Helse- og matpolitiske utviklingstrekk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Nyhet | Dato: 16.10.2008 | Sist oppdatert: 28.06.2012

EU-delegasjonens råd for helse- og mattrygghet, Hilde Caroline Sundrehagen, oppsummerer helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet juni-oktober 2008.

1. Tverrgående saker

EUs formannskap
Europaparlamentet
Lisboa-traktaten
Revisjon av regelverket for det indre marked
Migrasjonspolitikk
EFTAs overvåkningsorgan ESA
EØS-forhandlingene
EØS-finansieringsordningene

2. Helsepolitiske saker

EUs helsestrategi
Helseprogrammet (2008-2013)
"Pasientenes Europa"
Pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester
Trygdeforordningen
Sosiale tjenester av allmenn interesse (SSGI)
eHelse
Pasientsikkerhet
Helsepersonell
Psykisk helse
Legemidler
Medisinsk utstyr
Organdonasjon og -transplantasjon
Utviklingstrekk på tobakksområdet
Alkoholstrategien
Narkotika
Høynivågruppen for atomsikkerhet og avfallsbehandling
Helse og miljø
Helse og utvikling

3. Mattrygghet

Omstrukturering av EØS-avtalens mat- og veterinærbestemmelser
EUs matlov
GMO og "ny mat"
Matinformasjonsforordningen
Hygiene- og kontrollforordningene
Regelverket for næringsmiddelforbedrende stoffer vedtatt
Forordning om nærings- og helsepåstander på produkter
Revisjon av kosmetikkdirektivet
Forenkling av regelverket for plantevernmidler
Kloning
Vann
Gjennomføring av hvitboken om ernæring, overvekt og fysisk aktivitet

1. Tverrgående saker

1.1 EUs formannskap

Et nytt ”trio-formannskap” startet 1. juli i år. Frankrike, som overtok stafettpinnen 1. juli, etterfølges av Tsjekkia ved årsskiftet, for så å bli avløst av Sverige 1. juli 2009. Spania, Belgia og Ungarn, som vil ta over i perioden 2010-2011, har allerede startet arbeidet med sitt fellesprogram. Rent foreløpig er det sagt at de tre vil fokusere på fortsatt gjennomføring av Lisboastrategien med en ny giv (med spesiell vekt på sosialpolitikk, utdanning og forskning) som skal lanseres mars 2011 og klima/energi (gjennomføring av konklusjonene fra København-konferansen i desember 2009).

Det franske formannskapet
Den franske EU-formannskapet konsentrerer seg i hovedsak om helsearbeidet på tre felt: Alzheimer og aldersrelaterte sykdommer, styrke pasientsikkerhet og kvalitet på helsetjenester, og Europa i forhold til helse og pasientmobiltet. Det vises for øvrig til tidligere innberetninger om formannskapene.

Uformelt helseministermøte
Franskmennene inviterte til uformelt helseministermøte i Angers 8-9. september. Statssekretær Rigmor Aasrud representerte Norge på møtet. Hovedtemaet for ministermøtet denne gang var helsetrusler, med spesielt fokus på smittsomme sykdommer, herunder hvordan man kan bedre koordinering og samarbeidet på EU-nivå for å oppnå mer effektive overvåkingsmekanismer. Dette fungerte bla som en oppfølging på politisk nivå av seminaret "Eurogrippe" ("Euroinfluensa") som fant sted samme sted fra 3.-5. september.

Helseminister Bachelot la videre opp til at ministrene skulle "simulere" et pandemivarsel- ikke som tekniske eksperter, men lagt opp som en diskusjon omkring hvilke politiske spørsmål ministrene i en slik situasjon ville måtte ta stilling til. Dette viste seg å fungere bra og noen felles konklusjoner og oppfølgingspunkter ble trukket ut fra dette Bla. hersker det full enighet om at det er behov for å sikre helseberedskapskomiteen en bedre juridisk forankring, slik at det blir en konsultativ komité på linje med andre. Komiteen bør møte mer regelmessig, og gis et klarere mandat som er bedre koordinert med EDCD (det europeiske smittevernbyrået) og WHOs arbeid.

Dette vil bli fulgt opp under helseministermøtet i desember senere i år. For øvrig diskuterte helseministrene (under to lukkede lunsjer) samhandling mellom WHO og EU samt Kommisjonens direktivforslag om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester.

Formannskapsprioriteringer på matområdet
I forkant av formannskapet møtte LMD, HOD og Mattilsynet sammen det franske Landbruksdepartementet for å få en orientering om franskmennenes prioriteringer på matområdet. Status, posisjoner og kommende prosesser vedrørende dyrehelse- og dyrevelferd, GMO og matinformasjonsforordningen sto på dagsorden. Vertskapet var godt forberedt og ga en grundig presentasjon av franske prioriteringer på området, - noe som ga grunnlag for en god dialog.

1.2 Europaparlamentet
I juni 2009 er det valg til Europaparlamentet (EP). Det betyr at fra 1. april vil EP effektivt være oppløst pga. valgkamp. Alle pågående saker bør dermed være løst innen den tid slik at de kommende månedene vil bli ekstra hektiske. Den nåværende Kommisjon sitter til 1. november 2009, men nye kommissærer skal utpekes til våren og skal ”grilles” og godkjennes av det nye Parlamentet med start i august. Dette innebærer at det er mange saker som skal løses innenfor den korte tiden som gjenstår i denne perioden 2004-09.

1.3 Lisboa-traktaten
Europaparlamentets konstitusjonskomité debatterte tirsdag 6. oktober status og veien videre for Lisboatraktaten. Det er stor enighet mellom den irske regjeringen og Kommisjonen om å jobbe sammen for å finne en løsning for veien videre. Dette er både et internt irsk problem og et problem for EU. Dette støttes også av Europaparlamentet.
Irland advarer sterkt mot å bli presset av EU i forhold til videre fremdrift, de vil selv bestemme farten, og man tviler på at en løsning før valget til nytt EP og Kommisjon kan forventes. Både ny folkeavstemning og muligheten for parlamentarisk behandling vurderes. På toppmøtet 15. og 16. oktober legges det frem et forslag til politisk erklæring om bedre kommunikasjon mellom EU og borgerne. Under toppmøtet i desember legger Irland frem konkrete forslag til løsning. Innen denne tid vil Irland kunne identifisere klarere hvilke spørsmål som må vurderes, og tidsaspektet for det videre arbeidet for å sikre at Irland fortsatt skal være fullt ut integrert i EU. De kommende ukene og månedene vil derfor være særdeles viktige for Irland - og EU.

Ønsket om å beholde en irsk kommissær var et viktig spørsmål i debatten om Lisboa-traktaten i Irland. Dersom traktaten ikke trer i kraft før oktober 2009, vil ny Kommisjon måtte oppnevnes på grunnlag av Nice-traktaten. De institusjonelle bestemmelsene i Nice forutsetter at landene mister retten til egen kommissær fra 2009. Antallet kommissærer reduseres til 2/3 av antallet medlemsland. I det kompromisset som ble fremforhandlet på toppmøtet i fjor, vil Kommisjonen fortsette med en kommissær fra hvert medlemsland frem til 2014, og deretter vil antallet reduseres dersom Rådet ikke beslutter noe annet.

1.4 Revisjon – Indre marked
Kommissær Verheugen skal gi en gjennomgang og status for arbeidet med Better regulation basert på den meddelelse Kommisjonen ga 30.januar i år. Arbeidet er godt i gang, bl.a. med å måle de administrative kostnader som forventes ferdig senere i høst. Dessuten har over halvparten av medlemslandene nå fastsatt sine egne mål. Men mye arbeid gjenstår for å nå 25 % - målet. Han vil nok, igjen, oppfordre både Rådet og Europaparlamentet til å prioritere dette sterkere, ikke minst gjennom konsekvens- analysene av lovgivningen.

1.5 Migrasjonspolitikk – ”Blue card”
På møtet i Rådet for justis- og innenrikssaker i september støttet EUs innenriksministre opp om direktivforslaget (fra november 2007) om Blue Card. Blue Card skal være et virkemiddel i kampen om å tiltrekke høyt kvalifisert arbeidskraft til EU. Tall viser at ikke-europeisk høyt kvalifisert arbeidskraft kun utgjør 1,7 prosent av de sysselsatte i Europa. I land som EU konkurrerer med, er andelen mye høyere.

EU vil trenge mer høyt kvalifisert arbeidskraft i tiden som kommer, men klarer ikke å tiltrekke seg denne typen arbeidskraft fra 3. land sammenlignet med f.eks. 10 % høyt kvalifiserte 3. landsborgere i Australia, over 7 % i Canada og over 3 % i USA. De demografiske trendene i EU samt behovet for å øke konkurranseevnen og den økonomiske veksten, gjør at EU må bli mer attraktivt som arbeidsmarked for høyt kvalifisert arbeidskraft, slo Kommisjonspresident Barroso fast ved lanseringen av forslagene.

De to foreslåtte ordningene - populært kalt blue card etter modell av USAs green card ordning (arbeidstillatelse for utlendinger) - skal gjøre det lettere og mer attraktivt å ta jobb i EU. 10 EU-land har allerede bilaterale ordninger med 3. land om rekruttering av 3. landsborgere, og flere land har lignende ordninger til utredning. Direktivet gjelder bare for høyt kvalifiserte arbeidstakere fra alle land utenfor EU/EØS.

