Rådet diskuterte vodka og økologisk landbruk

Landbruksministrene i EU møttes til rådsmøte i Luxembourg 24 – 25. oktober 2006. Hovedsakene på dagsorden var:
 
Kommisjonens forslag til reform av vinsektoren
Kommisjonens forslag til nytt regelverk for sprit
Kommisjonens forslag til nytt regelverk for økologisk jordbruk
 
Det var ikke ventet vedtak i disse sakene. Landbruksministrene vedtok imidlertid konklusjoner om en handlingsplan for EUs skogsektor. Dette ble gjort uten debatt (A-punkt). Det er tidligere rapportert om innholdet i konklusjonene om handlingsplanen.
 
Reform av markedsordningen for vin.
Kommisjonen har tidligere lagt fram en melding om alternativer for en reform av vinsektoren i EU. Bakgrunnen er en nærmest permanent ubalanse i markedet for vin i Europa. Europeisk vin har over lengre tid tapt markedsandeler til vin fra områder utenfor verdensdelen. Det har medført kostbare programmer for bl.a. destillering av vin. Kommisjonens forslag til reform har som hovedmål å balansere markedet for egenprodusert vin og å styrke konkurranseevnen i sektoren.
 
Rådsmøtet denne uka var landbruksministrenes siste mulighet til å drøfte innretningen på reformen før Kommisjonen starter arbeidet med lovtekster på området.
 
Det er bred enighet om at det er nødvendig med en gjennomgripende reform. Dette er ett av fire alternativer for reform som er skissert i meldingen fra Kommisjonen. Denne løsningen innebærer en endring i eksisterende virkemidler som gjør at midler blir ledige til andre formål. De ledige midlene vil overføres til medlemsstatene (nasjonale konvolutter i EU-terminologien) og til bygdeutvikling. For markedsordningen legges det opp til at all støtte til destillasjon og privat lagring avskaffes. Disse ordningene foreslås erstattet av en sikkerhetsmekanisme som administreres av medlemslandene og som kan iverksettes med utgangspunkt i nasjonale behov. Tiltakene må imidlertid godkjennes av Kommisjonen for å sikre at det ikke medfører konkurransevridninger.
 
Kommisjonen foreslår i tillegg at merkeordningene for vin forenkles. Det er bred aksept for at konkurrerende produsenter i andre verdensdeler har mer forbrukervennlige merkeordninger og at de styrker sin markedsposisjon bl.a. av den grunn.
 
Kommisjonen foreslår et forbud mot tilsetting av sukker i vinproduksjonen. Videre ønsker Kommisjonen at 400 000 ha vinmarker tas ut av produksjon. Begge disse forslagene er sterkt omstridt i medlemslandene. ”Sydlige” vinland støtter Kommisjonens forslag om forbud av tilsetting av sukker. ”Nordlige” vinland ønsker fortsatt at dette skal være tillatt. De store vinprodusentene mener Kommisjonens forslag om å ta store arealer vinmarker ut av produksjon er en defensiv tilnærming. De ser helst at midler i større grad blir brukt på markedsføring og tiltak som kan øke etterspørselen etter europeisk vin. Noen medlemsland ønsker at deler av støtten skal gjøres produksjonsuavhengig og inkluderes i enkeltbruksstøtten (Singel Payment Scheme).
 
Kommisjonens forslag til nytt regelverk for vinsektoren er ventet i løpet av første halvår 2007.
 
Forslag til nytt regelverk for sprit.
Kommisjonen la i fjor fram forslag til nytt regelverk for spritproduksjon i EU. Også dette forslaget hadde som formål å forenkle eksisterende regelverk og gjøre det mer markedsrettet. Forslaget inneholder bestemmelser om definisjoner av ulik alkoholholdige drikker. Definisjonen av vodka i gjeldende regelverk åpner for at dette produktet kan framstilles av en rekke ulike råvarer. Definisjonen i gjeldende regelverk ble vedtatt før Finland, de baltiske land og Polen ble medlemsland. Disse landene mener at definisjonen av vodka i det nye regelverket må begrenses til å gjelde vodka produsert av korn og poteter.
 
