Klimamålsetninger i jordbruket

Det franske formannskapet konkluderte i forbindelse med det uformelle landbruksministermøtet i Annecy nylig med at følgende fire elementer vil bli viktige for den Den felles landbrukspolitikken som skal formuleres for perioden etter 2013: 1) matsikkerhet, 2) bærekraftig produksjon, 3) bevaring av Europas rurale samfunnsvev og 4) globale klimautfordringer. Punkt 4) og til en viss grad punkt 2) indikerer at framtidens jordbrukspolitikk vil bli koordinert med og kanskje bli en del av klimapolitikken. Men det er langt fram dit.

På politisk nivå har det i Rådets møte nå de siste dagene i september vært en runde om jordbrukets relasjon til klimamålene som ble vedtatt av regjeringssjefene i 2007. Det er Irland som har satt saken på dagsordenen og irene er opptatt av at jordbruksutslipp må behandles på særskilte premisser. Irland har beregnet at for deres vedkommende kommer 26.4 % av landets klimagassutslipp fra jordbruket. Ved en reduksjon på 20% av utslippene, over all, og dersom bare ca 3% kan vinnes gjennom det kvotesystemet ETS (Emission Trading System), beregner Irland at en dramatisk nedbygging av antallet ammekyr vil bli konsekvensen, for deres del.

Bakgrunnen er at EU under Kyoto-avtalen skal redusere sine utslipp av klimagasser (GHG - green house gases) med 8 %, fra 1990 til 2012. EUs regjeringssjefer vedtok imidlertid et mer ambisiøst mål i mars 2007. Denne unilaterale forpliktelsen er på 20 % reduksjon i forhold til 1995-nivået fram til 2020. Fram til 2005 er det allerede redusert med 6 % og det gjenstår 14 %. I denne sammenhengen er det i EU etablert et kvotesystem, ETS (Emission Trading System) som er hjemlet i kvotedirektivet. Kvotedirektivet omfatter en rekke sektorer bl.a. innen industri og samferdsel. En rekke sektorer står også utenfor og jordbruk er en av dem. For sektorer som er omfattet av ETS og kvotedirektivet skal utslippene reduseres med 21 % i forhold til 2005-nivå, med kvotesystemet som virkemiddel.

For sektorer som ikke er omfattet av ETS og kvotedirektivet, skal det reduseres med 10 % i EU. [10 % + 21 % blir i snitt 14 %, noe som skulle implisere at ca 36 % av EUs utslipp dekkes av kvotedirektivet og 64 % gjør det ikke.] Dette reduksjonsmålet er av EU (Kommisjonen) fordelt på medlemslandene. Irlands andel av reduksjonen på 10 % skal utgjøre 20 % av Irlands utslipp utenfor direktivet. Det er dette kravet irsk jordbruk nå konfronteres med, og som foranlediger den irske interpellasjonen i Rådet. 

Irland ønsker med begrunnelse i sitt jordbruk, fleksibilitet på en rekke punkter.

1.       CDM kreditt [CDM credits – Clean Development Mechanism (ref Kyoto)] bør differensieres mer mellom landene i EU.

2.       EU-land bør kunne kjøpe ETS kreditt (fra u-land?) for å møte krav til reduksjon utenfor ETS targets.

3.       EU-land bør kunne bytte utslippsrettigheter utenfor ETS seg imellom.

4.       Fleksibilitet mellom EU-land mht CDM.

5.       Forslaget om lineær progresjon på årsbasis er for strengt, flerårige måle-perioder for reduksjon bør legges til grunn

Irland argumenterer også for at mat- og drikkesektoren er en ”lekkasjekilde”. Det betyr i klimagass og Kyoto-sammenheng at reduksjoner hos oss vil føre til stigning hos andre og dermed utgjøre et 0-sum spill. Argumentet som føres i marken er at mat- og drikkeproduksjon er pristakere som ikke kan velte kostnader over på sine kunder og ”markedet”. Dermed må det realreduksjon til for å rette seg etter krav om utslippsdisiplin. Irland tar på denne bakgrunnen til orde for at mat- og drikkesektoren i EU unntas fra reduksjonskrav ved at EU tildeler gratiskvoter tilsvarende utslippsbehovet.

