Bakgrunnsrapport for uformelt rådsmøte om landbruk

Det finske EU-formannskapet viderefører Østerrikes arbeid med å konsolidere landbrukspolitikken i EU. Etter flere år med omfattende reformer er det viktig for begge land å signalisere stabilitet i rammebetingelsene for landbruket i EU i løpet av de to lands respektive formannskapsperioder i 2006.

Finland har likevel valgt et tema for det uformelle rådsmøtet for landbruksministrene som kan gi et innblikk i hvilke nye endringer som landbruket i EU kan vente seg i årene som kommer. ”Den europeiske modellen for landbrukspolitikken – utfordringer framover” kan være en uoffisiell oversettelse av mottoet for det uformelle rådsmøte som holdes i Oulu, Finland fra 24.09 til 26.09. Temaet bidrar til at dette møtet er sett på med noe mer interesse enn tidligere uformelle rådsmøter for landbruksministrene.

I 2008 skal effekten av reformen fra 2003 for landbrukspolitikken i EU vurderes. Det uformelle rådsmøtet i Oulu kan gi indikasjoner på hvilke endringer som kan ventes etter 2013. Det er få som tror at det blir gjennomført større endringer før den tid utover det som allerede er varslet for markedsordningene for frukt, grønt, vin og bananer. I 2008-2009 skal EU også ha en full gjennomgang av sammensetningen av langtidsbudsjettet og fordelingen av fellesskapets midler. Denne øvelsen vil også omfatte landbruk og bygdeutvikling.

I forberedelsene til det uformelle rådsmøtet har formannskapet fra Finland utarbeidet et bakgrunnsdokument.  Dokumentet trekker opp linjene fra etableringen av den felles landbrukspolitikken fram til den siste reformen som nylig er gjennomført.

Ytterpunktene i diskusjonen om framtiden for den felles landbrukspolitikken er kjent. I desember 2005 publiserte Storbritannias Department for Environment, Food and Rural Development (DEFRA) og HM Treasury en rapport med tittelen "A vision for the Common Agricultural Policy”.

Rapporten ble publisert etter en intens diskusjon i forbindelse med EUs langtidsbudsjett for 2007 - 2013 og landbrukets plass i dette. Rapporten er gjennomgående kritisk til EUs felles landbrukspolitikk (CAP) også etter den omfattende reformen som ble vedtatt i 2003. Visjonen for framtidens landbrukspolitikk slik den beskrives i denne rapporten er et landbruk som er konkurransedyktig uten offentlig støtte og beskyttelse. Rapporten hevder at CAP bidrar til unødvendig høye kostnader for forbrukerne i EU. Videre mener forfatterne av rapporten at CAP har et potensial for å bli vesentlig mer miljøvennlig, bidra til økt sosialt ansvar og å bli mindre handelsvridende. Rapporten forsøker å kvantifisere miljøkostnader og sosiale konsekvenser.

Det andre ytterpunktet i diskusjonen om framtiden for den felles landbrukspolitikken er Frankrike fremste talsmann for. Frankrike, sammen med flere andre medlemsland, har laget et eget innspill til denne debatten tidligere. Notatet fra Frankrike legger vekt på at EU må iverksette ytterligere tiltak for å sikre landbruket i EU fortsatt konkurranseevne på verdensmarkedet. Notatet som er arbeidet fram av Frankrike har en annen tilnærming enn rapporten fra DEFRA og HM Treasury. Frankrike legger vekt på at det er behov for justering av virkemidlene i den felles landbrukspolitikken utover det som det er lagt opp til CAP-reformen av 2003. I notatet understrekes den felles landbrukspolitikkens betydning for kvalitetsprodukter og en bærekraftig forvaltning av ressursene. Notatet legger vekt på at landbrukspolitikken fortsatt må være felles og at alle forsøk på nasjonalisering av CAP må tilbakevises.

Notatet tar opp behovet for å sikre produsentene mot store prisvariasjoner etter den seneste reformen av CAP som i større grad vil eksponere landbruket for prisvariasjoner på verdensmarkedet. Reformen reduserer mulighetene for intervenering i markedene og Frankrike mener det er behov for et offentlig sikkerhetsnett - en forsikring mot bortfall av inntekt. Notatet kommenterer også forenklinger i CAP som Kommisjonen for tiden arbeider med. I notatet understrekes betydningen av å kartlegge administrative kostnader ved innføring av nye rettsakter og å utforske muligheter til forenklinger.