Den 25. september ble EUs justisministre enige om et noe utvannet direktiv. På møtet ble det uttrykt støtte fra alle medlemslandene til “blue card” direktivet. Det har tidligere vært vanskelig å enes om definisjonen på ”høyt kvalifisert” arbeidstaker. Dette ser nå ut til å gå mot at søkere må tjene 1,5 ganger gjennomsnittslønnen i landet de ønsker å arbeide i, samt inneha nødvendige kvalifikasjoner eller fem års erfaring. Et ”blue card” gir rett til innreise og opphold for arbeidstaker med familie, og tilgang til arbeidsmarkedet i gjeldende sektor. Et ”blue card” gir også tilgang til en rekke velferdsordninger i medlemslandene. Forslaget har også som formål å lette mobiliteten innenfor EU.

Man er imidlertid gått bort fra det opprinnelige ambisiøse forslaget hvor en arbeidstaker opptjener rett til å arbeide i hele EU-området etter fem år. Dette vil nå være opp til hvert enkelt medlemsland, basert på egne begrensninger hvor mange tredjelandsborgere man ønsker å motta. Søknadsprosedyrer og status for de som innehar ”blue card” vil imidlertid være felles.”Blue card” direktivet er foreslått iverksatt i 2011.

1.6 ESA-saker
ESA, EFTAs overvåkningsorgan, la i begynnelsen av juli frem den siste resultattavlen for det indre marked for EØS-landene. Her går det fram at landene, med unntak av Island, er blitt flinkere til å gjennomføre EU-direktiver i den nasjonale lovgivningen innen fristen. I Norge blir 0,8 prosent av direktivene ikke gjennomført i tide, noe som er en kraftig forbedring siden forrige resultattavle for seks måneder siden. Landet er nå inne blant de ti beste. Norge er også godt innenfor det gjeldende kravet på 1,5 prosent og det framtidige kravet på 1,0 prosent.

1.7 EØS - forhandlingene
EØS-midlene ble opprettet ved EØS-utvidelsen i 2004 og skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i et utvidet Europa. Disse finansieringsordningene opphører 30. april 2009. Forhandlinger med Kommisjonen om fortsatte bidrag ble åpnet i slutte av september. Partene i forhandlingene er EU på den ene siden og EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge på den andre.

Norges forhandlingsdelegasjon blir ledet av den norske EU-ambassadøren, Oda Helen Sletnes. I delegasjonen er både Utenriksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet representert. Det er Europakommisjonen som har mandat til å forhandle på vegne av EU, nærmere bestemt DG RELEX.

Det forhandles parallelt om to hovedspørsmål: a) innretning, prioriterte sektorer og nivå på våre fremtidige bidrag til økonomisk og sosial utjevning i de minst velstående landene i EU og b) markedsadgang for norsk fisk og fiskeprodukter. Gjennom EFTAs frihandelsavtaler hadde Norge frihandel med fisk med de landene som ble medlemmer av EU i 2004 og 2007. Derfor fikk Norge nye tollkvoter for viktige produkter av makrell, sild og reker. Disse kvotene utløper 30. april 2009.

Siden EØS-avtalen ble inngått i 1992 har Norge og de andre EFTA-landene bidratt gjennom ulike ordninger til sosial og økonomisk utjevning i de minst velstående landene i EU. Midlene var først kanalisert gjennom den såkalte ”Financial Mechanism 1994-98”, deretter gjennom ”Financial Instrument 1999-2003”. EØS-midlene som ble opprettet i 2004 er delt i en felles del for EØS-EFTA-landene, ”EEA Grants”, og en ren norsk ordning, ”Norway Grants”. Da Bulgaria og Romania ble en del av EU og EØS-samarbeidet i 2007 ble det også avsatt midler til to rent bilaterale ordninger mellom Norge og de to landene. Det foreligger ingen rettslig forpliktelse til å videreføre dagens EØS-midler. Norge er likevel innstilt på fortsatte bidrag for en ny femårsperiode fra mai 2009.

I dag bidrar Norge årlig med 284,4 millioner euro over en femårsperiode, fra 1. mai 2004 til 30. april 2009. Midlene fordeles på flere sektorer, og størstedelen av pengene går til prosjekter innenfor miljø, kulturarv, helse og barn, Schengen og justissamarbeid, kompetanseheving og frivillig sektor. Landene som nyter godt av midlene er de tre minst velstående landene fra før utvidelsen i 2004, Spania, Portugal og Hellas samt de ti nye landene fra 2004, og Romania og Bulgaria, som kom med i 2007. Hittil er 681 prosjekter og fond godkjent av giverlandene. Det tilsvarer et samlet støttebeløp på 745 millioner euro. Om lag 20 prosent av vedtatte prosjekter har norsk samarbeidspartner.

1.8 EØS-finansieringsordning
Norad har forestått en ekstern midtveisevaluering av EØS-finansieringsordningene etter initiativ fra UD, og den er utført av Price Waterhouse. Hensikten med evalueringen har vært å få synspunkter og råd som kan bidra til å styrke gjennomføringen av de eksisterende finansieringsordningene, og som kan brukes i forbindelse med etablering av eventuelle nye ordningene fra 2009. Funn og anbefalinger i rapporten vil bli brukt i videre arbeid med EØS-midlene og i forbindelse med forhandlinger om nye bidrag.

Hovedkonklusjonene i rapporten er at EØS-midlene er mottatt med stor entusiasme i mottakerlandene. Bidraget fra Norge dekker viktige behov, og det er stor etterspørsel etter EØS-midlene i mottakerlandene. Ordningene har gjort det mulig å støtte grupper som ellers ikke ville ha mottatt støtte, og NGO-fondene trekkes frem som særlig vellykkede. EØS-midlene er godt synlige i mottakerlandene, og bidrar til økt samarbeid og et positivt omdømme av Norge.

Et forbedringsområde for ordningene er vage målformuleringer på overordnet nivå (programnivå). Dette gjør det vanskelig å etterprøve måloppnåelse og dokumentere resultater. Det gis også kritikk for betydelige forsinkelser i gjennomføringen, bl.a. på grunn av dobbeltarbeid i vurdering av søknader og overvåkning av vedtatte prosjekter. For fremtidige finansieringsordninger anbefaler rapporten en programtilnærming med økt bruk av programmer fremfor enkeltprosjekter, hvor mål og forventede resultater forhandles bilateralt med mottakerlandene. Det må videre sikres bedre sammenheng mellom målene for ordningen som helhet, mål på landnivå og for det enkelte tiltak. Rapporten anbefaler å redusere antall innsatsområder.

2. Helsepolitiske saker

2.1 EUs Helsestrategi
Europakommisjonen la frem sin helsestrategi ”Together for health - A strategic Approach for the EU 2008–2013” i oktober f.å. Den inneholder tiltak innenfor helsesektoren som EU skal arbeide med i perioden, og målet med strategien er å få på plass et godt helsevesen som kan møte en aldrende befolkning, beskytte EUs innbyggere mot helsetrusler, og bygge opp et godt helsesystem.

EUs helseministres diskusjon av strategien har i stor grad vært fokusert på hvordan strategiens prioriterte områder reflekteres i de nasjonale helsepolitiske mål, og medlemslandenes og Kommisjonens rolle i prosessen for implementering av strategiens definerte mål. I samarbeid med medlemslandene har Kommisjonen lagt frem et forslag om en mer effektiv implementeringsmekanisme for strategien som innebærer at man vil etablere ”a Working Party on Public Health at Senior Level" under Rådet. Begrunnelsen for forslaget er at medlemslandene skal bli mer aktivt involvert i implementeringen av helsestrategien, og et nærmere samarbeid mellom Råd og Kommisjon vurderes som en merverdi for arbeidet. Man håper dessuten at etableringen av den nye gruppen skal bidra til at helseagendaen på en bedre måte skal integreres i andre politikkområder, og at rådsarbeidsgruppen skal hjelpe Rådet til bedre å fylle sin strategiske rolle. Det legges opp til at gruppen skal ha ett møte pr semester. På det første møtet, som vil finne sted i Brussel 9.desember under ledelse av den franske helsedirektøren, vil det bli tatt endelig stilling til gruppens mandat. Det arbeides nå med å få til en fast struktur for EFTA-landenes oppkobling mot denne gruppen.

Europaparlamentet behandlet strategien på plenumsmøtet 9.oktober. Alojz Peterle, tidligere statsminister i Slovenia, var rapporteur for saken. Under innledningen av debatten hevdet han at EUs borgere ikke er interessert i kompetansespørsmål, at de er mer interessert i om prinsippet ”helse for alle” gjelder og er opptatt av det ikke skal eksistere et jernteppe mellom de nye og gamle medlemslandene mht sosiale ulikheter som gjenspeiles i befolkningens helsetilstand.

I dag varierer forventet levealder 9 år (for kvinner) og 13 år (for menn) mellom de ulike medlemslandene. Han sa at det nå er behov for et strategisk skifte mot mer forebygging også i de nye medlemslandene. Man regner med at ca 40 % av sykdomsbyrden i EU har sin årsak i usunn livsstil, mens bare 3 % av medlemslandenes GDP brukes til forebygging. Debatten støttet opp om strategiens ulike sider, og flere ga uttrykk for at man forventer seg konkrete forslag fra Kommisjonen ved implementering av strategien.

To forslag som ble fremsatt er verdt å merke seg;1) at man bør opprette en separat helsekomité i EP, for å sikre nødvendig fokus på helsesaker, 2) sørge for at deler av strukturfondet øremerkes for helseformål. Struktur og mandat for Europaparlamentets komiteer er nå til vurdering. En egen arbeidsgruppe som ser på reformer i EP, skal legge fem sine forslag til bla ny komitéstruktur innen årets utgang. Man kan gå ut ifra at denne gruppen også vurderer en deling av ENVI (miljø- og helsekomiteen) som for øvrig er blant de fem komiteene som har behandlet flest rapporter i inneværende periode.