Det finske formannskapet har lagt fram et kompromiss til nytt regelverk som var grunnlaget for forhandlingene i rådsmøtet. Kompromisset skiller mellom vodka produsert av korn, poteter og sukkerroer, og vodka fra andre råvarer. Den første kategorien kvalifiserer for betegnelsen vodka, den andre må merkes ”vodka destillert fra …”.
 
Denne delen av debatten ble kringkastet til pressesenteret og de som tok seg bryet med å følge debatten kunne registrere at Kommissær for landbruk og bygdeutvikling, Mariann Fischer Boel ganske kontant avviste formannskapets kompromissforslag. Juristene i Kommisjonen vurderer nå forslaget og har i en foreløpig uttalelse antydet at definisjonen virker diskriminerende mellom vodka produsert av ulike råvarer og at ordningen mest sannsynlig vil medføre at EU får en sak mot seg i WTO dersom forslaget blir gjeldende rett. Den endelige uttalelsen fra de juridiske ekspertene i Kommisjonene vil ha stor betydning for utfallet av forhandlingene.
 
Ulikt mange andre saker på landbruksområdet er regelverket for sprit en sak der Europaparlamentet og Rådet må enes om en konklusjon (co-decision). Det finske formannskapet vil innlede forhandlinger med Parlamentet på basis av sitt kompromissforslag og synspunktene som kom fram i rådsmøtet. Parlamentet har varslet at de ikke vil ta en endelig beslutning før mars neste år. I Europaparlamentet er det komiteen for miljø, helse og mattrygghet som har ansvaret for saken. I denne komiteen ser det ut til at Kommisjonens forslag har støtte. I Landbrukskomiteen som også har uttalt seg om definisjonen av vodka er det et flertall for å begrense definisjonen til vodka laget av korn, poteter og sukkerroer. Det er foreløpig åpent hva sluttresultatet av behandlingen i Parlamentet vil bli.
 
Økologisk jordbruk 
Europakommisjonen la i desember 2005 fram et forslag til ny forordning for økologisk jordbruk i EU. Forslag har som mål å forenkle og klargjøre en rekke bestemmelser i eksisterende regelverk på området. Det legges bl.a. opp til større fleksibilitet i praktiseringen av regelverket i ulike medlemsland og regioner.
 
Produsenter av økologiske jordbruksprodukter kan etter forslaget velge om de vil nytte seg av EUs logo for merking. Hvis de velger å ikke gjøre det, skal produktene ha en tekst som lyder "EU-organic" i følge forslaget fra Kommisjonen. I løpet av forhandlingene om det nye regelverket har imidlertid det finske formannskapet kommet opp med endringsforslag som går ut på at EUs logo skal være obligatorisk. I tillegg skal det være mulig å merke produktene med opprinnelsesland for bedre å informere forbrukerne. Tyskland og Østerrike er de land som sterkest motsetter seg obligatorisk EU-logo. Det er imidlertid bred støtte for muligheten til å merke produktene med opprinnelsesland.
 
Mer enn 95 % av produktet skal kunne klassifiseres som økologisk for å kvalifisere til økologisk produkt i følge forslaget fra Kommisjonen. Også her skjer det en viss utvikling gjennom forhandlingene og nye kompromissforslag fra Finland. Formannskapet introduserer tre ”klasser” av bearbeidede økologiske produkter: ”Gullstandarden” med over 95 % økologiske råvarer i bearbeidede landbruksprodukter, en mellomklasse for produkter med mellom 70 % og 95 % økologiske råvarer og en nedre klasse med under 70 % innhold av økologiske råvarer.
 
GMO er i prinsippet ikke tillatt i gjeldende eller nytt regelverk for økologisk jordbruk. Det mest kontroversielle i Kommisjonens opprinnelige forslag til nytt regelverk er imidlertid at produkter som har mindre enn 0,9 % forurensing av GMO fortsatt kvalifiserer for betegnelsen økologisk dyrket.
 
