Rapport om EUs næringspolitikk

Kommisjonens nye innovasjonsprogram
En viktig sak på toppmøtet 14.-15. desember vil være å vedta den nye innovasjonsstrategien. Kommisjonen la frem sin 10-punkts plan i september og Rådssekretariatet arbeider nå med konklusjonene for det kommende toppmøte. Det legges opp til en endring i fokuseringen, der patenter og standardisering kommer helt først på agendaen. Videre fokuseres det sterkere på å benytte offentlige innkjøp og statlige institusjoner som ledemarkeder for å tvinge frem etterspørsel-styrt innovasjon. Etableringen av det Europeiske Teknologi Instituttet er tatt ut og erstattet med lansering av flere felles teknologiinitiativ. Et sterkere samarbeid mellom industri, utdanning og forskning blir mer fokusert, samtidig som man vil satse sterkere på regionbasert innovasjon og satse på innovasjon innen tjenester, men også ikke-teknologiske produkter. Det 9. og siste punktet handler om risikokapitalmarkeder.

Det kan fortsatt komme endringer, og det vil bli interessant å se om stats- og regjeringssjefene kan komme seg forbi språkdebatten om patenter og endelig få dette på plass.

Mer statstøtte til innovasjon
Kommisjonen vedtok i denne uken et nytt rammeverk for støtte til forskning, utvikling og innovasjon som trer i kraft 1.1.07 når det eksisterende rammeverket for forskning og utvikling utløper. Dette rammeverket er en del av en bredere pakke med statsstøttereformer som skal hjelpe Europa til å redusere innovasjonsgapet i forhold til bl.a. USA og Japan.

Formålet med rammeverket er dels å hjelpe medlemsstatene med å styre en større andel av sine totale statsbudsjetter mot forskning, utvikling og innovasjon og dels å hjelpe medlemsstatene til å fokusere sin støtte til de beste prosjektene, på basis av økonomiske analyser, slik at konkurranse- og handelsvridninger minimaliseres og effektiviseringen av bruk av offentlige midler maksimaliseres. Bl.a. fokuseres det på å gi statsstøtte til unge innovative bedrifter og support-tjenester.

Europaparlamentet vil bedre kårene for små bedrifter
Europaparlamentets lovkomité anbefalte i denne uken at Europakommisjonen foreslår en europeiske privat firmalov som skal gi adgang for også mindre bedrifter (med minimumskapital på € 10.000) til å benytte seg av en tverreuropeisk selskapsdannelse. Det eksisterer allerede en europeisk selskapslov for store aksjeselskaper. Denne nye loven (om Kommisjonen følger opp anbefalingen) vil kunne garantere at små og mellomstore bedrifter kan gjennomføre forretninger over landegrensene, uten å måtte registrere seg i hvert EU-land.

”Better regulation”
Den 14. november presenterte Verheugen sin nye plan for å få fortgang i arbeidet med å redusere administrative kostnader for bedrifter og å minske papirmøllen.

”Better regulation”-initiativet ble opprinnelig vedtatt på et toppmøte i Edinburgh i 2002, men de store fremskritt har ikke skjedd - selv om man både i 2002 (”Action Plan for Better Regulation”) og i 2005 (”Better Regulation for Growth an Jobs”) forsøkte å revitalisere planen. Verheugen ønsker nå å iverksette to initiativ for å få fortgang i arbeidet;
a) Det vil bli opprettet et styre av eksperter, et såkalt ”Impact Assessment Board” – for å øke kvaliteten på vurderingen av virkning og konsekvenser av eksisterende lovverk. Det har tidligere kommet kritikk om at de som har utført denne vurderingen ofte har vært de samme som laget lovene.
b) Redusere de administrative kostnader for bedriftene som etterlever lovverket med 25 % eller ca € 150 mrd. årlig i 2012. En nærmere beskrivelse av dette, samt en handlingsplan, vil bli presentert av Kommisjonen tidlig neste år, i forkant av behandlingen i Rådet på vårtoppmøtet (mars 2007).

Dessuten vil Kommisjonen intensivere arbeidet med å fjerne utdaterte eller ikke aktuelle lovforslag. Kommisjonen vil også granske medlemslandenes evne til å implementere vedtatt lovverk, og påse at det enkelte medlemsland ikke pålegger ekstra administrative kostnader eller hindere ved innføring av lover. Hvert land må dessuten legge frem en såkalt korrelasjonsoversikt, som viser forholdet mellom den opprinnelige EU-loven og hvordan denne har blitt utformet og implementert i det enkelte land.

Sterk økonomisk vekst i EU
Den økonomiske veksten i EU vil, for første gang på mange år, overgå USA og skape 7 millioner nye jobber i 2007, i følge høstprognosen fra Kommisjonen. For EU 25 er anslaget for 2006 2,8 %, det høyeste siden 2000 (opp fra 1,7 % i fjor). Prognosen anslår også en moderat, men sunn vekst i 2007 og 2008 med 2,4 % begge år, samt fallende arbeidsledighet, lav inflasjon og en gradvis konsolidering av offentlige finanser.

Brussel, 24. november 2006
Dag Holler, næringsråd ved EU-delegasjonen

EUs toppmøte 14.-15. desember har den nye innovasjonsstrategien som en av sine viktigste saker. Det kan du lese mer om i denne rapporten fra næringsråden ved EU-delegasjonen, som også skriver om Europaparlamentets initiativ for å bedre vilkårene for småbedriftene og en fornyet innsats fra Kommisjonen for å få fortgang i ”better regulation”.