2.2 Helseprogrammet (2008 -2013)
”Helseprogrammet” (Second Programme of Community Action in the Field of Health 2008-2013) har en total ramme på 321,5 millioner euro og startet formelt 1. januar 2008. Formålet er å bidra til økt solidaritet og velstand i medlemslandene gjennom å beskytte og fremme helse og sikkerhet og ved å bedre folkehelsen. Helseprogrammet administreres av Kommisjonen og Public Health Executive Agency (PHEA) som er opprettet av Kommisjonen spesielt med dette som formål. Helse-programmet er en del av EUs helsestrategi, og er dels ment å finansiere tiltak som faller inn under denne. Det lages årlige arbeidsplaner med prioriterte satsingsområder. Det kreves samarbeid mellom institusjoner i flere medlemsland for å få godkjent prosjekter og resultatene må være appliserbare i andre land og områder utover søkerlandene.

Programkomiteen møttes sist 24. juli hvor hovedtemaet var søknadsrunden 2008 for EUs helseprogram. Norge har én norsk prosjektleder blant de til sammen 42 godkjente prosjektlederne (SIFO på et prosjekt om levevaner og overvekt). Til sammenligning er Sverige ledende organisasjon på ett prosjekt, Danmark to og Finland ingen. Åtte norske prosjektpartnere deltar i ulike andre prosjekter. Tre av prosjektene på ventelisten har norske deltakere, og har mulighet for å bli godkjent gitt visse forutsetninger. Blant de avviste prosjektene var det elleve norske aktører som hadde søkt om å delta som prosjektpartner.

Arbeidet med utlysningen for 2009 er nå i gang, og utlysningen skal ferdiggjøres på neste programkomitémøte som er 26.11.

Også WHO samarbeider med EU i helseprogrammet. EU og WHO signerer kontrakter for felles helseprosjekter, som fra EU sin side blir finansiert av helseprogrambudsjettet. I 2007 startet syv prosjekter til en verdi av 4 242 963 €. Prosjektene, som dekker EU sine prioriteringer på helseområdet (”environment and health, injuries, equity in health, health security, health services, alcohol, emergency services) skal implementeres av WHO Europa over en treårsperiode

2.3 ”Pasientenes Europa”
30. september lanserte kommissær Vassiliou kampanjen ”Europe for Patients”. Målet med kampanjen er å nå ut med klar informasjon til EUs innbyggere, fritt for EU-sjargong men med eksempler hentet fra det virkelige liv som folk kan relatere seg til. I følge kommissæren er det behov for å forenkle budskapet og gruppere de ulike helse – initiativene inn i en pakke. Men dette er mer enn en ren kommunikasjonskampanje, dette er en policydrevet kampanje, sa Vassiliou under lanseringen.

Det sentrale tema som binder de ulike policyområdene sammen, er fokus på å forbedre helsetjenester for alle i EU. Dette er overskriftene, men det virkelige arbeidet og tiltakene vil vise seg i de ulike initiativene som videre vil bli lagt frem. Det foreslåtte direktivet om grensekryssende helsetjenester er det første initiativet Kommisjonen har vedtatt som faller innenfor Europe for Patients-kampanjen.

I de kommende 6 – 9. månedene håper kommissæren at hun å få lagt frem 10 nye initiativer. Kampanjen handler om klarhet og åpenhet, og skal i følge Vassiliou også gi Kommisjonens partnere klare og samstemte budskap om Kommisjonens visjoner og prioriteringer på helserelaterte politikkområder. 13.-14. oktober arrangeres konferansen ”Europe for patients” i Paris.

2.4 Pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester
– en del av Kommisjonens nye ”Sosiale agenda”
Det overordnede målet med forslaget til direktiv om pasientrettigheter er å etablere et klart rammeverk for grensekryssende helsetjenester i EU, dette for blant annet å sikre tilstrekkelig klarhet om rettigheter mht refusjon av utgifter til helsetjenester mottatt i et annet EU-land samt iverksette nødvendige tiltak for at tjenester av høy kvalitet kan leveres sikkert og effektivt. Forhold som forutsetter større klarhet og sikkerhet på fellesskapsnivå på dette området, er forhold man mener ikke vil kunne ivaretas av det enkelte medlemsland alene. Tiltak iverksatt av det enkelte medlemsland eller fravær av tiltak på fellesskapsnivå, vil i følge Kommisjonen tvert imot kunne undergrave både sikre og effektive tjenester, og vil kunne vanskeliggjøre medlemslandenes evne til å administrere og styre sine helsetjenester samlet sett.

Bakgrunnen for forslaget burde nå være kjent; at helsetjenester ble tatt ut av virkeområdet for Tjenestedirektivet under Rådets og Europaparlamentets behandling av dette. I stedet ble Kommisjonen bedt om å utarbeide et eget forslag til separat regulering av helsetjenester i EU. Innenfor rammen av Rådskonklusjoner om ”Verdier og prinsipper for EUs helsesystemer” vedtatt på Rådsmøtet for helseministre juni 2006, har Kommisjonen jobbet lenge og vel med et direktivforslag, og etter diverse interne dragkamper internt i Kommisjonen er nå resultatet klart; forslaget om ”Pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester” ble lagt frem av Kommisjonen som en del av en omfattende pakke av tiltak innenfor arbeids-, sosial-, likebehandlings-, helse-, migrasjons- og utdanningsområdene 2. juli i år; - som en del av en ”Social Package”.

Den sosiale pakken
Formålet med Kommisjonens nye "Sosiale agenda" er å utvikle EUs sosiale dimensjon i en tid med globalisering og endret sosial virkelighet og levemønstre (nye samlivsformer, demografiske utfordringer, flerinntektshusholdninger, økt innvandring, livsstilsykdommer, fortsatt for høye fattigdomstall etc).

Pakken inneholder en rekke tiltak som er svært ulike i form og innhold: det mest konkrete er tre nye direktivforslag (europeiske samarbeidsutvalg, ikke-diskriminering og pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester). Sammen med paraplydokumentet "Renewed social agenda: Opportunities, access and solidarity in 21st century Europe" er det til sammen lagt frem 19 ulike dokumenter: foruten direktivforslagene en rekke meddelelser og grønnbøker (som i neste omgang kan danne grunnlag for ny lovgivning), rapporter, handlingsplaner, anbefalinger osv.

Direktivforslaget om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester skal vedtas etter den såkalte medbestemmelsesprosedyren, som innebærer at det må oppnås enighet mellom Europaparlamentet og rådet om saken. Forslaget er nå til behandling i rådsarbeidsgruppen for helse.

25. september hadde Europaparlamentet sin første debatt om forslaget. I hovedsak ble det gitt uttrykk for at forslaget er i tråd med det EP har bedt om, en klargjøring og kodifisering av domstolspraksis. Imidlertid, noen hull må tettes og noen presiseringer gjøres. MEP John Bowis er valgt som rapporteur for saken, og ENVI (helse og miljøkomitéen) er hovedkomité. Bowis gir uttrykk for store ambisjoner for fremdriften i saken; Han jobber for at helseministrene på sitt møte 15.- 16. desember skal ha en orientering og debatt om forslaget og håper å få til en 1. gangs behandling før sommeren.

2.5 Trygdeforordningen
Ny forordning for koordinering av statlige trygdeytelser som skal erstatte 1408/71 - ble vedtatt i 2004. Siden den gang har Rådet arbeidet med en ny gjennomføringsforordning. Det ble rapportert om betydelig fremgang på rådsmøtet for sosial- og arbeidsministre 2. oktober, og Rådet regner nå med å være i mål i desember. Etter jul skal Parlamentet si sitt, men man regner med et endelig vedtak i løpet av våren 2009.

2.6 Sosiale tjenester av allmenn interesse – SSGI
I forbindelse med fremleggelsen av ”den sosiale pakken” 2. juli presenterte Kommisjonen er rapport om sosiale tjenester av allmenn interesse. Rapporten analyserer rollen disse tjenestene har hva angår sysselsetting, gir et bilde av tjenestebidrag og utgifter relatert til dette og viser hvordan sektoren har utviklet/modernisert seg. Den fokuserer i hovedsak på tre områder; omsorgstjenester for eldre, arbeidsmarkedstiltak for fattige og omsorg for barn. Rapporten er et av oppfølgingstiltakene som er tidligere ble bebudet (2006 og 2007) og inneholder ingen forslag om nytt regelverk eller administrative løsninger.

Det er ventet at DG Employment vil komme med et initiativ om SSGI i form av en melding eller lignende i løpet av høsten. Det er fremdeles sterke krefter for at disse tjenestene skal reguleres, og det franske formannskapet har lagt opp til flere arrangementer som vil ta for seg problemstillinger relatert til SSGI i sin periode. Bla blir det andre forummøtet for SSGI arrangert i Paris 28. og 29. oktober. Grensen mot helsetjenester er aktualisert ved behandlingen av pasientrettighetsdirektivet, og EP har varslet at man må komme tilbake med en klargjøring på dette.

2.7 e-Helse

Elektroniske helseregistre
Kommisjonen har vedtatt et forslag om elektroniske helseregistre. Retningslinjer vedr funksjonen av dette vil publiseres i løpet av høsten. Retningslinjene vil være EØS-relevante. Kommisjonen vil også komme med et initiativ på telemedisin, uten at dette er tidsfestet.

Grensekryssende interoperabilitet for elektroniske pasientjournalsystemer
Elektronisk kontakt mellom de enkelte medlemsland er begrenset. I den ”sosiale pakken” som ble lansert 2. juli, ligger også et initiativ fra kommissær Viviane Reding om ”Smart Open Services”. Initiativet har vært på flere runder med kommentarer i i2010 eHealth-gruppen i 2007, og legger vekt på politisk, organisatorisk, semantisk og teknisk interoperabilitet.

