av målene her er at alle fiskebestandene skal forvaltes i forhold til MSY innen 2015.
 
Forenkling av CFP:
Rådet tok til etteretning Kommisjonens statusrapport om forenkling av den felles fiskeripolitikken (CFP). Statusrapporten må sees i sammenheng med handlingsplanen for forenkling og forbedring av CFP i perioden 2006-2008. Handlingsplanen ble vedtatt i 2005.
 
Biodiversitet:
Diskusjonen omhandlet en kommunikasjon (som fungerer som en handlingsplan) fra Kommisjonen som ble vedtatt i mai 2006, hvor målet er å stanse tilbakegangen i biodiversitet i EU innen 2010. Presidentskapet hadde stilt ministrene et spørsmål om hvorvidt kommunikasjonen anga rett retning i arbeidet og om hvorvidt det var mulig med en effektiv implementering av målsetningene fra Johannesburg konferansen i 2002.
 
Alle delegasjoner støttet opp om målsettingene, og det uttrykt støtte til Kommisjonens initiativ.
 
Kvoteforhandlingene Norge-EU
Kommissæren ga ministrene en orientering om status i forhandlingene. Det ble ikke noen konkret diskusjon på dette punktet.
 
•  Her finner en Rådets pressemelding fra Ministerrådsmøtet. Den inneholder blant annet tabeller over kvotene på dyphavsartene. Jeg er informert at det er en feil at brosme er med i tabellene. Den bestanden ble vedtatt behandlet på desembermøtet.