Debatt om Lisboatraktaten i Europaparlamentet

 

Hovedinntrykk fra møtet:
- Det er stor enighet mellom den irske regjeringen og Kommisjonen om å jobbe sammen for å finne en løsning for veien videre. Det er både et internt irsk problem og et problem for EU. Dette støttes også av Europaparlamentet.
- Irland advarer sterkt mot å bli presset av EU i forhold til videre fremdrift. Irland bestemmer farten. En løsning før valget til nytt EP og Kommisjon kan ikke forventes. 
- Både ny folkeavstemning og muligheten for parlamentarisk behandling vurderes.
- På toppmøtet 15. og 16. oktober legges det frem et forslag til politisk erklæring om bedre kommunikasjon mellom EU og borgerne. 
- Under toppmøtet i desember legger Irland frem konkrete forslag til løsning.
 
Innlegg fra den irske utenriksministeren
 
Den irske utenriksministeren innledet med å berømme Europaparlamentets positive holdning til Lisboatraktaten, og med god grunn, mente han. Som det eneste direkte valgte organ i EU, har EP en helt spesiell stilling i forholdet til borgerne. Den foreslåtte rollen for EP under Lisboatraktaten gir ytterligere en dimensjon i forholdet til borgerne samt økt legitimitet til EP - og EU. Irland har alltid støttet en sterk rolle for EP i regelverksutformingen, og den irske regjeringen legger spesiell vekt på bestemmelsene i  Lisboatraktaten som gir økt myndighet til EP.
 
Martin understreket at situasjonen nå er vanskelig. Både forholdet til folkets nei og Irlands forhold til medlemsstatene som har ratifisert Lisboatraktaten ( i dag 24 medlemsstater) må ivaretas samtidig. Irland har i godt over 30 år vært sentral i EU-samarbeidet. Alle indikasjoner tyder på at det irske folk fortsatt er positive til EU, faktisk er opinionen i Irland mer positiv til EU enn i mange andre medlemsstater. Irland er derfor meget bestemt på å finne en løsning innen et rimelig tidsperspektiv, en løsning som tilfredsstiller begge leire. EU har alltid maktet å finne utveier når det har opplevd "setbacks", noe man også har tro på vil skje denne gangen.
 
Regjeringens strategi er å analysere resultatet av folkeavstemningen, og derigjennom finne en løsning for veien videre. Regjeringen har derfor igangsatt en uavhengig ekstern gjennomgang av resultatet av folkeavstemningen. Gjennomgangen retter også søkelyset mot en av hovedutfordringene, nemlig hvordan man skal kommunisere bedre mellom EU og borgerne.
 
Fire ting fremheves fra resultatet av undersøkelsen:
 
For det første viser undersøkelsen at det irske folk ønsker at Irland fortsatt skal være involvert fullt ut i EU. Hele 70% mener at Irland fortsatt bør være medlem av EU og at irske interesser er best tjent med fullt medlemskap fremfor en løsere tilknytning. Faktisk mener et flertall av de som stemte nei, at Irlands fremtid best ivaretas som EU-medlem.
 
For det andre er mangel på informasjon et betydelig problem for velgerne. Mangel på kunnskap og informasjon fremheves som et problem både fra de som stemte nei, og fra de som avsto fra å stemme. Dette forsterkes ytterligere av at 40% av de som stemte, bestemte seg i løpet av den siste uken før valget.
 
For det tredje utgjør en rekke temaer enkeltstående problem for velgerne; sammensetningen av Kommisjonen, arbeidstakerrettigheter, felles EU-skatt, Irlands nøytralitet og abort. Det er avgjørende å finne gode løsninger for disse spørsmålene i det videre arbeidet. Det var mao ikke ett særskilt spørsmål som dominerte i folkeavstemningen. Slik sett er situasjonen nå mer kompleks enn etter avstemningen rundt Nice-traktaten.
 
For det fjerde viser undersøkelsen at det er særskilte demografiske og sosio-økonomiske skiller i velgermassen.Yngre velgere viste seg å være særlig i mot den nye traktaten.
 
Martin påpekte at de hadde nedsatt en "Parlamentarisk komité for Irlands fremtid". Dette forumet vil være helt sentralt i den videre politiske debatten, og har som formål å lage en felles politisk plattfrom for veien videre. Komitéen skal rapportere til regjeringen i slutten av november, og rapporten vil utgjøre en viktig del av grunnlagsmaterialet for Irland før toppmøtet i desember 2008.
 