Et prosjekt, som skal samfinansieres av 12 medlemsland, industri og Kommisjonen (50 %), har et budsjett på €22 mill over tre år. I løpet av denne perioden skal det utarbeides systemer for eHelse - informasjon som er kompatible mellom landene. Leger skal være i stand til å lese informasjon og data om utenlandske pasienter på sitt eget språk ved å bruke teknologien og systemene som stilles til rådighet. Innholdet gjenstår å definere, men vil være oppsummeringer av vesentlig fakta for pasientbehandlingen som blodtype, kjente allergier, medisinske tilstander, medisinbruk etc.

Dette er et første skritt mot kompatible helsesystemer, som forøvrig ligger inne som et element og en forutsetning i direktivforslaget om pasientrettigheter ved grensekryssende behandling. eHelse-tjenester og en europeisk strategi for disse, vil være en forutsetning for at EUs borgere skal kunne utøve sine rettigheter mht å søke medisinsk behandling i andre EU/EØS-land. Behovet for lik tilgang for alle til eHelsetjenester vil øke ytterligere og komme mer i fokus når implementering av et slikt direktiv blir aktuelt. Pasientrettigheter får stadig økt oppmerksomhet i arbeidet med pasientmobilitet, og godt utbygde eHelsetjenester vil være avgjørende for at EU/EØS - borgere skal kunne ta i bruk de mulighetene som nå er under utvikling. Tradisjonelt har ikke eHelse hatt topp- prioritet hos helsemyndighetene. Dette har imidlertid endret seg i flere EU-land hvor man nå erkjenner den store betydningen av eHelse for den videre utviklingen på helsepolitikkområdet.

2.8 Pasientsikkerhet
Et av Kommisjonens hovedprosjekter for i 2008 er pasientsikkerhet. Dette er også en oppfølging av medlemslandenes anbefaling (arbeidsgruppen for pasientsikkerhet) om behov for å få en kartlegging av pasientsikkerhetsområdet. En offentlig høring har vært gjennomført og høringssvarene ga en overveldende respons hva angår behov for tiltak både på nasjonalt og på EU-nivå. På fellesskapsnivå ønsker man at det settes av midler til tiltak, at det etableres rapporteringssystemer og at det utvikles indikatorer for disse, at det settes standarder og gjennomføres eksterne vurderinger, og ikke minst at det forskes mer på området.

I tillegg til å forbedre sikkerhet og kvalitet på pasientbehandling, er Kommisjonens formål å styrke borgernes tillit til helsesystemene - først og fremst i deres egne land men også til tjenester i øvrige medlemsland. Dette må sees i sammenheng med om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester og behandling.

Kommisjonen planlegger å legge frem et initiativ mot slutten av 2008. Den er ventet å omhandle en generell del om tema pasientsikkerhet, og en del som mer spesifikt omtaler helsetjenesterelaterte infeksjoner, herunder sykehusinfeksjoner. Det er ventet at initiativet vil ta form som en Rådsanbefaling samt en kommunikasjon fra Kommisjonen;
a) en ”kommunikasjon” med forslag til tiltak på pasientsikkerhetsområdet, herunder i forhold til helserelaterte infeksjoner. Dette initiativet fra kommisjonen har som formål å etablere et rammeverk som stimulerer til tiltak på dette området i medlemsstatene og mellom medlemsstatene.
b) faglige retningslinjer om pasientsikkerhet og kvalitet, herunder kontroll av helserelaterte infeksjoner. Det er påpekt fra flere hold at kapittelet om infeksjoner ikke må være for detaljert regulert i forhold til resten av dokumentet; faglige retningslinjer regulert på EU-nivå bør være generelle med klare mål og bestemmelser om oppfølging og rapportering.

Fra NGO-hold, og fra yrkesorganisasjonene kommer det oppfordringer om at Kommisjonen i sitt arbeid må ta i betraktning det store antall initiativer som allerede finnes på pasientsikkerhetsområdet. Det vises til tiltak som allerede er anbefalt av Europarådet og WHO, at det for eksempel vil være svært uheldig om Kommisjonens initiativ ikke støtter opp under WHOs resolusjon fra mai 2002 og Europarådets anbefaling fra 2006.

2.9 Helsepersonell
Kommisjonen arbeider med en grønnbok om helsepersonell som skal publiseres mot slutten av 2008, trolig i desember. Denne vil bli fulgt opp med en offentlig høring. Grønnboken vil gi en gjennomgang av felles utfordringer, og behandle problemstillinger relatert til rekruttering og etterspørsel i markeder utenfor EU. Grønnboken skal inkludere tema som ikke bare berører spørsmål om helsepersonell og rekruttering/mobilitet av disse internt i EU, men også inkludere det etiske perspektivet på rekruttering fra land utenfor EU, utdanning og opplæring, folkehelseaspektet (helsetrusler), ny teknologier og demografiske utfordringer. Det er ventet at Kommisjonen vil fremme grønnboken i løpet av høsten 2008, trolig i desember. En offentlig høring vil finne sted i første del av 2009.

2.10 Psykisk helse
I juni arrangerte Kommisjonen en høynivåkonferanse om psykisk helse. På møtet ble man enige om en ”Pact on Mental Health” som er en oppfølging av grønnboken fra 2005. Pakten er primært en basis for videre samarbeid og erfaringsutveksling innen psykisk helse, samtidig som det pekes ut fem områder hvor det anbefales handling (Eldre og psykisk helse, Forebygging av selvmord, Psykisk helse – ungdom og utdanning, Psykisk helse og arbeid, Stigma og Social exclusion). Pakten bygger på tidligere arbeider, spesielt Helsinki-deklarasjonen fra 2005 og Kommisjonens påfølgende grønnbok.

11. – 12. november arrangeres et oppfølgingsmøte for nasjonale eksperter i Luxembourg. Det tas sikte på å arbeide videre frem mot en rådsanbefaling i 2009.

2.11 Legemidler

Ny legemiddelpakke
Senere denne måneden legger Kommisjonen etter planen frem en ny ”legemiddelpakke” som vil inneholde regelverk om bla legemiddelovervåking, ulovlige kopiering og informasjon til pasienter. Med unntak av forslag om fellesskapsregler om regulering av informasjon til pasienter, vurderes pakken av Kommisjonen selv som ganske tekniske og ukomplisert. Selv om EUs regelverk på for eksempel området legemiddelovervåking ble revidert så sent som i 2004, oppleves det fremdeles for komplisert og kan være en kilde til uklarheter og dobbeltarbeid. Kommisjonen har også ambisjoner om å forenkle og forbedre dagens ordning med overvåking av legemiddelbruk i EU.

En online-konsultasjonsprosess ble avsluttet tidligere i år til det som etter planen skal ende opp som et direktivforslag i oktober. Men dette antas altså ikke å være politisk omstridt.

Legemiddelforumet
Legemiddelforumet , som var et felles initiativ fra kommissær Kyprianou og industrikommissær Verheugen, ble etablert i 2005 for å undersøke konkurranseevnen i farmasøytisk industri og se dette i sammenheng med helsepolitiske spørsmål. Forumet tok mål av seg til å vurdere prispolitikk i medlemslandene og se dette i forhold til en ønsket balanse mellom kontroll av utgifter, forbedret tilgang til legemidler og lønnsomhet ved utvilkling av nye legemidler. EFTA-landene har deltatt i de tre arbeidsgruppene under forumet (Information to patients, Pricing, Relative effectiveness).

Forumet har nå lagt frem sin sluttrapport. Rapporten inneholder anbefalinger vedrørende tre nøkkelutfordringer i farmasilandskapet. Dette gjelder informasjon til pasienter om sykdommer og behandling, identifisering av hvilke medisiner som er mest effektive relativt sett, og tilgang på og belønning for innovative løsninger.

2.12 Medisinsk utstyr
Som ledd i strategien for ”bedre lovgivning” vurderer EU-kommisjonen en omarbeidelse av det europeiske regelverket for medisinsk utstyr. Den 8. mai d.å. sendte den ut et revisjonsdokument på høring.

Den europeiske lovgivningen for medisinsk utstyr består i dag av tre hoveddirektiver og seks endringsdirektiver. Formålet med en eventuell omarbeidelse av regelverket er i første rekke ønsket om en forenkling av direktivene. En omarbeidelse av direktivene skal i tillegg styrke hele regelverket for å beskytte folkehelsen på en best mulig måte. Samtidig skal den ta høyde for ny teknologi samt bygge opp under og styrke det indre markedet.

Man ønsker også å styrke ekspertisen på området; bla vurderes det å etablere en egen komité for medisinsk utstyr under EMEA (EUs legemiddelbyrå). Bedre koordinert markedsovervåking på feltet er ønskelig. Markedet representerer ca 6 % av helseutgiftene i Europa, og ca 435 000 mennesker jobber i 11 000 selskaper i denne bransjen – mer enn 80 % av disse er SMB med mer enn 250 ansatte.

Direktivene om medisinsk utstyr er hjemlet i EF-traktatens art. 95. De foreslåtte endringene i revisjonsdokumentet vil medføre betydelige endringer i den rettslige reguleringen av medisinsk utstyr, og det vil sannsynligvis også måtte foretas endringer i norsk lovgivning. Ifølge Kommisjonen vil et eventuelt nytt regelverk vil tidligst kunne tre i kraft ca. 2015.

EU-kommisjonens initiativ har møtt sterk kritikk fra medlemslandenes ansvarlige myndigheter og industrien. Høringen kom som en overraskelse for de fleste innenfor sektoren. Særlig har medlemslandenes myndigheter kritisert at de verken var informert om eller tatt med i utarbeidelsen av spørreskjemaet på forhånd. Det europeiske regelverket for medisinsk ustyr gjennomgår for øyeblikket store endringer som følge av endringsdirektiv 2007/47/EF og revisjonen av ”Ny Metode”, som begge trer i kraft i 2010. Man er derfor skeptisk til at forslaget om revidering kommer før man har hatt mulighet til å se konsekvensene av disse endringene, som jo er vedtatt nettopp for å bedre eksisterende regelverk.