Irland går med dette svært langt i retning av å ønske å unnta jordbruket fra klima-forpliktelser. Det må ses i lys av at jordbruket er en viktig eksportnæring for Irland, og landets generelt forsiktige linje i forhold til å påta seg klimaforpliktelser. Landbruks- og fiskeriminister Brendan Smith, legger naturlig nok, stor vekt på å få fram at Irland står fullt og fast bak EUs klimamålsettinger slik de er vedtatt. Han ønsker seg fleksibilitet innenfor det systemet som etableres.

Kommisjonen skal ha gitt irene støtte i at dette spørsmålet er viktig, men landbrukskommisjonær Fischer Boel mente imidlertid at EUs klimagass-regime ville være fleksibelt nok til å unngå den type nedskalering av storfekjøttproduksjonen som Irland frykter.

Irland har startet et grundig faglig arbeid på området og det er oppsiktsvekkende at landet med tre siffers nøyaktighet har beregnet at klimagassutslipp fra jordbruk utgjør 26,4 % av landets samlede utslipp. (EU anslår for EU 27 ca 9 %). Irene har også på basis av 2008-nivå beregnet at av 17 644 tonn CO2-ekvivalenter i samlet utslipp fra jordbruk kommer 778 tonn fra forbrenning av drivstoff, 8 161 tonn fra tarmgass fra drøvtyggere, 1 951 tonn fra gjødsel og 6 754 fra grunnarealene (humuslaget) som utgjør dyrket mark. Metodologien bak disse regnestykkene er ikke kjent for meg nå. Men det er interessant at irene synes å ha fått et visst tak på drøvtyggerproblematikken. Det er også interessant at den rapporten det vises til, egentlig ikke handler om jordbruk. Omtalen av jordbruk er bare et kort sidekapittel på noen få sider. Ved presentasjonen av denne rapporten i Dublin, ble det imidlertid nevnt at det legges opp til et seminar om jordbruksutfordringen og klima spesielt. Fra irsk side er det tanken at dette kan finne sted ila året og man vil legge vekt på å involvere kommisjonen. Jeg ser ikke bort fra at det kan være interessant og mulig for representanter fra Norge å delta.

Jordbrukets klimamålsetninger diskuteres i Rådet. Landbruksråd Bjørn Eidem skriver i denne rapporten at Irland går langt i retning av å ville frita landbruket fra klimaforpliktelser. Landbruket står for 26,4 prosent av landets samlede utslipp, og den største utslippskilden er tarmgass fra drøvtyggere.

Det franske formannskapet konkluderte i forbindelse med det uformelle landbruksministermøtet i Annecy nylig med at følgende fire elementer vil bli viktige for den Den felles landbrukspolitikken som skal formuleres for perioden etter 2013: 1) matsikkerhet, 2) bærekraftig produksjon, 3) bevaring av Europas rurale samfunnsvev og 4) globale klimautfordringer. Punkt 4) og til en viss grad punkt 2) indikerer at framtidens jordbrukspolitikk vil bli koordinert med og kanskje bli en del av klimapolitikken. Men det er langt fram dit.

På politisk nivå har det i Rådets møte nå de siste dagene i september vært en runde om jordbrukets relasjon til klimamålene som ble vedtatt av regjeringssjefene i 2007. Det er Irland som har satt saken på dagsordenen og irene er opptatt av at jordbruksutslipp må behandles på særskilte premisser. Irland har beregnet at for deres vedkommende kommer 26.4 % av landets klimagassutslipp fra jordbruket. Ved en reduksjon på 20% av utslippene, over all, og dersom bare ca 3% kan vinnes gjennom det kvotesystemet ETS (Emission Trading System), beregner Irland at en dramatisk nedbygging av antallet ammekyr vil bli konsekvensen, for deres del.

Bakgrunnen er at EU under Kyoto-avtalen skal redusere sine utslipp av klimagasser (GHG - green house gases) med 8 %, fra 1990 til 2012. EUs regjeringssjefer vedtok imidlertid et mer ambisiøst mål i mars 2007. Denne unilaterale forpliktelsen er på 20 % reduksjon i forhold til 1995-nivået fram til 2020. Fram til 2005 er det allerede redusert med 6 % og det gjenstår 14 %. I denne sammenhengen er det i EU etablert et kvotesystem, ETS (Emission Trading System) som er hjemlet i kvotedirektivet. Kvotedirektivet omfatter en rekke sektorer bl.a. innen industri og samferdsel. En rekke sektorer står også utenfor og jordbruk er en av dem. For sektorer som er omfattet av ETS og kvotedirektivet skal utslippene reduseres med 21 % i forhold til 2005-nivå, med kvotesystemet som virkemiddel.

