Debatterer klimaendring

På bakgrunn EUs sterke fokus på energi- og miljøutfordringene, etablerte Europaparlamentet for et år siden en tverrgående ad-hoc komité for klimaendring. Komiteen skal bl.a. komme med forslag til EUs fremtidige klimapolitikk og koordinere EPs forhandlingsposisjon når det gjelder det internasjonale rammeverket for klimapolitikken etter 2012. I den forbindelse skal den også samle informasjon og bidra til analyser av klimasituasjonen og av eksisterende og planlagte tiltak.

Arbeidet i komiteen er strukturert rundt spesifikke nøkkelområder, som bl.a. arrangerer høringer på ulike tema ("thematic sessions"), hver med en eller flere eksterne keynote-speakers.

Det har til nå vært holdt 6 tematiske sesjoner (keynote-speaker i parentes)

• 10-09-2007: "Climate impact of different levels of warming" (Direktør H.J. Schellnhuber, Potsdam Institute for Climate Impact Research)
•  04-10-2007: "Climate Protection Challenge Post 2012" (John Ashton, Britisk UDs spesialrepresentant for klimaspørsmål, og Yvo de Boer, FNs klimasjef)
• 19-11-2007: The social and economic dimensions, R&D, new technologies, transfer of technologies, innovation and incentives" (Nobelprisvinner Carlo Rubbia, CERN)
• 29-01-2008: "Climate change and the world's water, with a specific focus on sustainable development" (Achim Steiner, FNs miljøsjef)
• 03-03-2008: "Sources of emission from industry and energy sector and transport emissions at global level"
• 26-03-2008: "How to engage other main actors - climate change, adaptation in third countries and global security"

Kommende tematiske sesjoner er planlagt:

• 29-05-2008: "Meeting the climate commitments: addressing competitiveness, trade, financing and sustainable employment in a European and global context"
• 23-06-2008: "Achieving significant CO2 emission reductions in short"

I tillegg har komiteen finansiert eksterne klimautredninger, hatt møter med sentrale politikere og vært på befaring på ulike steder i verden. Det er meningen at komiteens arbeid skal munne ut i en større sluttrapport tidlig i 2009.

I påvente av sluttrapporten, besluttet komiteen å utgi en interimsrapport som utelukkende behandler virkningene av klimaendringer, basert på et vitenskapelig grunnlag. Saksordfører for denne har vært Karl-Heintz Florenz (den konservative partigruppen, Tyskland). Rapporten reflekterer spesielt resultatene fra den første tematiske sesjonen i september i fjor og vil bli gjenstand for en tre timers "key debate" i Europaparlamentets plenumsmøte 21. mai.

Debatten vil overføres på internett direkte 21. mai kl 0900-1150.

Interimsrapporten slår fast at det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringene er godt etablert og at det er ingen seriøs tvil om menneskehetens bidrag til den globale oppvarmingen. EUs målsetting bør være å bidra til at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke øker til mer enn 2 grader over det før-industrielle nivået, men alle utslippstiltak skal sikte mot å komme godt under 2 graders-målet. Rapporten anser den 4. rapporten fra FNs klimapanel (IPCC AR4) som den mest omfattende og autoritative på området og basis for videre tiltak på feltet, både nasjonalt og internasjonalt. Det gjelder også målet om å halvere globale utslipp innen 2050, men rapporten peker på at dette allerede synes vanskelig i lys av stadig økende klimautslipp. Dersom dagens trend ikke snus innen 2015, kan det bli nærmest umulig å nå både målet på maksimalt 2 graders temperaturøking og 50 prosent reduksjon av drivhusgassutslipp.

Rapporten peker også på at forskere har identifisert et antall "tipping-points", hvor det i ettertid kanskje kan bli umulig å reversere plutselige klimaendringer. Virkningene av slike hurtige, men vitale endringer, er lite forstått og derfor ikke tatt høyde for i eksisterende klimascenarier.

Rapporten omtaler også behovet for økt formidling omkring det vitenskapelige grunnlaget for klimaendring og behovet for livsstilsendringer, men anser at forsknings- og teknologimiljøene fortsatt kan bidra med betydelige og viktige løsninger i kampen om å redusere utslippene og den globale oppvarmingen. Det kan i den forbindelse nevnes at Europaparlamentskomiteen som behandler Kommisjonens strategiske energiteknologiplan (SET-planen) krever 2 milliarder friske euro på EU-budsjettet utenfor 7. rammeprogram og innovasjonsprogrammet (CIP) til nye FoU-tiltak på området.

