Halvårsrapport fra utdanningsråden

Halvårsrapport fra utdanningsråden i Brussel

Til: Kunnskapsdepartmentet m.fl.
Fra: Bjørn Tore Kjellemo
Dato: 19.12.2006

Innledning
Vedlagte notat er ment å gi en oversikt over de viktigste sakene på utdanningsområdet i EU i perioden august til desember i år. Samt en kort vurdering av hva som antas å bli de viktige sakene på dette området under det tyske formannskapet våren 2007. For de av dere som har lest de meldinger som løpende er blitt sendt i løpet av høsten, er dette stort sett gjentakelser. For de av dere som ikke har gjort det, og som evt. ønsker mer utfyllende informasjon om de sakene som er beskrevet nedenfor, viser jeg til hjemsendte meldinger. Alternativt kan dere ta kontakt med meg pr. e-post for å få meldingene med vedlegg.

Følgende saker blir kort beskrevet nedenfor:

• Kommisjonens melding om effektivitet og likhet i utdanning Com 2006/481
• Kommisjonens melding om etablering av et europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) Com 2006/479
• Kommisjonens forslag om etablering av et europeisk institutt for teknologi (EIT) Com 2006/604
• Kommisjonens melding om voksenopplæring Com 2006/614
• Rådsmøte for EUs utdanningsministere i Brussel 14. november
• Programmet for livslang læring 2007-2013
• Uformelt ministermøte i Helsinki 4.-5. desember
• Det tyske formannskapet våren 07 – hovedsaker på utdanningsområdet

Dette er på ingen måte en fullstendig oversikt over det som har foregått på utdanningsområdet her i Brussel i høst. Det har vært aktivitet på når det gjelder direktiver om gjensidig godkjenning av kvalifikasjoner, hvor vi nå er i prosess for å innlemme det nye felles direktivet i EØS-avtalen. Dessuten har norske aktører – fra Kunnskapsdepartementet og andre steder – vært aktive i en rekke arbeidsgrupper, komiteer og i møter.

Effektivitet og rettferdighet/likeverdighet i europeisk utdanning Com 2006/481 
Meldingen peker innledningsvis på at bedre effektiv utdanning og tilgang for alle til utdanning for alle er nøkkelfaktorer om EU skal nå sine ambisjoner om økt konkurranseevne og sosial utjevning. Effektivitet og likeverdig tilgang til utdanning trenger ikke være gjensidig utelukkende og meldingen fokuserer nettopp på de områder hvor disse to målene gjensidig styrker hverandre. Meldingen framholder også at dersom medlemsstatene skal lykkes i en målrettet og langsiktig satsning på utdanning, må politikken være basert på kunnskap. Dette betyr at relevant forskning og statistikk på brukes og om nødvendig utvikles.
 
Meldingen kan kort sies å ha fire viktige anbefalinger til medlemsstatene:

1) Investeringer i førskole/barnehage gir høy avkastning og bør øke.
Dette er det området hvor investeringer i utdanning på lang sikt kaster mest av seg i den forstand at det er her en legger grunnlag for senere prestasjoner i utdanning og bedret sosial tilpasningsevne.

2) For tidlig inndeling av elevene i ulike linjer/skoler har negative effekter
Medlemsstatene bør ikke spesialisere utdanningen for tidlig. Undersøkelser tyder på at inndeling i ulike skoler - vanligvis mer akademiske/allmennfag og yrkesfag - i for alder har negativ effekt for elever med svake prestasjoner. Meldingen peker på at slik inndeling i hvert fall ikke bør skje før videregående skole (alt. 13 år).

3) Gratis høyere utdanning er ingen garanti for bred sosial rekruttering
Meldingen peker på at det er den sosioøkonomiske bakgrunnen til den enkelte som er den viktigste faktoren for om vedkommende går inn i høyere utdanning eller ikke. Undersøkelser antyder at ordninger med studieavgifter kan ha en positive effekter, men at de bør kombineres med kompenserende ordninger som stipend, lån e.l. for ikke å forsterke sosiale ulikheter.
 
4) medlemsstatene må utvikle en kultur for evaluering og basere sin politikk på god innsikt i faktiske forhold.
 
