Kommissær Joe Borg i Parlamentets fiskerikomite

Det ble avholdt møte i Europaparlamentets fiskerikomité 27. og 28. februar. Møtet ble ledet av president M. Philippe Morillon. I denne rapporten vil en imidlertid fokusere på den delen av møtet som omhandlet meningsutvekslingen mellom fiskerikomiteen og Kommissær for fiskeri og maritime spørsmål, Joe Borg. Diskusjonen dreide seg om følgende prioriterte områder fra kommissærens side:

• Kommisjonens arbeidsprogram for 2007 (innberetning fra EU-del. av 19. februar 2007)
• Utkast av fisk: Kommisjonen vil fremsette forslag som tar sikte på å fjerne eller kraftig redusere utkast av fisk fra fiskefartøy i EU-farvann.
• Kamp mot IUU: Kommisjonen tar sikte på å fremme forslag om nye reguleringer i løpet av året.
• Bærekraftig forvaltning: Kommisjonen prioriterer arbeidet med å utvikle langsiktige forvaltningsplaner for de to torskebestandene i Østersjøen og rødspette og sjøtunge i Nordsjøen.
• Grønnboken om maritim politikk: Kommisjonen håper på innspill og forslag i løpet av konsultasjonsfasen som kan implementeres både på kort og lengre sikt.

UTKAST
Joe Borg innledet med å si at situasjonen vedrørende utkast av fisk var med på å undergrave EUs felles fiskeripolitikk (CFP). Det truer dessuten bærekraften i fiskeriene både i EUs fiskerier og på globalt nivå. Det var derfor helt nødvendig å fjerne eller redusere utkast av fisk kraftig. På spørsmål fra flere parlamentarikere utdypet Borg Kommisjonens planer.
 
Kommisjonen utreder tre alternativer:
- Generelt utkastforbud
- Utkastforbud i noen fiskerier - forsøk og eksperimenter
- Tekniske tiltak for redusere utkast.
DG-fisk vil gjøre en økonomisk vurdering av de tre alternativene, og konkludere i løpet av året. En vil deretter konsultere med Kollegiet av kommissærer, Rådet og Europaparlamentet.
 
Borg la vekt på at for at et nytt regelverk vedrørende utkast skulle fungere så var en helt avhengig av effektiv kontroll på sjø og land.
 
IUU
Kommissæren startet med å takke EP for deres engasjement på dette feltet. EP har nylig vedtatt en resolusjon vedrørende IUU (innberetning fra EU-del av 19. februar). Han viste deretter til framgangen som hadde skjedd i løpet av de siste årene i kampen mot IUU. Imidlertid var IUU fremdeles en stor trussel mot bærekraftige fiskerier globalt, regionalt og i EU-farvann. Det ble lagt vekt på at havnestatskontrollregimet som ble vedtatt av NEAFC blir implementert 1. mai 2007, og at også Russland har forpliktet seg til dette.
 
EUs vedtak av innføring av elektronisk fangstdagbok på ministerrådsmøtet i november ble sett på som et viktig virkemiddel i Kommisjonens kamp mot IUU. En ville på denne måten få mye bedre kontroll over egne fartøy.
 
Ellers så pekte Borg på de ulike prosesser internasjonalt hvor EU jobber for å bekjempe IUU; FN (UN-fish stocks agreement), ICCAT (møte i Kobe i januar), Indiske hav (EU finansierer ulike kontrolltiltak med 7 millioner € i 2007). EU vil nå jobbe for at det lages en global svarteliste over IUU-fartøy. I tillegg  vil EU regulere EU-fartøy som fisker i internasjonalt farvann som ikke er regulert av noe RFMO. I sine fiskeriavtaler med utviklingsland hadde EU nå fått på plass at deler av pengene som EU betaler for kvoter/lisenser skal brukes til kontrollformål.
 
Enkelte parlamentarikere stilte spørsmålstegn vedrørende miljømerking av fisk som virkemiddel mot IUU. Til nå er dette basert på frivillige ordninger for industrien. Borg viste til at dette er ting som Kommisjonen vurderer, samt at det også utvikles ulike systemer for sporing av fisken.
 