For sektorer som ikke er omfattet av ETS og kvotedirektivet, skal det reduseres med 10 % i EU. [10 % + 21 % blir i snitt 14 %, noe som skulle implisere at ca 36 % av EUs utslipp dekkes av kvotedirektivet og 64 % gjør det ikke.] Dette reduksjonsmålet er av EU (Kommisjonen) fordelt på medlemslandene. Irlands andel av reduksjonen på 10 % skal utgjøre 20 % av Irlands utslipp utenfor direktivet. Det er dette kravet irsk jordbruk nå konfronteres med, og som foranlediger den irske interpellasjonen i Rådet. 

Irland ønsker med begrunnelse i sitt jordbruk, fleksibilitet på en rekke punkter.

1.       CDM kreditt [CDM credits – Clean Development Mechanism (ref Kyoto)] bør differensieres mer mellom landene i EU.

2.       EU-land bør kunne kjøpe ETS kreditt (fra u-land?) for å møte krav til reduksjon utenfor ETS targets.

3.       EU-land bør kunne bytte utslippsrettigheter utenfor ETS seg imellom.

4.       Fleksibilitet mellom EU-land mht CDM.

5.       Forslaget om lineær progresjon på årsbasis er for strengt, flerårige måle-perioder for reduksjon bør legges til grunn

Irland argumenterer også for at mat- og drikkesektoren er en ”lekkasjekilde”. Det betyr i klimagass og Kyoto-sammenheng at reduksjoner hos oss vil føre til stigning hos andre og dermed utgjøre et 0-sum spill. Argumentet som føres i marken er at mat- og drikkeproduksjon er pristakere som ikke kan velte kostnader over på sine kunder og ”markedet”. Dermed må det realreduksjon til for å rette seg etter krav om utslippsdisiplin. Irland tar på denne bakgrunnen til orde for at mat- og drikkesektoren i EU unntas fra reduksjonskrav ved at EU tildeler gratiskvoter tilsvarende utslippsbehovet.

Irland går med dette svært langt i retning av å ønske å unnta jordbruket fra klima-forpliktelser. Det må ses i lys av at jordbruket er en viktig eksportnæring for Irland, og landets generelt forsiktige linje i forhold til å påta seg klimaforpliktelser. Landbruks- og fiskeriminister Brendan Smith, legger naturlig nok, stor vekt på å få fram at Irland står fullt og fast bak EUs klimamålsettinger slik de er vedtatt. Han ønsker seg fleksibilitet innenfor det systemet som etableres.

Kommisjonen skal ha gitt irene støtte i at dette spørsmålet er viktig, men landbrukskommisjonær Fischer Boel mente imidlertid at EUs klimagass-regime ville være fleksibelt nok til å unngå den type nedskalering av storfekjøttproduksjonen som Irland frykter.

Irland har startet et grundig faglig arbeid på området og det er oppsiktsvekkende at landet med tre siffers nøyaktighet har beregnet at klimagassutslipp fra jordbruk utgjør 26,4 % av landets samlede utslipp. (EU anslår for EU 27 ca 9 %). Irene har også på basis av 2008-nivå beregnet at av 17 644 tonn CO2-ekvivalenter i samlet utslipp fra jordbruk kommer 778 tonn fra forbrenning av drivstoff, 8 161 tonn fra tarmgass fra drøvtyggere, 1 951 tonn fra gjødsel og 6 754 fra grunnarealene (humuslaget) som utgjør dyrket mark. Metodologien bak disse regnestykkene er ikke kjent for meg nå. Men det er interessant at irene synes å ha fått et visst tak på drøvtyggerproblematikken. Det er også interessant at den rapporten det vises til, egentlig ikke handler om jordbruk. Omtalen av jordbruk er bare et kort sidekapittel på noen få sider. Ved presentasjonen av denne rapporten i Dublin, ble det imidlertid nevnt at det legges opp til et seminar om jordbruksutfordringen og klima spesielt. Fra irsk side er det tanken at dette kan finne sted ila året og man vil legge vekt på å involvere kommisjonen. Jeg ser ikke bort fra at det kan være interessant og mulig for representanter fra Norge å delta.