EUs utvidelse

 

• EUs utvikling må fortsette og fordypes samtidig som man fastholder arbeidet med utvidelse. Samtidig understrekes behovet for institusjonell reform før nye medlemmer tiltrer unionen.
• Det er behov for en ny konsensus som erkjenner den strategiske betydningen av utvidelsen samtidig som man sikrer EUs evne til å fungere.
• EU vil legge økt vekt på å bygge folkelig oppslutning omkring utvidelsen og vil tilstrebe økt åpenhet i tiltredelsesprosessen.
• EU vil forbedre kvaliteten på tiltredelsesprosessen i lys av tidligere erfaringer, i særdelsehet behovet for å håndtere juridisk reform, administrativ kapasitet, kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet tidlig i tiltredelseprosessen
• Kommisjonen utsatt konklusjoner vedr. Tyrkias etterlevelse av Ankara-protokollen. Vil gi mer tid til finske diplomatiske forsøk på å finne en løsning for Kypros-problematikken 
•  Kommisær Olli Rehn presenterte i dag Kommisjonens såkalte ”høstpakke” vedr. EUs utvidelse. I denne pakken inkluderes i tillegg til den generelle rapporten, statusrapporter for samtlige kandidat- og potensielle kandidatland (Tyrkia, Kroatia, Albania, Bosnia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Kosovo) samt en spesiell rapport om EUs kapasitet til å integrere nye medlemmer. Delegasjonen har foretatt en rask gjennomgang av rapportene, men vil komme tilbake med vurderinger og kommentarer/reaksjoner i Brussel-miljøet.

Kommisær Olli Rehn sa i dag at EUs tiltredelsesprosess ikke kunne sammenlignes med et TGV- eller ”Bullet” tog. Derimot var den mer som Orient Expressen: ” It takes time, but the quality of service and security of passengers come first”.  Han understreket at EU fortsatt ville ha sterkt fokus på utvidelsesprosessen og at man vil videreføre praksis med streng kondisjonalitet.

Utvidelsesstrategien og EUs kapasitet til å integrere nye medlemmer
Kommisjonen tegner i denne rapporten et entydig positivt bilde av konsekvensene av den siste utvidelsen. Ikke bare er Europas sikkerhet og stabilitet blitt styrket, utvidelsen har også medført økonomiske gevinster både for de ”nye” og de ”gamle” medlemslandene. Utvidelsen fremstilles som en katalysator for økonomisk vekst og modernisering i EU. Når det gjelder tiltredelsen av Bulgaria og Romania ved årsskiftet viser Kommisjonen til de strenge betingelsene som ble nedfelt i septemberrapporten, og gjentar at det vil bli innført safeguard-mekanismer dersom ikke tilfredstillende forbedringer blir gjort.

Basert på erfaringer som er gjort i tidligere utvidelser (spesielt med referanse til Bulgaria og Romania) foreslår Kommisjonen å forbedre tiltredelsesprosessen gjennom følgende konkrete tiltak:

• EUs evne til å integrere spesifikke land vil bli vurdert fortløpende under hele tiltredelsesprosessen. Vurderingene vil inkl. effekten på EUs institusjoner, budsjett og policyområder – spesielt når det gjelder landbruks- og samhøringhetspolitikken.
• Utfallet av økonomiske og politiske dialoger vil bli ledet inn i forhandlingsprosessene
• Mer systematisk utnyttelse av kriterier (benchmarks) for å åpne og lukke forhandlingskaptler
• Det er nødvendig å håndtere juridisk reform, administrativ kapasitet, kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet tidlig i tiltredelseprosessen

Kommisjonen vil fra 1. januar 2007 benytte ett nytt finansieringsinstrument for før-tiltredelsesbistand (Instrument of Pre Accession/IPA). Dette instrumentet vil erstatte samtligere tidligere instrumenter (Phare, Cards, Ispa og Sapard). Landene på vest-Balkan og Tyrkia vil kunne motta omkring 11,5 milliarder Euro over de neste syv årene. Kommisjonen vil presentere et flerårig finansielt rammeverk som vil indikere fordelingen av midlene mellom land og sektorer (delegasjonen vil utarbeide separat rapport om de nye fiansieringsinstrumentene på utenriksområdet).