Økologiske produkter fra tredjeland må tilfredsstille EUs regelverk for å kunne markedsføres som økologiske produkter i EU. Det finske EU-formannskapet legger opp til at landbruksministrene kan enes om det nye regelverket på rådsmøtet i desember.
 
Bakgrunn: Kort om utviklingen av økologisk jordbruk i EU:
1,4 % av landbrukseiendommene i alle medlemsland (EU25) er sertifisert økologisk, eller i en overgangsfase til økologisk produksjon. De fleste av disse eiendommene ligger i de opprinnelige 15 medlemslandene (EU15). Bare en mindre del av landbrukseiendommene i de nye medlemslandene har økologisk produksjon. Italia, Østerrike, Spania og Tyskland er medlemslandene med størst andel økologiske bruk. 31 % av alle økologisk drevet eiendommer i EU ligger i Italia.
 
Andelen jordbruksareal med økologisk drift i de 15 opprinnelige medlemslandene har økt fra vel 0,5 % i 1993 til vel 4 % i dag. Det innebærer at 5,1 mill. ha jordbruksareal er definert som økologisk.
 
Gras og forproduksjon dekker 61 % av det økologiske jordbruksarealet i EU15. Korn er den viktigste produksjonen på areal som er dyrket. Mer enn 70 % av fulldyrket økologisk areal er kornområder.
 
Europa har 23 % av det økologiske arealet i verden.
 
I 2003 var 2,3 % av antall dyr i EU sertifisert som økologisk produksjon. 2,5 % av antall mjølkekyr var også klassifisert økologisk.
 
Markedet for økologiske produkter var estimert til en verdi av 11 milliarder EUR i 2004. Verdien av den totale landbruksproduksjonene i EU var estimert til 225 milliarder EUR samme år. Tyskland er det største markedet (30 %), fulgt av Storbritannia, Italia og Frankrike.
 
Økologiske produkters andel av omsetningen var ca 1 % i EU15 i 2001. Høyest andel av omsetningen er økologiske produkter i Danmark (5 %), Sverige (3 %) og Tyskland (2,6 %)  

Definisjon av vodka og nytt regelverk for økologisk landbruk var de viktigste sakene da EU landbruksministere møttes til Rådsmøte denne uken. Landbruksråd Knut Øistad oppsummerer møtet i en ny rapport.

Landbruksministrene i EU møttes til rådsmøte i Luxembourg 24 – 25. oktober 2006. Hovedsakene på dagsorden var:
 
Kommisjonens forslag til reform av vinsektoren
Kommisjonens forslag til nytt regelverk for sprit
Kommisjonens forslag til nytt regelverk for økologisk jordbruk
 
Det var ikke ventet vedtak i disse sakene. Landbruksministrene vedtok imidlertid konklusjoner om en handlingsplan for EUs skogsektor. Dette ble gjort uten debatt (A-punkt). Det er tidligere rapportert om innholdet i konklusjonene om handlingsplanen.
 
Reform av markedsordningen for vin.
Kommisjonen har tidligere lagt fram en melding om alternativer for en reform av vinsektoren i EU. Bakgrunnen er en nærmest permanent ubalanse i markedet for vin i Europa. Europeisk vin har over lengre tid tapt markedsandeler til vin fra områder utenfor verdensdelen. Det har medført kostbare programmer for bl.a. destillering av vin. Kommisjonens forslag til reform har som hovedmål å balansere markedet for egenprodusert vin og å styrke konkurranseevnen i sektoren.
 
Rådsmøtet denne uka var landbruksministrenes siste mulighet til å drøfte innretningen på reformen før Kommisjonen starter arbeidet med lovtekster på området.
 
Det er bred enighet om at det er nødvendig med en gjennomgripende reform. Dette er ett av fire alternativer for reform som er skissert i meldingen fra Kommisjonen. Denne løsningen innebærer en endring i eksisterende virkemidler som gjør at midler blir ledige til andre formål. De ledige midlene vil overføres til medlemsstatene (nasjonale konvolutter i EU-terminologien) og til bygdeutvikling. For markedsordningen legges det opp til at all støtte til destillasjon og privat lagring avskaffes. Disse ordningene foreslås erstattet av en sikkerhetsmekanisme som administreres av medlemslandene og som kan iverksettes med utgangspunkt i nasjonale behov. Tiltakene må imidlertid godkjennes av Kommisjonen for å sikre at det ikke medfører konkurransevridninger.
 
