Historisk arkiv

Hovedpunkter på EUs energiagenda 1. halvår

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Energi har vært høyt på dagsorden i alle EUs institusjoner i 1. halvår 2008. Ved inngangen til 2008 var energimarkedspakken, som Kommisjonen la frem i september 2007, under behandling i Rådet og Parlamentet. Det er tredje pakken med lovgivning for å liberalisere energimarkedene i EU og er en omfattende pakke med to direktiv (elektrisitet og gass) og tre forordninger. Energiministrene nådde et overordnet kompromiss om pakken i juni, skriver energiråd Marit Engebretsen. 


Kommisjonen la frem Energi- og klimapakken også kalt Barroso-pakken i januar. Dette er den mest ambisiøse energi- og klimapakke som Kommisjonen noensinne har lagt frem og følger opp målene fra Rådets konklusjoner av mars 2007; 20,20,20 innen 2020 - 20% reduksjon i EUs klimagassutslipp innen 2020 sett i forhold til 1990 nivå, 20% fornybar energi i energimiksen innen 2020 og 20% energieffektivisering innen 2020. Målet er å gjøre seg mindre avhengig av importert fossilt brensel og satse på en mer bærekraftig energiproduksjon. Pakken er blitt godt mottatt av medlemslandene. Potensiell karbonlekkasje fra energiintensiv industri i EU har blitt lovet ivaretatt av Kommisjonen. Kommisjonen avventer imidlertid resultatet av forhandlingene i København 2009 før den eventuelt fremmer forslag på dette området. Parlamentet oppnevnte raskt saksordførere for de tre direktivene i pakken; revidering av kvotehandelssystemet etter 2012 etc., fornybardirektivet og CO2-lagringsdirektivet og har hatt en rask fremdrift i arbeidet. Det franske formannskapet har som mål å komme til enighet om denne pakken i løpet av 2008. EU ønsker å beholde lederrollen i forhandlingene om en internasjonal klimaavtale og må derfor ha en posisjon når Klimakonferansen i Poznan går av stabelen i desember 2008. I tillegg er det viktig  å komme raskt til enighet pga. valget til EU Parlamentet i juni 2009.  Lite er forventet å ville skje i Parlamentet etter mars 2009 og inntil et nytt Parlament er på plass i september.

Energirådsmøtene vil finne sted 10. oktober (Luxembourg) og 8. desember.     

Energimarkedspakken
Europakommisjonen la frem energimarkedspakken 19. september 2007. Spørsmålet om et eiermessig skille mellom produksjon og transmisjon (ownership unbundling) som Kommisjonen har foreslått har i stor grad overskygget andre forslag i pakken. Det gikk veldig lenge fra Kommisjonen la frem Energimarkedspakken til motstanderne av Kommisjonens forslag fremmet sitt alternativ som de kalte ”efficient and effective” unbundling. Dette skjedde i slutten av januar 2008. Dette var en måned før energirådsmøtet i februar, hvilket ble for kort til en reell behandling av forslaget på dette møtet. Energirådet kom til enighet i juni om ”the third way”. Kompromisset ligger nær opp til det tysk/franske forslaget som ble fremmet i januar der de vertikalt integrerte selskapene kan få beholde eierskapet i produksjon og transmisjon på tvers av Kommisjonens opprinnelige prefererte forslag. Det foreslås imidlertid opprettet en Independent Transmission Operator (ITO) som skal være ansvarlig for den administrative ledelse og daglige drift av nettet. Energiministrene ble enige om at systemet skal revurderes etter to år.

28. februar – samme dag som energirådsmøtet – annonserte Kommisjonen v/ DG COMP at den var kommet til enighet med E.ON om at selskapet skal selge transmisjonsnettet samt noe produksjonskapasitet i elektrisitetssektoren. Vattenfall som sammen med E.ON er to av fire store aktører i elektrisitetsmarkedet i Tyskland, har nylig annonsert at det vil selge transmisjonsnettet i Tyskland for å skape større konkurranse i markedet etter press fra EU. 