Kommisjonen lanserte i 2005 en dialog med representanter fra det sivile samfunn i kandidat- og potensielle kandidatland for å bidra til å styrke oppslutningen omkring utvidelsen. Det vil nå bli iverksatt tiltak for styrke EUs arbeid på dette området, bla. gjennom økt åpenhet rundt tiltredelsesprosessen (konkret foreslås det å offentliggjøre screening rapporter, kriterier for åpning av forhandlingskapitler samt EUs endelige forhandlingsposisjon), mer bruk av ”folk-til-folk” kontakt innenfor sektorer som utdanning, forskning og kultur, økt grad av lydhørhet når det gjelder offentlig opinion og mer bruk av brukervennlig informasjon. 

Kommisjonen viser til at ikke alle europeiske land er involvert i utvidelsesprosessen og at EU har utviklet ulike typer av forhold til andre land, eks. EØS og Nabolandspolitikken (ENP). Når det gjelder sistnevnte vil Kommisjonen snarlig fremlegge et forslag til styrking av ENP.

Kommisjonen ble bedt om å fremlegge rapporten om absorbasjonskapasitet av toppmøtet i juni 2006, og det ble understreket at man skulle se på spørsmålet i et mellom-til-langsiktig perspektiv. EUs absorbasjonskapasitet, eller integrasjonskapasitet som Kommisjonen nå kaller det (dette begrepsskiftet har også Parlamentet foretatt i sin rapport om samme emne), er avhengig av utviklingen av EUs institusjoner og policyområder og av søkerlandenes evne til å omforme seg til velforberedte medlemsland. Når det gjelder sistnevnte følges dette av Kommisjonen basert på streng kondisjonalitet. Integrasjonskapasitet dreier seg om hvorvidt EU er i stand til å ta inn nye medlemmer uten risiko for målene i EUs traktatgrunnlag. Dermed er det, i følge Kommisjonen, først og fremst et funksjonelt konsept. Kommisjonen vil fremover utarbeide såkalte ”impact assessments” på alle viktige stadier i tiltredelsesprosessene. Den nåværende utvidelsesstrategien er basert på tre hovedprinsipper: konsolidering, kondisjonalitet og kommunikasjon. Disse vil bli videreført. EU bekrefter også at de vil innfri forpliktelser overfor de landene som allerede befinner seg i tiltredelsesprosessen, men vil være forsiktig med å påtå seg nye forpliktelser. I forlengelse av dette, mener Kommisjonen at det er lite sannsynlig at store grupper av land vil kunne tiltre EU samtidig. Kandidatlandene og de potensielle kanidatlandene varierer for mye med hensyn til politisk og økonomisk utvikling samt administrativ kapasitet. Fremtidige tiltredelser er således mest sannsynlig i et mellom-til-langsiktig perspektiv. Kommisjonen definerer ikke dette nærmere i rapporten, noe som ble lagt merke til av kroatiske mediarepresentanter på Olli Rehns pressekonferanse. Rehn ga heller ikke der noen nærmere presisering, men Kommisjonen har i andre deler av rapporten vist til at man ikke ser for seg nye utvidelser før nødvendige institusjonelle reformer er på plass.

EUs kapasitet til å opprettholde momentum i den europeiske integrasjonen samtidig som EU utvides er særlig avhengig av tre faktorer: institusjoner, felleskapspolitikk og budsjett. Når det gjelder institusjonsspørsmålet bringer ikke denne rapporten noe nytt. Med hensyn til EUs ulike policyområder, så viser Kommisjonen til behovet for at EU kan fortsette utvikling og implementering av fellesskapets politikk på alle områder. Det vil derfor bli utarbeidet ”impact assessment” av utvidelsens effekt på alle viktige stadier i tiltredelsesprosessen – og alle fremtidige vurderinger av et lands EU søknader vil inkludere slike ”impact assessments”. Kommisjonen er spesielt opptatt av den effekt utvidelsen vil kunne ha på EUs felles landbruks- og samhørighetspolitikk og dette vil bli reflektert når de ser på de budsjettmessige implikasjonene av utvidelsen. Kommisjonen vil også foreta analyser av utvidelsens implikasjoner for andre politikkområder, og dette vil i sum kunne utgjøre et bedre grunnlag for å utforme EUs forhandlingsposisjon for de relevante kapitlene. Kommisjonen mener at det forut for fremtidige utvidelser vil være nødvendig å foreta en beslutning med hensyn til nødvendige finansielle ressurser. 