Kommisjonen foreslår i tillegg at merkeordningene for vin forenkles. Det er bred aksept for at konkurrerende produsenter i andre verdensdeler har mer forbrukervennlige merkeordninger og at de styrker sin markedsposisjon bl.a. av den grunn.
 
Kommisjonen foreslår et forbud mot tilsetting av sukker i vinproduksjonen. Videre ønsker Kommisjonen at 400 000 ha vinmarker tas ut av produksjon. Begge disse forslagene er sterkt omstridt i medlemslandene. ”Sydlige” vinland støtter Kommisjonens forslag om forbud av tilsetting av sukker. ”Nordlige” vinland ønsker fortsatt at dette skal være tillatt. De store vinprodusentene mener Kommisjonens forslag om å ta store arealer vinmarker ut av produksjon er en defensiv tilnærming. De ser helst at midler i større grad blir brukt på markedsføring og tiltak som kan øke etterspørselen etter europeisk vin. Noen medlemsland ønsker at deler av støtten skal gjøres produksjonsuavhengig og inkluderes i enkeltbruksstøtten (Singel Payment Scheme).
 
Kommisjonens forslag til nytt regelverk for vinsektoren er ventet i løpet av første halvår 2007.
 
Forslag til nytt regelverk for sprit.
Kommisjonen la i fjor fram forslag til nytt regelverk for spritproduksjon i EU. Også dette forslaget hadde som formål å forenkle eksisterende regelverk og gjøre det mer markedsrettet. Forslaget inneholder bestemmelser om definisjoner av ulik alkoholholdige drikker. Definisjonen av vodka i gjeldende regelverk åpner for at dette produktet kan framstilles av en rekke ulike råvarer. Definisjonen i gjeldende regelverk ble vedtatt før Finland, de baltiske land og Polen ble medlemsland. Disse landene mener at definisjonen av vodka i det nye regelverket må begrenses til å gjelde vodka produsert av korn og poteter.
 
Det finske formannskapet har lagt fram et kompromiss til nytt regelverk som var grunnlaget for forhandlingene i rådsmøtet. Kompromisset skiller mellom vodka produsert av korn, poteter og sukkerroer, og vodka fra andre råvarer. Den første kategorien kvalifiserer for betegnelsen vodka, den andre må merkes ”vodka destillert fra …”.
 
Denne delen av debatten ble kringkastet til pressesenteret og de som tok seg bryet med å følge debatten kunne registrere at Kommissær for landbruk og bygdeutvikling, Mariann Fischer Boel ganske kontant avviste formannskapets kompromissforslag. Juristene i Kommisjonen vurderer nå forslaget og har i en foreløpig uttalelse antydet at definisjonen virker diskriminerende mellom vodka produsert av ulike råvarer og at ordningen mest sannsynlig vil medføre at EU får en sak mot seg i WTO dersom forslaget blir gjeldende rett. Den endelige uttalelsen fra de juridiske ekspertene i Kommisjonene vil ha stor betydning for utfallet av forhandlingene.
 
Ulikt mange andre saker på landbruksområdet er regelverket for sprit en sak der Europaparlamentet og Rådet må enes om en konklusjon (co-decision). Det finske formannskapet vil innlede forhandlinger med Parlamentet på basis av sitt kompromissforslag og synspunktene som kom fram i rådsmøtet. Parlamentet har varslet at de ikke vil ta en endelig beslutning før mars neste år. I Europaparlamentet er det komiteen for miljø, helse og mattrygghet som har ansvaret for saken. I denne komiteen ser det ut til at Kommisjonens forslag har støtte. I Landbrukskomiteen som også har uttalt seg om definisjonen av vodka er det et flertall for å begrense definisjonen til vodka laget av korn, poteter og sukkerroer. Det er foreløpig åpent hva sluttresultatet av behandlingen i Parlamentet vil bli.
 