Parlamentet har hatt en første avstemning over direktivene og forordningene i juni og juli. I avstemningen om elektrisitetsdirektivet får Kommisjonen full støtte for et eiermessig skille mellom produksjon og transmisjon (ownership unbundling), men i avstemmingen om gassdirektivet går Parlamentet inn for to alternativ; et eiermessig skille mellom produksjon og transmisjon og et alternativ som ligger opp mot Energirådets konklusjon om enn ikke identisk. Både medlemslandene og Parlament går inn for styrking av den nasjonale regulatoren, opprettelse av et Regulatorbyrå på EU nivå (ACER) og et styrket og formalisert TSO-samarbeide (ENTSO).

I slutten av juni opplyste 36 ledere i Transmission System Operator Companies at de er blitt enige om å opprette (declaration of intent) et European Network of Transmission System Network Operators for Electricity (ENTSO-E) innen utgangen av 2008.

Det er uklart om det kan komme til enighet om energimarkedspakken i 2. halvår 2008. Det franske formannskapet prioriterer energi- og klimapakken, men har også energimarkedspakken på agendaen. Hvis det ikke blir enighet om denne pakken i løpet av 2008, kan denne saken bli liggende til over valget til nytt Parlament og ny Kommisjon i 2009, hvilket kan bety en utsettelse på flere år.

Energi- og klimapakken
Energi- og klimapakken er en omfattende pakke, men hvor de tre direktivene i pakken;
 
• et direktiv for fremme av fornybar energi
• et direktiv for revidering av kvotehandelssystem etter 2012 etc.
• et direktiv for lagring av CO2
har fått størst oppmerksomhet. I tillegg omfattet pakken en meddelelse om CCS demonstrasjonsprosjekter, EUs retningslinjer for statsstøtte til miljøprosjekter, klimagassreduksjoner fra industri som ikke er omfattet av kvotehandelsdirektivet og en meddelelse om medlemslandenes energieffektiviseringsplaner.
 
Fornybardirektivet
Direktivet omfatter sektorene elektrisitet, varme og kjøling og transport. I transportsektoren er det lagt til grunn at fornybarandelen skal være 10% i 2020. Kommisjonen hadde omfattende diskusjoner med medlemsland om hvordan fornybarmålet på 20% på EU-nivå skulle overføres til nasjonale mål før direktivet ble lagt frem. EUs andel fornybar energi er 8,5% i 2005. EU legger til grunn at hvert medlemsland skal øke sin andel fornybar energi med 11,5 % hvorav halvparten av denne økningen skal justeres avhengig av bruttonasjonal produktet (dvs. de rike land må øke mer).  Dessuten skal medlemslandene krediteres med en tredjedel av den økte fornybarandelen i perioden 2001-2005. Det er også lagt et tak på 50% på medlemslandenes fornybarandel (ikke i direktivet). De nasjonale målene er bindende og medlemslandene skal legge frem nasjonale planer innen 31. mars 2010 om hvordan de nasjonale mål skal kunne gjennomføres. Arbeidsgruppen i Rådet har utsatt diskusjonen om nasjonale mål til etter at de andre spørsmålene har funnet sin løsning.

I tillegg til spørsmålet om nasjonale mål er det Kommisjonens forslag til opprinnelsesgarantier og bærekraftskriteriene for biodrivstoff som har fått størst oppmerksomhet blant forslagene. Arbeidsgruppen under Rådet har i sitt arbeid lagt til side Kommisjonens forslag til opprinnelsesgarantier. Det samme har skjedd under parlamentets arbeid med fornybardirektivet.
 
Både Parlamentet og Rådet nedsatte arbeidsgrupper som skulle se på bærekraftskriteriene for biodrivstoff. Parlamentets arbeidsgruppe har gått inn for å redusere andelen fornybar energi i transportsektoren til 4% innen 2015 mot Kommisjonens foreslåtte 10% innen 2020. I tillegg foreslo arbeidsgruppen å skjerpe kravene om klimagass utslippsbesparelser fra 35% (i forhold til fossilt brensel) som Kommisjonen foreslo til 50%. I 2015 anbefales det at målene vurderes samt eventuelt å øke fornybarandelen i transportsektoren til 8-10% i 2020. En arbeidsgruppe under det slovenske formannskapet som også har sett på bærekraftskriteriene, har nå overlatt arbeidet til COREPER1-ambassadørene.
 