Utenriksministeren understreket at han forstår utålmodigheten i EU for å få fremdrift for Lisboatraktaten. EU har i altfor lang tid jobbet med interne institusjonelle spørsmål, og det er nå viktig å finne en løsning, legge dette bak seg, og konsentrere seg om å levere på viktige saker. Han advarte likevel mot å undervurdere vanskelighetene rundt ratifikasjonsprosessen, og oppfordret sterkt til å gi Irland tid til å gjennomføre en full nasjonal debatt og behandling. Å presse Irland vil være kontraproduktivt. En skritt-for-skritt tilnærming er helt avgjørende nå, mente han. Han gjentok nødvendigheten av å jobbe videre med å forbedre kommunikasjonen mellom EU og borgerne, og påpekte i denne sammenheng at Irland jobbet nært med Kommisjonen.
 
Martin påpekte at de under toppmøtet 15. og 16. oktober planlegger å rapportere om utviklingen i Irland siden junitoppmøtet. Irland vil ikke være i stand til å komme med et presist forslag til løsning, til det har den nasjonale prosessen kommet for kort. Innen desember-toppmøtet vil Irland derimot kunne identifisere klarere hvilke spørsmål som må vurderes, og tidsaspektet for det videre arbeidet for å sikre at Irland fortsatt skal være fullt ut integrert i EU. De kommende ukene og månedene vil derfor være særdeles viktige for Irland - og EU. 
 
Wallströms innlegg
 
Visepresident Wallström sa det var mulig å trekke ut enkelte viktige elementer fra den irske uavhengige gjennomgangen: 1) nei-et var ikke et nei til medlemskap, 2) de temaene som fremkom som særlig bekymringsfulle (nøytralitet mv.) har ingen relevans til Lisboatraktaten, 3) mangel på informasjon og kunnskap oppgis å være en viktig faktor for folkets nei - og et større og mer omfattende problem med EU, 4) resultatet etter folkeavstemningen viser at man må tillate unntak for Irland, og 5) unge velgere var overrepresentert i gruppen av de som stemte nei - en bekymringsfull trend.
 
Hvordan skal vi gå videre? Før årsskiftet vil sannsynligvis 26 medlemsstater ha ratifisert Lisboatraktaten (Sverige og Tsjekkia gjenstår pt.). Det er viktig å ikke presse Irland før de er klare, mente hun, men  understreket samtidig at de siste hendelser (bl.a. konflikten i Georgia og finanskrisen) viser at EU trenger Lisboatraktaten. Den gir EU en større mulighet til koordinering i viktige saker. I tillegg er det behov for å se grundigere på hvordan EU kan komme nærmere borgerne gjennom større og tettere dialog. Dette er et problem EU har slitt med i lang tid, sa hun. Under toppmøtet 15. og 16. oktober vil man derfor legge frem en politisk erklæring om bedre kommunikasjon mellom EU og borgerne.
 
Debatt
 
Under debatten som fulgte var det stor enighet blant parlamentarikerne om at EU og Irland må jobbe sammen for å finne en løsning for hvordan irsk tilknytning skal se ut i fremtiden. Kun en representant fra det ytterliggående høyre mente at konsensusprinsippet måtte følges også nå, på samme måte som da Frankrike og Nederland sa nei til forfatningstraktaten. Å beskylde irske velgere for manglende kunnskap om Lisboatraktaten, er en grov fornærmelse. Parlamentarikerne var likevel utålmodige mht. fremdriften. Kunne man se for seg en mulig ny folkeavstemning før valgene til nytt EP og kommisjon, og er parlamentarisk behandling (i stedet for folkeavstemning) en mulighet? Martin utelukket ikke det siste, men sa at man måtte få tid til å diskutere dette nasjonalt - og i EU. På spørsmål om påstått amerikansk finansiering av nei-kampanjen, svarte Martin at man ikke hadde noe konkrete bevis for dette, og at man avventet utfallet av en ekstern gransking.    
 
Martin understreket igjen avslutningsvis at nøkkelen for det videre arbeidet er kommunikasjon mellom EU og borgerne - å si nei for alltid (med referanse til representanten fra det ytterliggående høyre) vil ikke løse problemene. Man må jobbe sammen. Vi har spurt velgerne om å stemme på institusjoner vi har gjort lite med med tanke på kommunikasjon, det må vi ta på alvor.