2.13 Organdonasjon og -transplantasjon
I november planlegger Kommisjonen å legge frem forslag om regulering av organdonasjon og transplantasjon. Tiltak på EU-nivå iverksettes for å forbedre systemet for transplantasjoner, bidra til økt engasjement for saken og bedre sikkerheten og forhold omkring transplantasjoner. Det er stadig økning i antall tilfeller, og virksomheten fungerer som regel bra. Det er likevel behov for økt effektivitet og økt sikkerhet, noe man håper å oppnå ved å innføre felles sikkerhetsstandarder ved frakt over landegrensene.

Innholdet i et fremtidig direktiv vil stort sett være det samme som meldingen fra mai 2007. Direktivet, som vil være hjemlet i EFT artikkel 152 (folkehelseartikkelen), er ventet å ville etablere nasjonal(e) ansvarlig(e)myndighet (er), innføre krav om autorisasjon av deres aktiviteter, ha regler som sikrer sporbarhet og meldinger om alvorlige hendelser/reaksjoner, etablere nasjonale kvalitetsprogrammer og regler som sikrer fullstendig beskrivelse av et organ, slik at transplantasjonsteamet kan foreta en god nok risikovurdering.

2.14 Utviklingstrekk på tobakksfeltet
Oppfølging av hvordan realisere den forrige helsekommissærens visjon om et røykfritt Europa, er planlagt å skulle komme mot slutten av 2008. I mellomtiden diskuteres temaet i Europaparlamentet, nasjonale parlament og konferanser som arrangeres løpende.

2.15 Alkoholstrategien – implementering
Den faste komiteen for alkoholpolitikk under DG Sanco, skal ha sitt tredje møte i 13.-14. oktober.

Kommisjonen har bedt konsulentselskapet Rand om å lage en rapport om pris og tilgjengelighet - påvirkning på forbruksmønsteret på alkohol. Rapporten vil komme ila november, og medlemmer av Alkoholforumet, den faste komiteen og forskningsgruppen er invitert til å gi innspill. Det er ventet at dette dagsordenspunktet vil bli gitt stor oppmerksomhet. Forskningsgruppen har forøvrig nå hatt sitt første møte.

Alkoholbeskatning
Saken ble drøftet på ECOFIN - møtet 28. november 2006 uten at det ble oppnådd noen enighet. Rådet oppfordret derfor Kommisjonen til å utarbeide en analyse av alkoholbeskatningen, herunder utviklingen av konkurransesituasjonen og nivået på alkoholpriser og -avgifter. Analysen skal også se etter mer smidige prosedyrer for regelmessige beslutninger for å inflasjonsjustere minimumssatsene. Kommisjonens analyse forventes ikke å foreligge i løpet av dette året.

2.16 Narkotika

Dublingruppen
Dublingruppen ble etablert etter initiativ fra USA og vedtak i Det europeiske råd i Dublin i juni 1991. Gruppen er et uformelt rådslagningsorgan for FN-samarbeidet for global, regional og lokal bekjempelse av produksjon, omsetning og etterspørsel etter narkotika, og består foruten EU-landene av Australia, Canada, Japan, USA og Norge. Gruppen møtes to ganger årlig i Brussel. Den har etablert ”minigrupper” i produksjons- og transittland, som har som oppgave å følge situasjonen og evt. øve påtrykk på nasjonale myndigheter.

Norge har vært medlem av Dublingruppen siden 1993, og hadde regionalformannskapet for de baltiske landene inntil disse blir medlemmer av EU. De to siste årene har Norge hatt ansvar for Mini Dublin Group i Sør Afrika.

EUs program for narkotikaforebygging- og informasjon 2007-2013
EUs narkotikaprogram ble etablert i september 2007. Programmet gir delstøtte til prosjekter og organisasjoner som kan bidra til å oppnå EUs mål på rusfeltet. Norge har deltatt i programmet fra 6.6.2008 gjennom EØS-avtalen, og kommende søknadsrunde er derfor den første muligheten norske aktører har til å delta. Helsedirektoratet er norsk kontaktpunkt for programmet.

Norge deltok for første gang på møtet i programkomiteen 30.9. Programkomiteen er rådgivende og faglig basert. Kommisjonen bruker møtene til å oppdatere komiteen på narkotikaprogrammet, legge frem handlingsplaner, budsjetter og til å forklare endringer i for eksempel pengebruk og prioriteringer. Komiteen gjennomgår søkerlister og behandler valg av utdeling av midler.

På arbeidsprogrammet for 2009 er det er satt av 3 millioner € for 2009. I tillegg kommer EFTA-statenes bidrag, som tilsvarer omtrent 71 000 €. Budsjettet skal brukes til tre formål: initiativ fra Kommisjonen, prosjekter (”action grants”) og driftsstøtte (”operating grants”). To millioner € er satt av til prosjekter, som kan bli finansiert med opp til 80 %. Nedre grense for midler det kan søkes om er 75 000 €, øvre grense er 0,5 millioner €. Varigheten på et prosjekt er redusert fra tre til to år. Kommisjonen forventer 40-50 prosjektsøknader (39 søknader i 2008), og av dem forventer de å godkjenne 15-20. Neste prosjektutlysning er ventet i løpet av de tre første månedene i 2009.

Det er stor bredde både i prioriteringene og aktivitetene som kan bli finansiert. Prioriteringene må falle innefor det juridiske rammeverket for programmet - de skal bidra til at EUs handlingsplan på narkotika nås. I tillegg blir det tatt hensyn til evalueringen av EUs narkotikaarbeid i perioden 2005-2008. Frivillige organisasjoner har også blitt hørt. Det samme gjelder de relevante delene av Kommisjonen som har en side til narkotikaspørsmål.

Kun 14 land var representert på møtet, noe som kanskje viser at arbeidet med programmet ikke har kommet skikkelig i gang, eller at det foreløpig ikke er prioritert. Særlig de østeuropeiske landene uteble.

Ny handlingsplan på narkotikafeltet
Europakommisjonen la nylig frem sin nye handlingsplan for 2009- 2012 på narkotikaområdet. Planen inneholder omfattende tiltak for et sterkt Europeisk samarbeid for å begrense narkotikamisbrukets negative konsekvenser og redusere narkotikarelaterte forbrytelser. Tiltakene omfatter også en europeisk allianse mot narkotika som skal ha som mål å redusere skader i samfunnet forårsaket av narkotika. Gjennom den europeiske alliansen mot narkotika oppfordrer Europakommisjonen regjeringsorganer, offentlige myndigheter så vel som frivillige organisasjoner om å arbeide sammen i partnerskap.

2.17 Høynivågruppen for atomsikkerhet og avfallsbehandling
På sitt tredje møte 21. april vedtok Høynivågruppen på atomsikkerhet og avfallsbehandling sitt arbeidsprogram, samt mandat for de tre arbeidsgruppene som skal befatte seg med sikkerhet for atominstallasjoner, radioaktivt avfall og kommunikasjon og transparens. Energikommissær Piebals forventer at gruppens arbeid, som vil basere seg på nasjonal erfaring og kompetansen til medlemmene i gruppen, skal bidra til å identifisere områder hvor felles EU atomsikkerhetsstandarder vil kunne øke sikkerhet og offentlighetens tillit.

Kommisjonen prøver på denne måten å gjenoppta arbeidet med den såkalte ”atompakken” fra 2003 (to direktivforslag på hhv atomsikkerhet og radioaktivt avfall) som ble ganske utvannet under behandlingen i Rådet for energiministre. Høynivågruppen ble etablert juli 2007. Norge, ved Statens strålevern, er invitert til å delta som observatør i høynivågruppen.

Et nylig offentliggjort Eurobarometer, viser med et overveldende stort flertall at EU-borgere ønsker konkrete tiltak mht behandling av radioaktivt avfall og en mer felles europeisk tilnærming på feltet.

2.18 Helse og miljø

Klimaendringer og helse
Med overveldende flertall vedtok EP en egeninitiert rapport presentert av F.Ries (MEP- Belgia) i forbindelse med midtveisevalueringen av ”Handlingsplanen for Miljø og Helse (2004 – 2010)”. I likhet med Kommisjonen beklager EP at handlingsplanen ikke er forankret i en spesiell forebyggingspolitikk som tar sikte på å begrense sykdommer som er relatert til miljøfaktorer. Rapporten understreker at handlingsplanen bør fokusere mer på nye helseutfordringer og gjennomgår de miljømessige faktorene som påvirker helse som f eks luftkvalitet, elektromagnetiske felt, nanopartikler og kjemiske stoffer. Den ber om at det tas mer hensyn til klimaendringer og hvordan disse kan spille en viktig rolle i alvorligheten og utbredelsen av visse sykdommer og viser i den forbindelse til hyppighet i hetebølger, oversvømmelser, skogbranner og andre katastrofer som har funnet sted innenfor EU.

Elektromagnetiske felt
1. september vedtok Kommisjonen en rapport om implementering av rådsanbefalingene fra 1999 om begrensinger av folks eksponering overfor elektromagnetiske felt. Rapporten inneholder et europeisk rammeverk med anbefalinger for policy og tiltak på nasjonalt nivå for å sikre høy grad av beskyttelse for befolkningen, og for EU bestemmelser og standarder for EMF - påvirkning fra elektrisk og elektronisk utstyr og produkter. Kommisjonen har kartlagt situasjonen på området i medlemslandene, og funnet at implementeringen av rådsanbefalingene varierer så vidt mye at man fant grunn til å ta tak i saken på fellesskapsnivå.