 

Europaparlamentets ad-hoc komité for klimaendring offentliggjorde i april en interimrapport om virkningene av klimaendringer. 21. mai vil denne diskuteres i en internettoverført debatt i Europaparlamentet. Forskningsråd Tore Grønningsæter gir her et kort sammendrag av rapporten, samt en oversikt over komiteens øvrige arbeid.

På bakgrunn EUs sterke fokus på energi- og miljøutfordringene, etablerte Europaparlamentet for et år siden en tverrgående ad-hoc komité for klimaendring. Komiteen skal bl.a. komme med forslag til EUs fremtidige klimapolitikk og koordinere EPs forhandlingsposisjon når det gjelder det internasjonale rammeverket for klimapolitikken etter 2012. I den forbindelse skal den også samle informasjon og bidra til analyser av klimasituasjonen og av eksisterende og planlagte tiltak.

Arbeidet i komiteen er strukturert rundt spesifikke nøkkelområder, som bl.a. arrangerer høringer på ulike tema ("thematic sessions"), hver med en eller flere eksterne keynote-speakers.

Det har til nå vært holdt 6 tematiske sesjoner (keynote-speaker i parentes)

• 10-09-2007: "Climate impact of different levels of warming" (Direktør H.J. Schellnhuber, Potsdam Institute for Climate Impact Research)
•  04-10-2007: "Climate Protection Challenge Post 2012" (John Ashton, Britisk UDs spesialrepresentant for klimaspørsmål, og Yvo de Boer, FNs klimasjef)
• 19-11-2007: The social and economic dimensions, R&D, new technologies, transfer of technologies, innovation and incentives" (Nobelprisvinner Carlo Rubbia, CERN)
• 29-01-2008: "Climate change and the world's water, with a specific focus on sustainable development" (Achim Steiner, FNs miljøsjef)
• 03-03-2008: "Sources of emission from industry and energy sector and transport emissions at global level"
• 26-03-2008: "How to engage other main actors - climate change, adaptation in third countries and global security"

Kommende tematiske sesjoner er planlagt:

• 29-05-2008: "Meeting the climate commitments: addressing competitiveness, trade, financing and sustainable employment in a European and global context"
• 23-06-2008: "Achieving significant CO2 emission reductions in short"

I tillegg har komiteen finansiert eksterne klimautredninger, hatt møter med sentrale politikere og vært på befaring på ulike steder i verden. Det er meningen at komiteens arbeid skal munne ut i en større sluttrapport tidlig i 2009.

I påvente av sluttrapporten, besluttet komiteen å utgi en interimsrapport som utelukkende behandler virkningene av klimaendringer, basert på et vitenskapelig grunnlag. Saksordfører for denne har vært Karl-Heintz Florenz (den konservative partigruppen, Tyskland). Rapporten reflekterer spesielt resultatene fra den første tematiske sesjonen i september i fjor og vil bli gjenstand for en tre timers "key debate" i Europaparlamentets plenumsmøte 21. mai.

Debatten vil overføres på internett direkte 21. mai kl 0900-1150.

Interimsrapporten slår fast at det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringene er godt etablert og at det er ingen seriøs tvil om menneskehetens bidrag til den globale oppvarmingen. EUs målsetting bør være å bidra til at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke øker til mer enn 2 grader over det før-industrielle nivået, men alle utslippstiltak skal sikte mot å komme godt under 2 graders-målet. Rapporten anser den 4. rapporten fra FNs klimapanel (IPCC AR4) som den mest omfattende og autoritative på området og basis for videre tiltak på feltet, både nasjonalt og internasjonalt. Det gjelder også målet om å halvere globale utslipp innen 2050, men rapporten peker på at dette allerede synes vanskelig i lys av stadig økende klimautslipp. Dersom dagens trend ikke snus innen 2015, kan det bli nærmest umulig å nå både målet på maksimalt 2 graders temperaturøking og 50 prosent reduksjon av drivhusgassutslipp.

Rapporten peker også på at forskere har identifisert et antall "tipping-points", hvor det i ettertid kanskje kan bli umulig å reversere plutselige klimaendringer. Virkningene av slike hurtige, men vitale endringer, er lite forstått og derfor ikke tatt høyde for i eksisterende klimascenarier.

Rapporten omtaler også behovet for økt formidling omkring det vitenskapelige grunnlaget for klimaendring og behovet for livsstilsendringer, men anser at forsknings- og teknologimiljøene fortsatt kan bidra med betydelige og viktige løsninger i kampen om å redusere utslippene og den globale oppvarmingen. Det kan i den forbindelse nevnes at Europaparlamentskomiteen som behandler Kommisjonens strategiske energiteknologiplan (SET-planen) krever 2 milliarder friske euro på EU-budsjettet utenfor 7. rammeprogram og innovasjonsprogrammet (CIP) til nye FoU-tiltak på området.