CCS direktivet
Saksordfører for CO2-direktivet i Parlamentet Chris Davis, De Liberale, har også hatt en rask fremdrift i behandlingen av direktivet. Han har imidlertid også brukt tid på å spre kunnskap om CCS ved å arrangere work-shops. Det er fremdeles slik at det er skepsis til utvikling av CCS-teknologi i Parlamentet fordi den anses som kostbar, og kan gå på bekostning av ressurser som skulle anvendes på fornybar energi og energieffektivisering og det stilles spørsmål til sikkerheten ved lagring.

Det store spørsmålet knyttet til CCS nå, er hvordan CCS skal finansieres. Dette er Parlamentet opptatt av og selvsagt industrien. Saksordførerne for ETS-direktivet Avril Doyle, De Konservative, CO2-direktivet, Chris Davis, samt Linda McAvan, Sosialistene, har lagt frem et forslag i ETS-direktivet om at inntil 500 millioner kvoter settes av til CCS-demonstrasjonsprosjekter; ”Up to a maximum of 500 million allowances in the new entrants reserve shall be awarded to large –scale commercial demonstration projects that are undertaking the capture and geological storage of carbon dioxide in the territory of the EU or in developing countries…..”.

Parlamentet har nå også oppnevnt en saksordfører for CCS-meddelelsen fra Kommisjonen. Saksansvarlig er Christian Ehler, De Konservative. Meddelelsen har stått på agendaen til energikomiteen flere ganger, men blitt utsatt. Det har kun vært en diskusjon om Ehlers rapport og hans primære oppmerksomhet har vært finansiering av CCS. Han foreslår bl.a. finansiering via RSFF (Risk Sharing Finance Facility) under 7. rammeprogram for forskning.

Det er planlagt kun en avstemming om direktivene i energi- og klimapakken i Parlamentet. Energikomiteen (ansvarlig komité) planlegger å stemme over Fornybardirektivet 16. oktober. Miljøkomiteen (ansvarlig komité) planlegger å stemme over CO2 lagringsdirektivet 25. september. Avstemming i Plenum antas å skje i oktober eller november.

Strategic Energy Technology Plan (SET-Plan)
Meddelelsen fra Kommisjonen fremmer lavkarbonteknologier. EUs energiministre sluttet seg til Kommisjonens meddelelse Strategic Energy Technology Plan av november i energirådsmøtet 28. februar. Istedenfor å gjenta de av Kommisjonens prioriterte industri initiativ (vind, sol, bio, CCS, elektrisitetsnettet og nuclear fission) åpner energirådet også for andre initiativ. Marine energy, lagring av energi og energieffektivisering nevnes spesielt og Kommisjonen oppfordres til å vurdere potensialet innenfor disse sektorer. Det Europeiske Råd uttrykte i mars sin støtte til planen og til ”sustanined investment in research and development….of new technologies in energy”.

Parlamentet har også behandlet SET-Planen. Resolusjonen gir full støtte til de foreslåtte industriinitiativene og er spesielt støttende til utvikling av CCS-teknologi. Kommisjonen oppfordres av Parlamentet til snarlig å legge frem forslag til finansiering til teknologiutvikling. Energikomiteen stemte over rapporten i juni og det var stor oppslutning om rapporten. Parlamentet stemte over rapporten i juli og vedtok denne med stort flertall.

Andre saker på agendaen
• Carbon Capture and Storage – ESAs behandling av Mongstad Test Centre
• Energy Community
• Uformell Energiarbeidsgruppe EU – EFTA og Energiarbeidsgruppen EFTA 
• EU - Norge Energidialog