Meldingen inneholder neppe noen store overraskelser for norske utdanningsmyndigheter. Det kan være grunn til å merke seg den sterke betoningen av investeringer i førskoleutdanning, som vel passer godt inn i den satsningen som nå gjøres på barnehager i Norge - både når det gjelder tilgang og kvalitet. 

Kommisjonens forslag om et europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) Com 2006/479
Meldingen peker innledningsvis på at økt grad av gjennomsiktighet mellom utdanningssystemene i Europa og bedre mobilitet er nødvendig.
 
Et europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) er ment å være et verktøy for oversettelse av kvalifikasjoner og et nøytralt referansepunkt for å sammenlikne kvalifikasjoner på tvers av ulike utdannings- og opplæringssystemer i Europa.
 
Meldingen peker på at det allerede eksisterer ordninger for å sikre mobilitet og gjennomsiktighet, så som Europass, ECTS m.v. Ingen av disse er imidlertid overbyggende systemer som dekker all utdanning og opplæring.
 
Forslaget går ut på at det etableres et sett med 8 referansenivå som skal fungere som en felles og nøytral referanse for nasjonale utdanningsmyndigheter. Disse 8 nivåene dekker hele spennet av kvalifikasjoner fra grunnleggende obligatorisk skolegang til høyeste universitetsnivå. Eksempelvis er kunnskaper på nivå 1 beskrevet som "basic general knowledge" mens det på nivå 8 er beskrevet som "knowledge at the most advanced frontier of a field of work or study and at the interface between fields". Tilsvarende er ferdigheter og kunnskaper beskrevet på ulike nivåer.
 
Det understrekes at disse referansenivåene er basert på læringsutbytte og at dette er en del av det skiftet en ser fra oppmerksomhet om input til oppmerksomhet om outcome.
 
Meldingen antyder at nasjonale utdanningsmyndigheter skal relatere sine kvalifikasjonssystemer eksplisitt til disse referansenivåene innen 2009. Og at fra 2011 skal kvalifikasjoner (vitnemål etc) og andre relevante dokumenter som utstedes ha en klar referanse til et EQF nivå.
 
For å følge opp arbeidet foreslår Kommisjonen at det etableres en EQF rådgivningsgruppe med representanter fra nasjonale EQF sentre for å sikre europeisk koordinering av arbeidet og oppfølgning/monitorering av arbeidet og at vurderer behovet for å revidere anbefalingen 5 år etter at den er vedtatt.

Kommisjonens forslag om etablering av European Institute of Technology (EIT) Com 2006/604
Kommisjonen allerede lagt frem to meldinger om etableringen av EIT Com 2006/77 og Com 2006/276. Ingen av disse meldingene inneholder et konkret og detaljert forslag om å etablere EIT, noe dette siste formelle forslaget gjør.
 
Det vises til at Europa ligger bak bl.a. USA når det gjelder å få til den gode koblingen mellom industri/næringsliv, forskning og utdanningsom gjør at den får til innovasjon og nye bedrifter. EIT vil være et av flere grep for å møte denne utfordringen. Koblingen akademia, næringsliv og utdanning er derfor sentral for EIT. Det foreslås at rettsgrunnlaget for EIT bør være Traktatens Art 157 omhandlende forskning, industri og teknologi.
 
EIT skal ikke etableres som noe stort selvstendig forskningsinstitutt, men skal ha en lett struktur på toppen av et fleksibelt nettverk. Kjernen i EIT skal være et Governing Board på i alt 15 personer med personer fra næringsliv og forskning/akademia skal settes sammen på bakgrunn av kompetanse.
 
Styret vil ha i oppgave å utvikle EITs strategi, arbeidsprogram og budsjett, definere de fagområder som er aktuelle, velge ut og etablere såkalte "Knowledge and Innovation Communities (KICs)" etter en åpen søknadsprosess, tegne kontrakt med og fastsette mål for disse, samt å overvåke utviklingen av EIT m.v.
 
Knowledge and Innovation Communities (KIC) vil være grupper av universiteter/forskningsinstitusjoner, bedrifter e.l. som søker om midler til prosjekter på bakgrunn av en åpen søknadsrunde.
 
Hovedvurderingen i tildeling vil være kvalitet, men det vil også bli stilt krav om at søknadene inneholder alle de tre elementer som skal være sentrale - nemlig forskning, innovasjon og utdanning. Deretter vil EIT ved styret forhandle og undertegne kontrakter med utvalgte søkere hvor overordnede mål og strategier, økonomiske og andre ressurser, tildeling av grader og oppfølgning vil være blant de ting som må reguleres.
 