Borg la også på dette punktet vekt på at for at et nytt regelverk vedrørende utkast skulle fungere så var en helt avhengig av effektiv kontroll. EUs nye fiskerikontrollbyrå i Vigo vil være viktig i utviklingen av kontrollen. Imidlertid er man også avhengig av at medlemslandene gjør de nødvendige investeringene. Det vil bli laget en statusrapport for fiskerikontrollen i EU. Borg forventet at det var behov for stor grad av konsultasjoner med ulike aktører i den nærmeste tiden, før en kunne legge frem forslag til nytt regelverk på dette området i løpet av året.
 
BÆREKRAFTIG FORVALTNING
Borg viste til at arbeidet med å utvikle langsiktige forvaltningsplaner for ulike fiskerier stadig vinner terreng. De fleste aktører aksepterer dette nå, fordi de ser at det virker. En har også sett at gjenoppbyggingsplaner har effekt. Som eksempel på dette ble det vist til at kvotene for lysing og sjøtunge i Biscaya har blitt økt med hhv. 20 % og 10 % i år. Borg måtte dessverre også innrømme at gjenoppbyggingsplanen for torsk i Nordsjøen og tilstøtende havområder ikke hadde gitt de ønskede resultatene enda. Kommisjonen ville derfor i løpet av året foreta en evaluering av denne. ICES har allerede fått en forespørsel om dette fra Kommisjonen.
 
Arbeidet med å få på plass forvaltningsplaner for torsk i Østersjøen og for rødspette og sjøtunge i Nordsjøen er prioritert av Kommisjonen, og en har som mål å få dette på plass i løpet av første halvår 2007.
 
For å bedre muligheten for ngo'er og næringsaktører å komme med innspill har Kommisjonen begynt med "front-loading". I april vil Kommisjonen legge frem et dokument som skisserer Kommisjonens ønsker for fiskeripolitikken for 2008 (policy statement). De ulike Regional Advisory Councils (RAC) og andre vil dermed ha god tid til å komme med innspill før neste års reguleringer skal fastsettes. Borg pekte på at det hadde vist seg å være meget nyttig å opprette RAC'er.
 
Borg viste også til vedtak i FN om tiltak mot destruktive fiskemetoder og bunntråling på det åpne hav som viktige tiltak for bærekraftig forvaltning.
 
GRØNNBOKEN OM MARITIM POLITIKK
Morillon innledet med å vise til at EP innspill nødvendigvis måtte koordineres mellom flere komiteer. Han takket Borg for et godt samarbeid vedrørende grønnboken til nå. Borg ga uttrykk for at han så frem til EPs innspill til grønnboken. Målet er at enkelte av forslagene DG-fisk mottar i løpet av våren allerede kan implementeres i løpet av 2007.
 
Borg trakk frem følgende elementer i grønnboken:
- Utvikling av akvakultur i alle kyststrøk i EU må vurderes. Rasjonalisering og kapasitetsreduksjon i tradisjonelle fiskerier førte til behov for nye arbeidsplasser ved kysten. Dette skal prioriteres i det 7. rammeprogram for forskning. Konsekvenser vedrørende oppdrett av fremmede arter (alien species) skal også utredes.
- European Fisheries Fund: Skal bidra til utvikling av akvakulturnæringen.
- Utvikling av turisme og havneutbygging skulle også bidra til aktivitet i tidligere fiskerisamfunn
- Markedsordninger: miljømerking skal diskuteres på ministerrådsmøtet i april.
 
Enkelte parlamentarikere ga uttrykk for skepsis for at akvakultur kunne utvikles overalt, spesielt i Østersjøen. Borg påpekte at en skulle satse på akvakultur både i saltvann og ferskvann, og at han var sikker på at EUs akvakulturnæring ville kunne være konkurransedyktig hvis de bare fikk de rette rammebetingelsene.
 
ANNET
Borg vektla at "better regulation" og forenkling var grunnsteinen i Kommisjonens arbeid i utviklingen av fiskeripolitikken. Revisjonen av det tekniske regelverket ble trukket fram som et eksempel på dette.