Utsikter for markeds- og inntektsutvikling i landbruket i EU fram til 2013
Bakgrunnsdokumentet fra det finske formannskapet bygger også på en publikasjon som nylig er gitt ut av Europakommisjonen. Kommisjonens rapport drøfter markedsutsiktene for ulike landbruksprodukter og antatt inntektsutvikling i landbruket i EU i tiden fram til 2013. Kommisjonen anslår at produksjonen av storfekjøtt vil reduseres i EU som en følge av CAP-reformen. Etterspørselen etter storfekjøtt er imidlertid anslått til å øke med ca 2 % i perioden fram til 2013. Markedene for fjørfe- og svinekjøtt er positive framover (En negativ utvikling i spredningen av fugleinfluensa kan raskt endre forholdene for fjørfesektoren). Eksport av svinekjøtt er ventet å øke i perioden fram til 2013.

Forbruk av korn i medlemslandene og økende eksport av korn er etter Kommisjonens oppfatning de viktigste årsakene til at markedsutsiktene for korn er positive. Det er ventet at etterspørselen etter korn til energiformål vil øke i omfang utover i perioden. Kommisjonen ser for seg balanse i kornmarkedet i perioden.

Også for oljevekster ser Kommisjonen for seg økt etterspørsel til energiformål. EU vil forbli nettoimportør av oljevekster.

Anslagene tyder videre på en bedre balanse i markedene for meieriprodukter. Her ventes økt produksjon og forbruk av ost.

Estimater fra Kommisjonen tyder på at landbruksinntektene i EU25 vil øke med om lag 18 % i perioden 2005 til 2013. Økningen i landbruksinntekt er ventet å være mer enn 40 % i de nye medlemslandene og om lag 11 % i de opprinnelige EU15.

Kommisjonens prognoser for marked og inntektsutvikling er som alle slike modeller avhengig av forutsetningene de bygger på. Modellene har bl. a. ikke tatt hensyn til mulige framtidige forhandlingsløsninger i WTO eller mulige endringer spredningen av fugleinfluensa.

Landbruksråd Knut Øistad har laget en bakgrunnsrapport i forkant av det uformelle rådsmøtet for EUs landsbruksministere 24. - 26. september. Tema for møtet er "Den europeiske modellen for landbrukspolitikken – utfordringer framover".

Det finske EU-formannskapet viderefører Østerrikes arbeid med å konsolidere landbrukspolitikken i EU. Etter flere år med omfattende reformer er det viktig for begge land å signalisere stabilitet i rammebetingelsene for landbruket i EU i løpet av de to lands respektive formannskapsperioder i 2006.

Finland har likevel valgt et tema for det uformelle rådsmøtet for landbruksministrene som kan gi et innblikk i hvilke nye endringer som landbruket i EU kan vente seg i årene som kommer. ”Den europeiske modellen for landbrukspolitikken – utfordringer framover” kan være en uoffisiell oversettelse av mottoet for det uformelle rådsmøte som holdes i Oulu, Finland fra 24.09 til 26.09. Temaet bidrar til at dette møtet er sett på med noe mer interesse enn tidligere uformelle rådsmøter for landbruksministrene.

I 2008 skal effekten av reformen fra 2003 for landbrukspolitikken i EU vurderes. Det uformelle rådsmøtet i Oulu kan gi indikasjoner på hvilke endringer som kan ventes etter 2013. Det er få som tror at det blir gjennomført større endringer før den tid utover det som allerede er varslet for markedsordningene for frukt, grønt, vin og bananer. I 2008-2009 skal EU også ha en full gjennomgang av sammensetningen av langtidsbudsjettet og fordelingen av fellesskapets midler. Denne øvelsen vil også omfatte landbruk og bygdeutvikling.

I forberedelsene til det uformelle rådsmøtet har formannskapet fra Finland utarbeidet et bakgrunnsdokument.  Dokumentet trekker opp linjene fra etableringen av den felles landbrukspolitikken fram til den siste reformen som nylig er gjennomført.

Ytterpunktene i diskusjonen om framtiden for den felles landbrukspolitikken er kjent. I desember 2005 publiserte Storbritannias Department for Environment, Food and Rural Development (DEFRA) og HM Treasury en rapport med tittelen "A vision for the Common Agricultural Policy”.