Det framgår av forslaget at en ser for seg etableringen av maksimalt 6 KIC i den første perioden fra 2008-2013 med totalt 1000 personer - vitenskapelige og teknisk/administrative involvert. En KIC vil normalt ha en tidsramme på mellom 7 og 15 år.
 
I forslaget heter det at en ser for seg at EIT i seg selv vil ha maksimalt 60 personer ansatt når det er i ordinær drift. For de øvrige forestiller en seg fleksibilitet med ulike tilknytningsformer. Det foreslås det at styret skal fastsett retningslinjer av intellektuelle rettigheter (IPR), men at den mer detaljerte reguleringen av dette måtte ligge i den enkelte kontrakt. Det er nærliggende å forstå forslaget slik at EIT ikke selvstendig skal tildele Master eller PhD grader, men at de skal gjøres av universitetene som inngår i samarbeidet - f.eks. i form av doble eller fellesgrader. EIT skal imidlertid også sette sitt stempel på graden og en legger til grunn av dette vil øke gradenes status.
 
I forslaget ligger det budsjett i størrelsesorden 2.4 mrd. € i perioden 2008-2013. Pengene er ment å komme dels gjennom EU-midler, dels ved finansiering fra medlemsstatene og dels gjennom midler fra private industripartnere. Det foreslås at EIT i første omgang får en grunnfinansiering på 308 mil. € fra EU. Videre ser en for seg at disse KIC på konkurransemessig basis vil kunne trekke til seg midler fra fellesskapsprogrammer som rammeprogrammet fra forskning, utdanningsprogrammene osv.
 
Rådet har nå etablert en ad-hoc arbeidsgruppe som jobber videre med forslaget. Det er fremdeles stor skepsis til forslaget i en rekke medlemsland – deriblant Tyskland som tar over ansvaret for saken fra nyttår. Det er ikke ventet at en kommer til noe enighet om dette under det tyske formannskapet.

Kommisjonens melding om voksenopplæring Com 2006/614 
Nær en tredel av Europas arbeidsstokk har lave kvalifikasjoner (72 millioner arbeidstakere). Samtidig som anslår en at innen 2010 vil bare 15 % av de nye jobbene som skapes kunne besettes av arbeidstakere med lave kvalifikasjoner. Nær 50 % av de nye jobbene vil kreve kvalifikasjoner på tertiærnivå (dvs. i hovedsak høyere utdanning i en eller annen form). Europa står også overfor demografiske endringer som vil ha store virkninger både på samfunnet og økonomien – andelen eldre vil øke dramatisk, det vil bli færre yngre. Dette betyr at en må rette utdanning inn mot de som faller fra tidlig i utdanningsløpet, og at kompetansen til den lavt kvalifiserte delen av arbeidsstokken må bli bedre. En bør dessuten bidra til at de innvandrere som kommer Europa settes i stand til best mulig å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv.
 
Alt i alt viser dette at medlemslandene ikke har råd til å være uten effektive voksenopplæringssystemer. De må sikre at ressursene til dette brukes mest mulig effektivt gjennom god koordinering og må gjøre klare prioriteringer hvis implementering følges opp og overvåkes.

Selv om det i mange land etter hvert anerkjenner at utvikling av voksenopplæringen vil være viktig, og enkelte land også har utviklet strategier og planer for å reformere voksenopplæringen, synes implementeringen av slike planer fremdeles å være gjennomgående svak.

Meldingen har følgende 5 anbefalinger til medlemslandene:
 
Voksnes deltakelse i videre utdanning og opplæring fortsetter å være begrenset og langt under de mål som er satt om 12,5 % deltakelse innen 2010. Videre er fordelingen av voksenopplæring ulik. Hindringer for deltakelse kan ligge både i systemet og de kan ligge hos den enkelte. Medlemslandene har en todelt utfordring på dette området. Deltakelsen i absolutte tall må opp, dessuten må ubalansen i deltakelse adresseres.
 
Medlemslandene må rette mer oppmerksomhet mot kvaliteten i voksenopplæringen.
 