Kommisjonens nye innovasjonsprogram
En viktig sak på toppmøtet 14.-15. desember vil være å vedta den nye innovasjonsstrategien. Kommisjonen la frem sin 10-punkts plan i september og Rådssekretariatet arbeider nå med konklusjonene for det kommende toppmøte. Det legges opp til en endring i fokuseringen, der patenter og standardisering kommer helt først på agendaen. Videre fokuseres det sterkere på å benytte offentlige innkjøp og statlige institusjoner som ledemarkeder for å tvinge frem etterspørsel-styrt innovasjon. Etableringen av det Europeiske Teknologi Instituttet er tatt ut og erstattet med lansering av flere felles teknologiinitiativ. Et sterkere samarbeid mellom industri, utdanning og forskning blir mer fokusert, samtidig som man vil satse sterkere på regionbasert innovasjon og satse på innovasjon innen tjenester, men også ikke-teknologiske produkter. Det 9. og siste punktet handler om risikokapitalmarkeder.

Det kan fortsatt komme endringer, og det vil bli interessant å se om stats- og regjeringssjefene kan komme seg forbi språkdebatten om patenter og endelig få dette på plass.

Mer statstøtte til innovasjon
Kommisjonen vedtok i denne uken et nytt rammeverk for støtte til forskning, utvikling og innovasjon som trer i kraft 1.1.07 når det eksisterende rammeverket for forskning og utvikling utløper. Dette rammeverket er en del av en bredere pakke med statsstøttereformer som skal hjelpe Europa til å redusere innovasjonsgapet i forhold til bl.a. USA og Japan.

Formålet med rammeverket er dels å hjelpe medlemsstatene med å styre en større andel av sine totale statsbudsjetter mot forskning, utvikling og innovasjon og dels å hjelpe medlemsstatene til å fokusere sin støtte til de beste prosjektene, på basis av økonomiske analyser, slik at konkurranse- og handelsvridninger minimaliseres og effektiviseringen av bruk av offentlige midler maksimaliseres. Bl.a. fokuseres det på å gi statsstøtte til unge innovative bedrifter og support-tjenester.

Europaparlamentet vil bedre kårene for små bedrifter
Europaparlamentets lovkomité anbefalte i denne uken at Europakommisjonen foreslår en europeiske privat firmalov som skal gi adgang for også mindre bedrifter (med minimumskapital på € 10.000) til å benytte seg av en tverreuropeisk selskapsdannelse. Det eksisterer allerede en europeisk selskapslov for store aksjeselskaper. Denne nye loven (om Kommisjonen følger opp anbefalingen) vil kunne garantere at små og mellomstore bedrifter kan gjennomføre forretninger over landegrensene, uten å måtte registrere seg i hvert EU-land.

”Better regulation”
Den 14. november presenterte Verheugen sin nye plan for å få fortgang i arbeidet med å redusere administrative kostnader for bedrifter og å minske papirmøllen.

”Better regulation”-initiativet ble opprinnelig vedtatt på et toppmøte i Edinburgh i 2002, men de store fremskritt har ikke skjedd - selv om man både i 2002 (”Action Plan for Better Regulation”) og i 2005 (”Better Regulation for Growth an Jobs”) forsøkte å revitalisere planen. Verheugen ønsker nå å iverksette to initiativ for å få fortgang i arbeidet;
a) Det vil bli opprettet et styre av eksperter, et såkalt ”Impact Assessment Board” – for å øke kvaliteten på vurderingen av virkning og konsekvenser av eksisterende lovverk. Det har tidligere kommet kritikk om at de som har utført denne vurderingen ofte har vært de samme som laget lovene.
b) Redusere de administrative kostnader for bedriftene som etterlever lovverket med 25 % eller ca € 150 mrd. årlig i 2012. En nærmere beskrivelse av dette, samt en handlingsplan, vil bli presentert av Kommisjonen tidlig neste år, i forkant av behandlingen i Rådet på vårtoppmøtet (mars 2007).

Dessuten vil Kommisjonen intensivere arbeidet med å fjerne utdaterte eller ikke aktuelle lovforslag. Kommisjonen vil også granske medlemslandenes evne til å implementere vedtatt lovverk, og påse at det enkelte medlemsland ikke pålegger ekstra administrative kostnader eller hindere ved innføring av lover. Hvert land må dessuten legge frem en såkalt korrelasjonsoversikt, som viser forholdet mellom den opprinnelige EU-loven og hvordan denne har blitt utformet og implementert i det enkelte land.

Sterk økonomisk vekst i EU
Den økonomiske veksten i EU vil, for første gang på mange år, overgå USA og skape 7 millioner nye jobber i 2007, i følge høstprognosen fra Kommisjonen. For EU 25 er anslaget for 2006 2,8 %, det høyeste siden 2000 (opp fra 1,7 % i fjor). Prognosen anslår også en moderat, men sunn vekst i 2007 og 2008 med 2,4 % begge år, samt fallende arbeidsledighet, lav inflasjon og en gradvis konsolidering av offentlige finanser.

Brussel, 24. november 2006
Dag Holler, næringsråd ved EU-delegasjonen