Rapporten ble publisert etter en intens diskusjon i forbindelse med EUs langtidsbudsjett for 2007 - 2013 og landbrukets plass i dette. Rapporten er gjennomgående kritisk til EUs felles landbrukspolitikk (CAP) også etter den omfattende reformen som ble vedtatt i 2003. Visjonen for framtidens landbrukspolitikk slik den beskrives i denne rapporten er et landbruk som er konkurransedyktig uten offentlig støtte og beskyttelse. Rapporten hevder at CAP bidrar til unødvendig høye kostnader for forbrukerne i EU. Videre mener forfatterne av rapporten at CAP har et potensial for å bli vesentlig mer miljøvennlig, bidra til økt sosialt ansvar og å bli mindre handelsvridende. Rapporten forsøker å kvantifisere miljøkostnader og sosiale konsekvenser.

Det andre ytterpunktet i diskusjonen om framtiden for den felles landbrukspolitikken er Frankrike fremste talsmann for. Frankrike, sammen med flere andre medlemsland, har laget et eget innspill til denne debatten tidligere. Notatet fra Frankrike legger vekt på at EU må iverksette ytterligere tiltak for å sikre landbruket i EU fortsatt konkurranseevne på verdensmarkedet. Notatet som er arbeidet fram av Frankrike har en annen tilnærming enn rapporten fra DEFRA og HM Treasury. Frankrike legger vekt på at det er behov for justering av virkemidlene i den felles landbrukspolitikken utover det som det er lagt opp til CAP-reformen av 2003. I notatet understrekes den felles landbrukspolitikkens betydning for kvalitetsprodukter og en bærekraftig forvaltning av ressursene. Notatet legger vekt på at landbrukspolitikken fortsatt må være felles og at alle forsøk på nasjonalisering av CAP må tilbakevises.

Notatet tar opp behovet for å sikre produsentene mot store prisvariasjoner etter den seneste reformen av CAP som i større grad vil eksponere landbruket for prisvariasjoner på verdensmarkedet. Reformen reduserer mulighetene for intervenering i markedene og Frankrike mener det er behov for et offentlig sikkerhetsnett - en forsikring mot bortfall av inntekt. Notatet kommenterer også forenklinger i CAP som Kommisjonen for tiden arbeider med. I notatet understrekes betydningen av å kartlegge administrative kostnader ved innføring av nye rettsakter og å utforske muligheter til forenklinger.

Utsikter for markeds- og inntektsutvikling i landbruket i EU fram til 2013
Bakgrunnsdokumentet fra det finske formannskapet bygger også på en publikasjon som nylig er gitt ut av Europakommisjonen. Kommisjonens rapport drøfter markedsutsiktene for ulike landbruksprodukter og antatt inntektsutvikling i landbruket i EU i tiden fram til 2013. Kommisjonen anslår at produksjonen av storfekjøtt vil reduseres i EU som en følge av CAP-reformen. Etterspørselen etter storfekjøtt er imidlertid anslått til å øke med ca 2 % i perioden fram til 2013. Markedene for fjørfe- og svinekjøtt er positive framover (En negativ utvikling i spredningen av fugleinfluensa kan raskt endre forholdene for fjørfesektoren). Eksport av svinekjøtt er ventet å øke i perioden fram til 2013.

Forbruk av korn i medlemslandene og økende eksport av korn er etter Kommisjonens oppfatning de viktigste årsakene til at markedsutsiktene for korn er positive. Det er ventet at etterspørselen etter korn til energiformål vil øke i omfang utover i perioden. Kommisjonen ser for seg balanse i kornmarkedet i perioden.

Også for oljevekster ser Kommisjonen for seg økt etterspørsel til energiformål. EU vil forbli nettoimportør av oljevekster.

Anslagene tyder videre på en bedre balanse i markedene for meieriprodukter. Her ventes økt produksjon og forbruk av ost.

Estimater fra Kommisjonen tyder på at landbruksinntektene i EU25 vil øke med om lag 18 % i perioden 2005 til 2013. Økningen i landbruksinntekt er ventet å være mer enn 40 % i de nye medlemslandene og om lag 11 % i de opprinnelige EU15.

Kommisjonens prognoser for marked og inntektsutvikling er som alle slike modeller avhengig av forutsetningene de bygger på. Modellene har bl. a. ikke tatt hensyn til mulige framtidige forhandlingsløsninger i WTO eller mulige endringer spredningen av fugleinfluensa.