Læring og opparbeidet kompetanse bør anerkjennes uavhengig av hvor og hvordan den er opparbeidet. Medlemslandene bør innen de neste fem årene implementere systemer for anerkjennelse og validering av kompetanse basert på felles europeiske prinsippene som er utviklet, og koble dette til utarbeidelsen av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk med utgangspunkt i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF).
 
Det må investeres i den aldrende befolkningen og i innvandrere.
 
For å kunne følge utviklingen og for å kunne basere framtidig politikk på området på faktisk kunnskap, trengs det pålitelige data. Det finnes allerede i dag data på flere områder, men sammenliknet med f.eks. grunnutdanning, vet en for lite på vokseopplæringsfeltet. Kvaliteten på data og sammenliknbarhet må utvikles videre.
 
Meldingen peker på at hovedansvaret for voksenopplæring ligger hos medlemslandene. Kommisjonens rolle må være å hjelpe dem å nå målene gjennom en fortsatt dialog.  Kommisjonen foreslår at det lages en tiltaksplan i 2007 for å sikre at anbefalingene i meldingen følges opp best mulig.

Rådsmøtet for kultur- og utdanningsministerne 13.-14. november
Saker på kulturområdet:
Møtet mandag 13. november var i sin helhet viet til kultur og ungdomspolitikk. Særlig viktig var diskusjonen om forslaget endringer til TV-uten-grenser direktivet (TWF). Finlands formannskap fikk her tilslutning til en foreløpig enighet (general approach), men flere medlemsland var kritiske og varslet særmerknader til rådskonklusjonene. De viktigste punktene i diskusjonen var spørsmålet om jurisdiksjon, spørsmålet om produktplassering og reklame.
På kulturområdet var temaet bl.a. kulturens økonomiske betydning hvor rådet hadde en generell diskusjon. Det synes å være forventninger om at det etter hvert kommer mer på dette området, bl.a. med utvikling av indikatorer på området.
Saker på utdanningsområdet:
Det kanskje viktigste som kom ut av rådsmøtet på dette området var den foreløpige enighet (general approach) en kom til når det gjaldt anbefalingen om europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF). Men denne enigheten er det lagt til rette for en rask videre behandling av forslaget. Rådskonklusjonene medførte ingen endringer i forhold til Kommisjonens forslag.
Europeisk samarbeid om yrkesopplæring har vært på Rådets agenda flere ganger siden Købehavnprosessen kom i gang. Dette møtet var en videre oppfølgning av dette. Rådet vedtok konklusjoner som blir retningsgivende for samarbeidet på yrkesopplæringsområdet i kommende toårsperiode. Konklusjonene på rådsmøtet dannet grunnlaget for de prioriteringer og det kommuniké som kom etter det uformelle ministermøtet i Helsinki 4. og 5. desember.
Rådet framholdt at Købehavnprosessen bør fortsette innenfor rammen av Education and Training 2010 og at prioriteringene fra København og Maastricht fortsatt har gyldighet. Deretter peker rådskonklusjonene på 4 prioriterte områder:
1) Politikk for å styrke yrkesutdanningenes attraktivitet og kvalitet. 2) Utvikling og implementering av felles europeiske verktøy for yrkesopplæringen. 3) Styrke gjensidig erfaringsutveksling. 4) Trekke inn alle aktører.
Rådet behandlet også meldingen om effektivitet og likhet i utdanning (Com 2006/481). Rådets konklusjoner understreker innledningsvis at utdanning er medlemslandenes ansvar, som også har rett til å organisere den i samsvar med nasjonal lovgivning, politikk og praksis. Medlemslandene blir bedt om å vurdere om dagens ordninger for finansiering, styring og ledelse på alle nivåer i utdanning i tilstrekkelig grad reflekterer framtidens behov for effektive og rettferdige utdanningssystemer. Framtidige reformer og investeringer i utdanning bør fokusere på førskoleutdanning og programmer som retter seg mot barns behov på et tidlig stadium. Når det gjelder det for Tyskland vanskelige punktet om den negative effekten av tidlig spesialisering (tracking), er dette tonet noe ned, men er fortsatt med.
Det var en relativt kort diskusjon om meldingen om modernisering av universitetene som Kommisjonen leverte i vår (Com 2006/208). Ambisjonen her var å ha en foreløpig informasjons- og meningsutveksling. Diskusjonen dreide seg dels om ovennevnte melding og dels om EIT.