2.19 Helse og utvikling

Helsefinansiering i utviklingsland
Europakommisjonen skal i høst foreta en studie om helsefinansiering i utviklingsland, med relevans også til Verdensbankens og andre globale aktørers tilnærming som givere. Denne studien skal drøftes i november. Norge har også anledning til å møte. Noen EU-medlemsland støtter og involverer seg mer aktivt enn andre i dette arbeidet, bl.a. er Frankrike, UK og Spania aktive. Selv om ikke Norge er direkte involvert i utarbeidelsen av rapporten, er det behov for å holde seg oppdatert om EUs utvikling av prinsippene på området.

EUs bistandsstruktur og FNs tusenårsmål
I følge en fersk forskningsrapport fra EU må de globale økonomiske institusjonene reformeres, infrastrukturen må bedres og bistanden effektiviseres dersom man skal nå FNs tusenårsmål. Ifølge utviklingskommissær Louis Michel viser rapporten hvordan det internasjonale samfunnet best kan nå målene. Han sier videre at rapporten støtter Kommisjonens oppfordringer til mer samarbeid i utviklingshjelpen.

På EUs uformelle utviklingsministermøte 29.-30. september sto også EUs bistandsstruktur, klima og utvikling, helse og utvikling på dagsorden. I et bakgrunnsdokument som var distribuert på forhånd, framholdes det bl.a. at bistand på helseområdet er blitt doblet siden 2002, men at det fortsatt er store mangler innenfor koordinering og effektivisering av bistand innenfor denne sektoren. Det anbefales i denne sammenhengen bl.a. at EU-landene bidrar til at statlige myndigheter i mottakerlandene styrker sin rolle på helseområdet, og at man alltid involverer samtlige aktører (pasientene, organisasjoner, fagforeninger, lokale myndigheter, m.fl.).

Diskusjonen på møtets første dag om EUs institusjonelle oppbygging på bistandsområdet, var basert på et skriftlig innspill fra European Centre for Development Policy Management (ECDPM), en uavhengig stiftelse, men finansiert av medlemslandene for å bidra til tenkning omkring EUs utviklingspolitikk. Papiret viser til at EUs institusjonelle oppbygning på bistandsområdet tross betydelige forenklinger de seneste årene, fortsatt er alt for kompleks og komplisert. Fra Kommisjonens side ble det vist til at selv om det fortsatt er langt igjen før systemet er tilstrekkelig forenklet, er noen forbedringer gjennomført. Arbeidsdelings - og delegeringsinitiativene ble særlig nevnt. Kommissær Michel framholdt også at eventuelle nye vertikale fond må være bedre enn de eksisterende for at de skal kunne ha livets rett.

EU står for mellom 55-60 prosent av all offentlig utviklingshjelp og anslagsvis 80-90 prosent av den lovede økningen i utviklingshjelpen frem mot 2015. Kommisjonen selv er en stor aktør som årlig forvalter et bistandsbudsjett på nærmere 10 milliarder euro.

3. Mattrygghet

3.1 Omstrukturering av EØS-avtalens mat- og veterinærbestemmelser
EFTAs arbeidsgruppe for veterinære spørsmål har fremmet ønske om restrukturering av mat- og veterinærbestemmelsene, dvs. vedlegg I og kapittel XII i vedlegg II i EØS-avtalen. Begrunnelsen er økte problemer med innlemmelse i avtalen pga. større bruk av horisontalt regelverk på EU-siden, samt at dagens praksis innebærer et uoversiktlig nummersystem.

3.2 EUs matlov
EUs matlovsforordning (Food Law) og forordninger om næringsmiddelhygiene og kontroll (hygienepakken) ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen 26. oktober 2007. Beslutningen ble fattet med forbehold om Stortingets samtykke, og vil tre i kraft når den er parlamentarisk behandlet i Norge og Island. Forordningene er viktige for mattryggheten, og norsk næringsmiddelindustri vil nå måtte forholde seg til samme regelverk som resten av Europa. Saken er vedtatt i det norske Storting mens det islandske Alltingets endelige behandling av EØS matlovpakke er utsatt fra vårsesjonen til i høst.

3.3 GMO og ”Ny mat”

EFTA-tilpasning
EUs regelverk trådte i kraft 18. april 2004 og omfatter forordning EF nr. 1829/2003 om genmodifisert mat og fôr og forordning EF nr. 1830/2003 om sporbarhet og merking av GMO og genmodifisert mat og fôr. I tillegg kommer forordning 258/97 om nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser (ny mat). Det er ennå ikke fattet noen EØS – komitébeslutning på regelverket for Ny Mat og GMO i mat.

EUs forhold til GMO
GMO er fremdeles en vanskelig sak i EU. I forkant av sitt formannskap uttrykte franskmennene at de ville prioritere saken, og satt den på agendaen allerede på det uformelle miljøministermøtet i Paris i juli tidligere i år. Det kan virke som det er de franske miljømyndighetene som kjører saken fra fransk side. Medlemslandene imellom er det stor uenighet i saken; noen er svært restriktive og vil ikke godkjenne import av genmodifiserte produkter selv om de er godkjent av EFSA (European Food and Safety Agency). Østerrike er blant de landene som stadig bringer saken opp på miljørådsmøtet og har støtte fra tilstrekkelig mange land til å danne et blokkerende mindretall.

Høynivågruppe GMO
Før sommeren besluttet Barroso å etablere en rådgivende gruppe som skal gå igjennom regelverket med tanke på forbedringer og diskutere oppfølging av regelverket i medlemslandene. Statusrapport var opprinnelig planlagt til å legges frem på miljørådsmøtet 20.oktober og endelig rapport skal ferdigstilles til miljørådsmøtet 4.-5 desember. Det meldes imidlertid om at Barroso - gruppen ikke går så greit som man hadde håpet, og deres opplegg ser mer eller mindre ut til å være overtatt av formannskapets ad–hoc-gruppe. Det er planlagt nytt møte i Barrosos i oktober.

Formannskapets ad-hoc-gruppe
Frankrike har nedsatt en egen ad hoc arbeidsgruppe under Rådet for å diskutere GMO. Det er uklart hvordan dette arbeidet vil passe sammen med arbeidet under GMO-gruppen under Kommisjonen, og det kan være at Frankrike ønsker å sikre Rådskonklusjoner som er tilstrekkelig GMO-kritiske. Frankrike og Østerrike går i bresjen for en slik linje, men Sverige mener at de har økende støtte, bla fra Ungarn og Hellas. Frankrike har lagt frem et arbeidsnotat for gruppen, med fem hovedtemaer, nemlig å styrke miljøvurderingen, ta hensyn til sosioøkonomiske kriterier, forbedre virkemåten for vitenskapelig evaluering, europeiske terskler for merking av frø og ta hensyn til sensitive områder. Gruppen tar sikte på å legge frem et dokument som kan danne utgangspunkt for en debatt på Rådsmøtet for miljøvernministre 20. oktober, hvoretter gruppen vil lage utkast til Rådskonklusjoner for Rådsmøtet i desember.

Kommisjonens arbeid
17. september la Kommisjonen frem en rapport hvor det fremkommer at
industribedrifter og eksportører fra land utenfor Europa mener at EU-forordningen fra 2003 om sporbarhet og merking av genetisk modifiserte organismer (GMO) har medført store administrative byrder og begrenset eksporten av GMOer til EU. De hevder også at europeiske bedrifter av samme grunn tvinges til å bruke dyre, konvensjonelle produkter. Kommisjonen mener på sin side at det er andre faktorer enn forordningen som har langt større innflytelse på handelen med GMOer, nemlig etterspørselen etter slike produkter, de stigende matvareprisene og manglende koordinering av medlemslandenes godkjenning av GMOer.

Kommisjonen prøver nå å finne frem til hvilke mulige valg man står overfor dersom man skal bli enig om en terskelverdi for restmengder av ikke-godkjent GMO. En mulighet som det er pekt på, er å foreslå en midlertidig løsning som innebærer at det blir lov å importere mat og fôr med meget begrensede spormengder (under 1 %) av GMO som ikke er godkjent i EU. Kommisjonen er imidlertid redd for å åpne en politisk debatt om o-toleranse.

Kommisjonen ønsker også å oppjustere EFSAs retningslinjer for risikovurdering til å bli juridisk bindende, for med dette å oppnå en strengere og mer enhetlig styring og praksis med hva som skal anses for å være korrekt risikovurdering av GMO samtidig som man ønsker å binde opp medlemslandene sterkere. Det gjenstår imidlertid å se hva som ligger i ”juridisk bindende” i denne konteksten.

”Ny Mat”
Kommisjonen har utarbeidet en liste over produkter som er vurdert i forhold til om de anses som “ny mat” jf. Novel food-forordningens (258/97) artikkel 1. Inntil forordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler implementeres i Norge reflekterer Novel Food Catalogue ikke ny mat-status i Norge. Norge har imidlertid en tilsvarende nasjonal bestemmelse i generell forskrift, hvilket innebærer at vurderingen av hvorvidt produkter anses som ny mat ikke er harmonisert i EU og Norge. Inntil ny mat-forordningen implementeres i Norge vil ikke listen reflektere status i Norge. Imidlertid, med tanke på en fremtidig implementering av 258/97, er det viktig for Norge å være orientert om håndteringen i EU. Oppdatering av databasen er noe forsinket, men vil bli gjort så snart som mulig.