Landrapporter

Tyrkia
Når det gjaldt Tyrkia mente Rehn at det gjennom den offentlige debatt hadde blitt gitt et inntrykk av at Tyrkia gikk ”baklengs”. Det var ikke tilfelle. Reformene har fortsatt, om enn i noe saktere tempo. Rehn viste til at det tyrkiske parlament i disse dager var i ferd med å behandle den 9. reformpakken og at man fra EUs side forventet raske resultater fra statsminister Erdogans nylige initiativ til å revidere straffelovens paragraf 103. Antallet rapporterte tilfeller av tortur og mishandling har gått ned, selv om situasjonen i sør-øst er bekymringsfull. Til tross for dette har takten i reformtempoet blitt redusert og det vil være nødvendig å skape ett nytt momentum i løpet av neste år. I den forbindelse vises det spesielt til behovet for forbedringer når det gjelder religionsfrihet, kvinners rettigheter, minioriteters rettigheter samt fagforeningsrettigheter. Et annet punkt man legger stor vekt på fra Kommisjonens side er politisk, demokratisk kontroll over de militære styrker. Det er videre vesentlig at tyrkiske myndigheter i større grad tar tak i de økonomiske og sosiale problemene i sør-østlige deler av landet og at de sikrer den kurdiske befolkningen fulle rettigheter. Når det gjelder de økonomiske kriteriene gir Kommisjonen mer positive vurderinger, samtidig som de peker på visse institusjonelle svakheter. Tyrkia har fremdeles en lang vei å gå med hensyn til tilpasning til EUs regelverk, til tross for at bildet er relativt positivt på en del områder relatert til det indre marked.

Når det gjaldt forholdet til Kypros hadde man fra Kommisjonens side valgt å gi mer tid til de finske bestrebelsene for å finne en løsning på den fastlåste situasjonen. Samtidig gjorde Rehn det klart at det vil ha klare konsekvenser for den videre utvidelsesprosessen dersom Tyrkia ikke implementerer Ankara-protokollen fullt ut. I så tilfelle vil Kommisjonen legge frem sine anbefalinger forut for toppmøtet i desember.

Tyrkia vil i sum motta ca. 500 millioner Euro i 2006.

Kroatia
Rapporten tar utgangspunkt i at den politiske situasjonen har forbedret seg i Kroatia, og Rehn bemerket den gode starten landet hadde fått på forhandlingene. De fortsetter å møte kvalifikasjonskriteriene for EU-medlemskap, de såkalte København-kriteriene. Samtidig noterte han seg at det gjenstod store utfordringer i reformprosessene.

Rehn holdt spesielt fram justissektoren, offentlig administrasjon og anti-korrupsjon som områder hvor det er store rom for reform. Strategier for å reformere justissektoren og bekjempe korrupsjon er i ferd med å bli implementert. Framgangen når det gjelder respekt for minoriteter og hjemvending av flyktninger fortsetter, men sakte.

Samarbeidet med ICTY (Den internasjonale straffedomstolen) fortsetter for fullt, og rettssakene i Kroatia om krigsforbrytelser er bedret. Landet fortsetter å lede an innen regionalt samarbeid, men kan gjøre mer for å løse utestående bilaterale problemer med nabolandene, spesielt innen grenseproblematikk.

På det økonomiske området anerkjennes Kroatia som godt fungerende med klare forbedringer i infrastrukturen. Ubalanse i handel, høy gjeld og stor grad av statlig innblanding trekkes fram som negativt. Kapasiteten innen offentlig administrasjon må forbedres for å kunne møte utfordringene et EU-medlemskap vil innebære. Landet vil i sum motta 140 mill. euro fra EU i 2006.

Serbia
Rehn understreket at Serbia har et enormt stort politisk, økonomisk og intellektuelt potensial, og har bevist betydelig institusjonell kapasitet. Straks landet samarbeider tilfredsstillende med ICTY vil en innen kort tid kunne ta igjen framgangen til de andre landene, ifølge Rehn.

Serbia hedres for ansvarlighet når det gjelder løsrivelsen av Montenegro, og framheves som en aktiv part innen regionalt samarbeid. Tilpasningen av ny konstitusjon hilses velkommen. Utviklingen innen offentlig administrasjon har vært positiv. Det vises også til forbedringer innen menneskerettigheter og respekt for minoriteter, trafficking og hvitevasking av penger.

Reform av justissektoren og arbeidet med anti-korrupsjon må trappes opp, tross implementering av nye strategier. Implementering savnes også når det gjelder sivil kontroll over militæret. Grensekontroll og kampen mot organisert kriminalitet må forbedres. En ønsker seg også en mer konstruktiv linje overfor Kosovo. Økonomien fungerer godt med klar vekst. Landet vil i sum motta 167 mill. euro fra EU i 2006.

Montenegro
Rehn påpekte at Montenegros nøkkelutfordring vil være landets administrative kapasitet til å implementere SAA (Stabiliserings- og assosieringsavtalen) etter signering. Absorbasjonsevnen ble trukket i tvil.