Programmet for livslang læring 2007-2013
I løpet av høsten er det nye programmet for livslang læring blitt endelig vedtatt. Programkomiteen for det nye programmet hadde sitt første formelle møte 14. desember, med norsk deltakelse. Det økonomiske rammen for hele programperioden er oppunder 7 mrd. €. Hovedtrekkene i programmet slik de var kjent fra i vår – dvs. 4 sektorprogram og tverrgående aktiviteter – ligger fast. Det jobbes nå for formelt å innlemme programmet i EØS avtalen og forhåpentligvis vil vi ha en formell beslutning om det i mars/april neste år.

Uformelt ministermøte i Helsinki 4-5 desember
Temaet for møtet denne gangen var yrkesopplæring (VET). Også EFTA-landene og kandidatlandene var invitert til møtet, og fra Norge stilte statsråd Djupedal med delegasjon. Ambisjonen for møtet var å vedta et ministerkommuniké for videre europeisk samarbeid på yrkesopplæringsområdet, noe en også gjorde.
 
Kommunikeet som ble vedtatt på ministermøtet er en oppfølgning av det arbeid innen yrkesopplæringsområdet som ble startet i København i 2002 og fulgt opp i Maastricht i 2004 (Københavnprosessen). Meningen er at kommunikeet skal danne retningslinjer for det videre europeiske samarbeidet på yrkesopplærings-området i neste toårsperiode. Det vil deretter bli et nytt liknende møte i Frankrike i 2008. Kommunikeet viderefører de prioriteringer som allerede er introdusert og innfører ikke nye. I stedet understrekes det at endringer tar tid og at det er nødvendig å ha kontinuitet i arbeidet om en skal gå fra overordnede prioriteringer til implementering.
 
I likhet med rådskonklusjonene fra november, framholder kommunikeet 4 prioriterte områder, se referat fra rådsmøte ovenfor.
 
Prioriteringer under det tyske formannskapet
Tyskerne tar sikte på å ta videre på en grundig måte det som allerede ligger inne av initiativer og forslag. Det vil bli lagt vekt på kontinuitet og på samarbeidet med de påfølgende formannskap Portugal og Slovenia. Det er utarbeidet et felles arbeidsprogram for de 18 månedene hvor selvfølgelig de enkelte formannskapsland ville ha sin profil og sine prioriteringer innenfor dette.
 
Oppfølgningen av Kommisjonens forslag om et europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) blir viktig under det tyske formannskapet. Ved at ”general approach” ble nådd i Rådet allerede i november, ligger alt til rette for en rask behandling av denne saken. Viktig blir også implementering og oppfølgning av programmet for livslang læring, bl.a. gjennom lanseringkonferansen i Berlin til våren.
 
Den videre oppfølgningen av Helsinkikomunikeet om yrkesopplæring blir blant annet tema på en konferanse i neste sommer. Her vil blant annet EQF innenfor yrkesopplæringen, ECVET (utvikling av et europeisk studiepoengsystem for yrkesopplæring), kvalifikasjoner for yrkesfaglærere og overgang fra yrkesfag til høyere utdanning bli diskutert. En av de sakene hvor det er mindre grunn til å vente håndfaste resultater i løpet av våren er etableringen av European Institute for Technology (EIT). Her jobbes det videre i Rådets ad-hoc gruppe, men trolig skjer det ikke mye denne våren.
 
Kommisjonen vil etter alt å dømme legge fram en melding om indikatorer innenfor utdanning i januar. Det vil bl.a. ta opp spørsmålet om de indikatorer som nå er fastsatt er de rette, om en har et tilstrekkelig antall indikatorer m.m.
 
Konferanser
Uformelt ministermøte i Heidelberg 1. og 2. mars - et viktig tema blir sannsynligvis "early childhood education".
Konferanse om forskning om utdanning og koblingen til politikkutforming i Frankfurt i mars.
Lanseringskonferanse for det nye livslang læringsprogrammet Berlin 6-7 mai.
Bolognakonferanse i London 16 og 17 mai (dette er jo egentlig UK sin konferanse).
Konferanse om yrkesopplæring i München 4. og 5. juni.
 
Representanten for det tyske formannskapet ga uttrykk for at hun var opptatt av å videreføre samarbeidet med EFTA-landene i den form det til nå hadde hatt. Og at vi kunne vente å bli tatt med på samme måte som tidligere.