3.4 Matinformasjonsforordningen
– forslag om regler for matinformasjon til forbrukere

En rekke merkeordninger er etablert på matområdet. 30. januar i år la EU-kommisjonen frem forslag om nytt regelverk om matinformasjon til forbrukere. Den nye forordningen vil erstatte dagens generelle merkeregelverk og næringsdeklarasjonsregelverk. I forslaget er begrepet ”merking” erstattet med ”matinformasjon”. Dette for at også andre typer av forbrukerinformasjon enn merking av emballasje skal kunne omfattes av regelverket. Kommisjonen ønsker med dette å gjøre matvaremerkingen bedre og mer relevant i forhold til behovet til EUs forbrukere. Formålet med revisjonen er å modernisere og forenkle eksisterende bestemmelser slik at det skal gjøres enklere for forbruker å ta informerte og riktige valg, samtidig som industriens behov for et mindre komplisert system som oppleves mer rettferdig imøtekommes. En del av forslagene er omstridte, og det gjenstår å se hva som blir det endelige resultatet. Forslaget er nå til behandling i Rådet og Europa - Parlamentet.

Kommisjonsforslaget representerer et stort skritt fremover idet man nå har omarbeidet merkebestemmelser i flere direktiv, og har samlet og systematisert disse i én forordning. Samtidig er viktige prinsipper løftet frem og tydeliggjort, noe man da håper vil virke klargjørende for bransjen så vel som for forbrukerne. En av svakhetene ved dagens regelverk er f eks at det ikke sier noe om hvem som er ansvarlig for merkingen. I det nye forslaget ansvarliggjøres lederne for virksomhetene i de ulike leddene i næringsmiddelkjeden.

Europaparlamentets behandling
28. august inviterte rapportør for matinformasjonsforordningen, Renate Sommer (MEP, Tyskland), til offentlig høring på forslaget. Et av hennes hovedbudskap var at nasjonale forventninger til presentasjon av matinformasjon ikke er forenlig med det indre markeds prinsipper. Høringen var tildels preget av industriens stemme, mens det franske formannskapet ga uttrykk for stor vilje til å bringe saken fremover i tråd med Kommisjonens intensjoner. Medlemslandene hilser forslaget velkommen, men gir uttrykk for en viss bekymring hva angår forslagene på bla. ernæringsmerking, opprinnelsesmerking, selve utformingen av merkingen og muligheten for nasjonale tilpasninger.

Rådsbehandling
Forslaget til forordning er nå til behandling i Rådets arbeidsgruppe og det tas sikte på å gi en statusrapport på helseministrenes Rådsmøte i desember.

3.5 Hygiene- og kontrollforordningene
Hygieneforordningene retter seg først og fremst mot virksomhetene og tydeliggjører at virksomhetene har ansvaret for mattryggheten. Regelverket er målstyrt og legger opp til større fleksibilitet og tilsynet gis større rom for skjønnsutøvelse, dette uten at kravene til mattrygghet blir redusert. Den generelle kontrollforordningen retter seg i hovedsak mot tilsynet og dekker alle aspekter ved kontroll med matproduksjon og fôrproduksjon, dyrehelse og dyrevern samt import/eksportkontroll. Forordningen stiller krav til organisering og finansiering av det offentlige tilsynet.

Kommisjonen er i full gang med revisjon av hygienepakken. Arbeidet pågår fortløpende i en arbeidsgruppe under EU-kommisjonen. Kommisjonen skal levere sin rapport om erfaringer og endringsbehov i hygienepakken i mai 2009 til Råd og Parlament. Medlemslandene og Norge har foreslått endringer og bedt om avklaringer på en rekke områder. Det foreligger mange og detaljerte forslag fra en rekke medlemsland. Et hovedstandspunkt fra norsk side er at regelverket bør revideres og videreutvikles innenfor rammen av "forenkling og målretting", og at man ikke må fristes til å fordype seg i detaljer etc. Norge deltar aktivt i arbeidet med revisjon av regelverket om hygiene og kontroll som har en sentral plass i næringsmiddelregelverket. Spesielt prioriteres fra norsk side arbeidet med utarbeidelse av regelverk knyttet til sjømat og kjøttkontroll.

3.6 Regelverket for næringsmiddelforbedrende stoffer vedtatt
Kommisjonens pakke på fire forordninger ble godkjent under Europaparlamentets plenumsbehandling (2.behandling) i juli. Dette er en revisjon av tidligere regelverk på tilsetningsstoffer og aromaer. På aromaområdet skjer det en oppdatering av regelverket i forhold til ny teknologisk og vitenskaplig utvikling. Når det gjelder tilsetningsstoffer slår man sammen flere reguleringer til en felles rettsakt. (Pt er tilsetningsstoffene regulert i tre særdirektiver om søtstoffer, fargestoffer og ”de øvrige stoffene”.) På enzymområdet fastsettes det fellesskapsregler på et ikke tidligere harmonisert område. Den felles godkjennelsesprosedyren skal gjelde for alle tre områdene, slik at disse nå blir mer ensartet. Dette vil innebære et skifte fra rådsprosedyre til kommitologiprosedyre, noe som medfører at endringer ikke lenger behandles i Parlamentet og Rådet som i dag for tilsetningsstoffer. For virksomhetene vil dette medføre en betydelig forbedring i form av at produktutvikling i større grad vil bli mulig. Produktutvikling der det forutsettes en behandling i Parlamentet og Rådet som tar minimum ett år, oppfattes som et betydelig hinder, både økonomisk og administrativt.

Det nye regelverket gir en felles godkjenningsprosedyre for disse stoffene som er sentralisert, effektiv hensiktsmessig og åpen. Godkjenningsprosedyren baserer seg på risikovurdering som utføres av EFSA og risikohåndtering som utføres av Kommisjonen og medlemslandene gjennom kommitologi. En felles godkjenningsprosedyre forenkler regelverket og bidrar til harmonisering i tre relaterte områder.

3.7 Forordningen om nærings- og helsepåstander på produkter
I forordning om nærings- og helsepåstander på næringsmidler (1924/2006) som trådte i kraft 19.1.07 er foreslått å etablere veiledere som skal bidra til en felles tolkning av denne, jfr. slik det tidligere ble gjort for ”General Food Law”.

EFSA publiserte sine første 9 vitenskapelige vurderinger av helse- og ernæringspåstandene i juli/august i år. Etter at EFSA har publisert sin vitenskapelige vurdering, skal Kommisjonen i løpet av to måneder utarbeide et utkast til vedtak. Godkjente helsepåstander skal inkluderes i en harmonisert positivliste. Det anses som positivt at EFSAs vurderinger så langt oppfattes som strenge, og det blir avgjørende at Kommisjonens avgjørelse baseres på disse vurderingene. Det ikke er avklart om negative avgjørelser også skal tas opp til avstemning i den faste kommiteen SCFCAH.

3.8 Revisjon av kosmetikkdirektivet
Kosmetikkdirektivet revideres som en del av Kommisjonens strategi for å forenkle og strømlinjeforme regelverket. I februar la Kommisjonen frem forslag til ny kosmetikkforordning som nå er til behandling i Rådet og EP. Sentralt i dette fremlegget står forslaget om at det for et hvert produkt på markedet skal være en såkalt ”responsible person” et sted i EØS-området som skal ha ansvar for at produktet overholder alle krav i forordningen - dette bortsett fra nasjonale krav om bruk av nasjonalt språk i merkingen når det gjelder advarsel; bruksanvisning som er viktig å følge for å unngå bivirkning - samt forklaringer om produktets hensikt.

Under behandlingen i Europaparlamentet foreslo rapportør på saken, Dagmar Roth-Behrendt, endringer som styrker sikkerhetsvurderingene gjennom at disse medfølges av muligheter for kontroll av medlemslandene. Hun foreslår dessuten regler knyttet til nanomaterialer og de mest helsefarlige stoffene (CMR). For nanomaterialer foreslår hun evaluerinjg av alle nanomaterialer med sikte på en positivliste. For CMR foreslås det at global eksponering skal vurderes (ikke bare eksponeringen fra kosmetikkproduktet isloert sett, når risiko vurderes).

I debatten i ENVI-komiteen (miljø og helse) var det mange som støttet rapportørens forslag, men flere mente at definisjon av nanomaterialer ikke hørte hjemme i dette direktivet. Etter tidsplanen blir det avstemning om direktivet i ENVI 5. november og plenumsbehandling i desember.

3.9 Forenkling av regelverket angående plantevernmidler
I september trådte et revidert og forenklet regelverk for bruk av plantevernmidler i kraft. Europakommisjonen, EFSA og medlemslandene har utarbeidet forslaget til forordningen som setter et maksimumsnivå for hvor store rester av plantevernmidler som kan godtas i matvarer. Forordningen skal gjelde for alle EUs medlemsland og skal bidra til å sikre at en vare fra et EU-land er trygg for forbrukerne i alle medlemslandene.

3.10 Kloning
Kloning har stått høyt på dagsorden i Kommisjonen det siste året. EFSA publiserte sin endelige vitenskapelige vurdering i juli og allerede i januar i år kom den etiske vurderingen fra European Group of Ethics -EGE - (som ligger direkte under president Barrosos kabinett). I tillegg gjennomførte DG SANCO en undersøkelse (Eurobarometer) i sommer om publikums kjennskap og holdning til kloning.

Eurobarometerstudien viser at EUs innbyggere generelt sett er negative til kloning av dyr for matproduksjon. Undersøkelsen viser at de spurte vet godt hva kloning er. Imidlertid, hele 77 prosent er redd for at kloning av dyr vil føre til menneskekloning. Samtidig føler over 80 prosent at man ikke vet hvilke langsiktige konsekvenser kloning kan ha og at man ikke har nok erfaring med langtidsvirkninger på helse og sikkerhet ved bruk av klonede dyr til mat, i tillegg til at det er en bekymring for biomangfoldet.

