Europeisk rammeverk for kvalifikasjoner

Innledning
Kommisjonen presenterte 5. september sitt forslag til en anbefaling om etableringen av et Europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF). Forslaget er nå videresendt Rådet og Europaparlamentet for videre behandling der med sikte på en felles anbefaling fra de to. Forslaget er EØS-relevant, og Norge har da også deltatt aktivt i forberedende arbeid.
 
Hovedinnhold
Meldingen peker innledningsvis på at dersom EU skal nå de ambisjoner som ligger i Lisboa-strategien innen 2010, må utdanningen i Europa øke i kvalitet, effektivitet og i større grad bidra til sosial utjevning enn i dag. Økt grad av gjennomsiktighet mellom utdanningssystemene i Europa og bedre mobilitet er nødvendig.
 
Et europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) som her foreslås, er ment å være et verktøy for oversettelse av kvalifikasjoner og et nøytralt referansepunkt for å sammenlikne kvalifikasjoner på tvers av ulike utdannings- og opplæringssystemer i Europa. Muligheten for slik sammenlikning anses nødvendig for at ulikhetene i de europeiske utdanningssystemene skal bli en fordel for Europas konkurranseevne.
 
Meldingen peker på at det allerede eksisterer ordninger for å sikre mobilitet og gjennomsiktighet, så som Europass(ulike oversettelsesmaler for kvalifikasjoner), ECTS (europeiske studiepoeng i høyere utdanning), direktivet om gjensidig godkjenning av yrkeskompetanse, portaler m.v. Ingen av disse er imidlertid overbyggende systemer som dekker all utdanning og opplæring.
 
Forslagets hovedelementer er at det etableres et sett med 8 referansenivå som skal fungere som en felles og nøytral referanse for nasjonale utdanningsmyndigheter. Disse 8 nivåene dekker hele spennet av kvalifikasjoner fra grunnleggende obligatorisk skolegang til høyeste universitetsnivå.
 
Det understrekes at disse referansenivåene er basert på læringsutbytte og at dette er en del av det skiftet en ser fra oppmerksomhet om input til oppmerksomhet om output. Med læringsutbytte menes her at referansenivåene skal beskrive hva den enkelte har av kunnskaper, ferdigheter og kompetanse på de ulike nivåene, ikke hvordan han/hun har ervervet kunnskapene hvor lang tid vedkommende har brukt e.l.
 
I korte trekk går ordningen ut på at det er laget en tabell hvor de 8 nivåene framgår - og så er det i tabellen beskrevet hva den enkelte har av kunnskaper ferdigheter og kompetanse på de ulike nivåene. Eksempelvis er kunnskaper på nivå en beskrevet som "basic general knowledge" mens det på nivå 8 er beskrevet som "knowledge at the most advanced frontier of a field of work or study and at the interface between fields". Tilsvarende er ferdigheter og kunnskaper beskrevet på ulike nivåer.
 
Meningen er så at nasjonale utdanningsmyndigheter skal relatere sine kvalifikasjonssystemer (dvs. eksamener, vitnemål, godkjenningsordninger m.v.) eksplisitt til disse referansenivåene. Dette skal gjøres innen 2009. Forslaget innebærer ikke at de enkelte land må ha nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, men det pekes på utviklingen av slike nasjonale rammeverk vil øke mulighetene for et velfungerende europeisk system.
 
Videre er anbefalingen at fra 2011 skal kvalifikasjoner (vitnemål etc.) og andre relevante dokumenter som utstedes ha en klar referanse til et EQF nivå.
 
For å følge opp arbeidet foreslår Kommisjonen at det etableres en EQF rådgivningsgruppe med representanter fra nasjonale EQF sentre for å sikre europeisk koordinering av arbeidet og oppfølgning/monitorering av arbeidet og at vurderer behovet for å revidere anbefalingen 5 år etter at den er vedtatt.