Økologisk jordbruk 
Europakommisjonen la i desember 2005 fram et forslag til ny forordning for økologisk jordbruk i EU. Forslag har som mål å forenkle og klargjøre en rekke bestemmelser i eksisterende regelverk på området. Det legges bl.a. opp til større fleksibilitet i praktiseringen av regelverket i ulike medlemsland og regioner.
 
Produsenter av økologiske jordbruksprodukter kan etter forslaget velge om de vil nytte seg av EUs logo for merking. Hvis de velger å ikke gjøre det, skal produktene ha en tekst som lyder "EU-organic" i følge forslaget fra Kommisjonen. I løpet av forhandlingene om det nye regelverket har imidlertid det finske formannskapet kommet opp med endringsforslag som går ut på at EUs logo skal være obligatorisk. I tillegg skal det være mulig å merke produktene med opprinnelsesland for bedre å informere forbrukerne. Tyskland og Østerrike er de land som sterkest motsetter seg obligatorisk EU-logo. Det er imidlertid bred støtte for muligheten til å merke produktene med opprinnelsesland.
 
Mer enn 95 % av produktet skal kunne klassifiseres som økologisk for å kvalifisere til økologisk produkt i følge forslaget fra Kommisjonen. Også her skjer det en viss utvikling gjennom forhandlingene og nye kompromissforslag fra Finland. Formannskapet introduserer tre ”klasser” av bearbeidede økologiske produkter: ”Gullstandarden” med over 95 % økologiske råvarer i bearbeidede landbruksprodukter, en mellomklasse for produkter med mellom 70 % og 95 % økologiske råvarer og en nedre klasse med under 70 % innhold av økologiske råvarer.
 
GMO er i prinsippet ikke tillatt i gjeldende eller nytt regelverk for økologisk jordbruk. Det mest kontroversielle i Kommisjonens opprinnelige forslag til nytt regelverk er imidlertid at produkter som har mindre enn 0,9 % forurensing av GMO fortsatt kvalifiserer for betegnelsen økologisk dyrket.
 
Økologiske produkter fra tredjeland må tilfredsstille EUs regelverk for å kunne markedsføres som økologiske produkter i EU. Det finske EU-formannskapet legger opp til at landbruksministrene kan enes om det nye regelverket på rådsmøtet i desember.
 
Bakgrunn: Kort om utviklingen av økologisk jordbruk i EU:
1,4 % av landbrukseiendommene i alle medlemsland (EU25) er sertifisert økologisk, eller i en overgangsfase til økologisk produksjon. De fleste av disse eiendommene ligger i de opprinnelige 15 medlemslandene (EU15). Bare en mindre del av landbrukseiendommene i de nye medlemslandene har økologisk produksjon. Italia, Østerrike, Spania og Tyskland er medlemslandene med størst andel økologiske bruk. 31 % av alle økologisk drevet eiendommer i EU ligger i Italia.
 
Andelen jordbruksareal med økologisk drift i de 15 opprinnelige medlemslandene har økt fra vel 0,5 % i 1993 til vel 4 % i dag. Det innebærer at 5,1 mill. ha jordbruksareal er definert som økologisk.
 
Gras og forproduksjon dekker 61 % av det økologiske jordbruksarealet i EU15. Korn er den viktigste produksjonen på areal som er dyrket. Mer enn 70 % av fulldyrket økologisk areal er kornområder.
 
Europa har 23 % av det økologiske arealet i verden.
 
I 2003 var 2,3 % av antall dyr i EU sertifisert som økologisk produksjon. 2,5 % av antall mjølkekyr var også klassifisert økologisk.
 
Markedet for økologiske produkter var estimert til en verdi av 11 milliarder EUR i 2004. Verdien av den totale landbruksproduksjonene i EU var estimert til 225 milliarder EUR samme år. Tyskland er det største markedet (30 %), fulgt av Storbritannia, Italia og Frankrike.
 
Økologiske produkters andel av omsetningen var ca 1 % i EU15 i 2001. Høyest andel av omsetningen er økologiske produkter i Danmark (5 %), Sverige (3 %) og Tyskland (2,6 %)