EFSA konkluderer med at det ikke er noen indikasjoner på at mat fra klonede dyr eller deres avkom representerer noen "fare" i forhold til mattrygghetsperspektivet. Imidlertid sier de i sin rapport at den vitenskapelige kunnskapen og erfaringen er begrenset. Dermed kan det oppfattes av noen som et slags forbehold. EFSA omtaler også dyrehelse og - velferdsproblematikken i sin rapport. Og her er konklusjonen tydelig og uten forbehold: dyr utsettes for unødvendig smerte og lidelse som følge av kloning. EFSA foreslår en rekke anbefalinger som omfatter blant annet videre forskning på dyrehelse og - velferdsaspektet og bruk av andre dyr enn kveg og griser til kloning.

Etikkgruppen konkluderer med at lidelsene og dyrehelseproblemene knyttet til kloning er såpass store at de ikke kan se at det er etisk forsvarlig å anbefale kloning av dyr til matformål. EGE kommer også med en rekke anbefalinger for videre forskning.

Kommisjonen har sagt at så snart disse tre vurderingene/resultatene foreligger vil den presentere sin politikk på området. Saken er satt på kollegiets dagsorden 12. november i år.

Europaparlamentet vedtok en resolusjon primo september med et flertall på 622 stemmer som ber Kommisjonen om å forby kloning av dyr for matformål.

3.11 Vann
I slutten av juni vedtok Europaparlamentet i plenum med et stort flertall nye regler for vannkvalitet basert på et kompromiss med Rådet. Medlemslandene forplikter seg til å ”gjøre fremskritt på veien mot samsvar med miljøkvalitetsstandardene” for 33 forurensende substanser innen 2018. 13 av disse substansene er stemplet som prioriterte og må fases ut fullstendig innen 20 år, slik Kommisjonen foreslo opprinnelig. Herunder kommer også tungmetaller som kvikksølv og kadmium. Parlamentet ønsket i utgangspunktet en utvidelse av listen, men kravet ble droppet som del av kompromisset med Rådet. Listen skal imidlertid gjennomgås av Kommisjonen i 2013, to år etter direktivet trer i kraft. Kommisjonen skriver i en pressemelding at de er fornøyde med Parlamentets avstemning, og spesielt at Parlamentet fikk med kravet om gjennomgangen i 2013 i sitt kompromiss med Rådet.

Revisjon av drikkevannsdirektivet (98/83/EF)
Drikkevannsdirektivet fra 1998 (DWD) er et direktiv som omhandler både miljø og helse, det er også linket til Rammedirektivet for vann. Artikkel 11 i Rådsdirektiv 98/83 om drikkevannskvalitet inneholder krav om at direktivet hver femte år skal vurderes mht oppdatering. For fem år siden konkluderte man med at det ikke var behov for oppdateringer. Nå, etter 10 år, er konklusjonen at oppdatering er nødvendig.

På møtene som har vært avholdt i løpet av året har Kommisjonen presentert resultater fra ekspertgrupper, innhentet tilleggssynspunkter fra ekspertene og fra medlemsstatene og stimulert til diskusjon. Kommisjonen har i tillegg til dette gitt uttrykk for at det ved en revisjon av direktivet vil være viktig å ha spesiell oppmerksomhet rettet mot behovet for å bedre kvaliteten på vannet fra mindre og små vannverk. Kommisjonen har ikke selv fremlagt utkast til tekst til nytt direktiv. Konsulentfirmaet som skulle utrede konsekvenser av revidert drikkevannsdirektiv (COWI AS) har sluttført arbeidet, og oversendt en konsekvensvurdering. Kommisjonen regner med å ha en posisjon klar innen utgangen av oktober.

Det er en utfordring at drikkevannforvaltningen i mange land er en del av miljøforvaltningen, noe som gjør at det må tas hensyn til mange og ofte kryssende politiske interesser, f. eks eksempel arealforvaltning, urbaniseringsutvikling, infrastrukturutbygging, landbruksforvaltning, avløps- og avfallsbehandling. Dette kan forklare en eventuell rask teknisk behandling før den politiske dimensjonen tas i betraktning. Dersom det skulle vise seg at utkast til nytt direktiv bare blir overflatisk behandlet i Kommisjonen og det ved oversendelse til politisk behandling inneholder elementer som er vanskelige for Norge, vil det uformelle samarbeidet med EUs medlemsland bli svært viktig.

Kommisjonen har utarbeidet tre ulike nye parametertabeller; en med obligatoriske helserelaterte parametere, en med parametere relatert til forbrukeraksept og en tredje der de ulike parametrene skulle tas i bruk på basis av en risikovurdering. I det nye direktivet vil det bli stilt krav om at vannverkene skal forholde seg til fullstendige parameterlister og at vannverkene etter en vurdering ev. kan få unntak fra enkeltparametre, og ikke motsatt slik det er i det eksisterende direktivet.

Water safety plans (WPS) og små vannforsyningsanlegg i det reviderte direktivet;
det ligger an til at medlemslandene ikke lenger gis mulighet til å unnta vannverk som forsyner færre enn 50 personer fra regelverket, noe medlemslandene kan gjøre ut fra det eksisterende direktivet.

Det ikke vil bli stilt krav til enkelthustander, men oppfordret til å gi råd og veiledning. Kommisjonen pekte på det paradoksale i at de små anleggene er de som har størst nytte av å innføre WSP, men at det der også koster mest. Kommisjonen foreslo at det ikke ville bli stilt krav om obligatorisk overvåkning og revisjon av små anlegg (opp til 50 personer). Rapportering fra små vannverk skal holdes på et minimumsnivå, hvor kommisjonen kun ønsker å informeres om antall små vannverk, og antall mennesker tilknyttet disse.

Under behandlingen har Norge pekt på at det burde overveies å ta inn et krav om at alle vannforsyningsanlegg skal ha en juridisk ansvarlig person og at dette ville være spesielt nyttig i forhold til små anlegg. Sverige ønsker å samarbeide med Norge og Finland om en felles skriftlig posisjon om små vannverk.

3.12 Implementering av hvitboken om ernæring, overvekt og fysisk aktivitet

Høynivågruppen og ernæringsplattformen
I juli møttes høynivågruppen og ernæringsplattformen til felles møte om implementering av hvitboken. I tillegg til samhandling mellom plattformen og høynivågruppen sto saltinitiativet sto på dagsorden.

“Salt-gruppen”
Deltakere fra 17 land på departements - eller ekspertnivå møttes i Brussel 19. juni for å diskutere forslag fra Kommisjonen for arbeidet med å senke saltinntaket og gi tilrådninger til ”høynivågruppen på ernæring og fysisk aktivitet”. Man diskuterte mål for henholdsvis saltreduksjon i matvaregrupper, overvåkning, informasjonsarbeid og tidsplaner. Møtet støttet i store trekk forslagene fra Kommisjonen. Det var enighet om at det skal være opp til det enkelte land å bestemme hvor mye ressurser man ønsker å bruke på de ulike delene som utgjør pilarene i saltarbeidet.

Målet er 16 % saltreduksjon i industrielt bearbeidede matvarer i løpet av 4 år. Ut fra helhetsinntrykket av diskusjonene bør man tolke målet som en grov veiviser av ambisjonen for innsatsen. Hvordan måloppfyllelsen teknisk sett skal beregnes er ikke avtalt. Det ble feks påpekt at for noen matvaregrupper er det viktigere å redusere andelen produkter med høyt saltinnhold, enn å senke det gjennomsnittlige saltinnholdet i varegruppen.

I opplysningsarbeid beveger man seg nå bort fra begrepet ”campaigns" til "raising public awareness”. Dette på grunn av at flere land ikke ønsker å bruke ressurser på kostbare kampanjer og heller integrerer opplysningsarbeidet om salt i annet opplysningsarbeid.

Innen utgangen av 2008 skal de enkelte land har laget planer for hva de ønsker å gjøre i forhold til industrien og hvordan de tenker monitorere endringer. Nasjonale strategiske planer og målsettinger for saltarbeidet skal publiseres for erfaringsutveksling mellom landene, og man ønsker framdriftrapport innen utgangen av 2009. Norge støtter dette initiativet og deltar aktivt i European Salt Action Network, som nå har deltakere fra 13 land.

Skolefruktordning vedtatt
På Rådsmøtet for landbruksminstre i september (29-30) fant den første formelle behandlingen av Kommisjonens forslag om skolefruktordning sted. Ministrene legger stor politisk vekt på saken ut fra et sosialt så vel som et helsemessig perspektiv - også relatert til fedmebekjempelse. Kommisjonens forslag er beregnet å koste ca € 90 mill pr. år. Dette vil dekke kjøp og utdeling av frisk frukt og grønnsaker til skoler – og de land som ønsker å benytte seg av ordningen, må som hovedregel selv finansiere halvparten. Ordningen er ment å bidra til å oppmuntre til gode matvaner hos barn og unge som de vil ta med seg senere i livet. Man regner med at 22 millioner barn I EU er overvektige. Mer enn 5 mill av disse er svært overvektige, og man regner med at dette tallet vil øke med 400 000 hvert år. Programmet skal etter planen starte skoleåret 2009/2010.

Europaparlamentets behandling av hvitboken
25.september debatterte Europaparlamentet Alssandro Fogliettas rapport ”A Holistic Approach to Obesity”. Ved avstemningen stemte 536 for , 37 mot og 20 avsto. Parlamentsmedlemmene var i debatten opptatt av at forebyggingsarbeid rettet mot barn og overvekt, forbud mot trans - fett og mindre bruk av sukker, salt og fett i matvarer. Videre tar rapporten til orde for klarere og mer entydig merking av næringsmidler, sunnere skolemat og reduserte avgifter på frukt og grønnsaker.

EU-delegasjonens råd for helse- og mattrygghet, Hilde Caroline Sundrehagen, oppsummerer helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet juni-oktober 2008.