Veien til uavhengighet blir holdt fram som positiv. Det samme gjelder det nylig avholdte valget. ICTY-samarbeidet fungerer godt. Viljen til å kjempe mot korrupsjon og forbedre rettsstatsprinsippene har vært mer tydelig, men rettssystemet forblir svakt og resultatene er enda ikke markerte.

Markedsøkonomien er forbedret, men enkeltsektorer og statlig styring dominerer. Arbeidsledigheten er fortsatt høy. Det reises også bekymring omkring områder som fri bevegelse av varer og tjenester, toll og visapolitikk. Landet vil i sum motta 23 mill. euro fra EU i 2006.

Bosnia-Herzegovina
Rehn påpekte at den tekniske delen av SAA er ferdig, men at det fortsatt knytter seg utfordringer til nøkkelområder som ICTY-samarbeid, politireform og regulering av massemediene. Rapporten understreker at avviklingen av OHRs (Høyrepresentanten) kontor er et bevis på Bosnia-Hercegovinas (BiH) framgang innen sikkerhet og stabilitet. Det nylig avholdte valget bidro til å forsterke dette inntrykket.

Økonomien er i vekst, mens handelsbalansen trekkes fram som ustabil. Arbeidsledigheten er høy, og utdanningssektoren fungerer ikke tilfredsstillende. Positiv utvikling spores i sektorer som energi, transport, skattepolitikk og kommunale tjenester. Offentlig administrasjonskapasitet må forbedres, tross implementering av reformstrategier i offentlig sektor. Landet vil i sum motta 51 mill. euro fra EU i 2006.

Albania
Rehn holdt fram signeringen av SAA som positiv, men understreket at implementeringen fortsatt gjenstår. De kommende lokalvalgene vil være en prøvestein for Albanias politiske modenhet, i følge Rehn.

Landet har gjort framgang på flere nøkkelområder, spesielt blir anti-korrupsjon trukket fram. Fortsatt framgang etterlyses innen politi- og justissektoren, organisert kriminalitet og menneskerettigheter. Betingelsene for fri media må også styrkes.

Markedsøkonomiske forbedringer blir også nevnt, veksten er høy og inflasjonen lav. Forbedringer gjenstår i infrastrukturen og formaliseringen av den store grå økonomien. Landet vil i sum motta 45,5 mill. euro fra EU i 2006.

Makedonia
Rehn bemerket at Makedonia fortsetter sin framgang og tilfredsstiller nå mange politiske kriterier, men at framgang har saknet. Det skyldes delvis regjeringsskifte, og det forventes en opptrapping på noe sikt. Viktig reform av justissektoren er lansert, men gjenstår å implementeres. Landet framholdes som en aktiv aktør i det regionale samarbeidet.

Landet bes om å trappe sterkere å forfølge Ohrid rammeverket, som regulerer landets euro-atlantiske integrasjon. Det gjenstår å se konkrete resultater når det gjelder kampen mot korrupsjon. I tillegg til kapasitet, må uavhengigheten til offentlig administrasjon styrkes.

Makedonia er i ferd med å etablere en godt fungerende markedsøkonomi, tross noe korrupsjon og tungrodd offentlig administrasjon. Arbeids- og finanslivet fungerer dårlig. Landbruk og matsikkerhet må forbedres. Landet vil i sum motta 43,6 mill. euro fra EU i 2006.

Kosovo
Rehn ba Kosovo om å rette blikket klarere på framtiden, ikke på nasjonalistiske tema. Rapporten understreker at området fortsetter å være stabilt, med klare forbedringer i utviklingen av politiske institusjoner. Kosovo deltar nå mer aktivt i regionale fora.

Allikevel er det offentlige administrative apparatet svakt, noe som spesielt går utover rettsområdet med høy kriminalitet og mye korrupsjon. Trafficking av mennesker og narkotika forblir et problem. Tross fokus på å verne minoritetsgrupper, er situasjonen for disse fortsatt vanskelig. Det samme gjelder hjemvending av flyktninger. 

Det er liten framgang å spore i utviklingen av en fungerende markedsøkonomi, tross politisk enighet om rammene. Arbeidsledigheten er fortsatt ekstremt høy. Rapporten refererer til noe framgang innen politi, toll og grensekontroll, i tillegg til miljø, energi og transport. Landet vil i sum motta 59,5 mill. euro fra EU i 2006, samt 50 mill. euro til en makrofinansiell hjelpepakke.