Rapport nr. 47 fra næringsråden

Tregt å få på plass et felles patentsystem

Charlie McCreevy, kommissær for det indre marked forsøker igjen å dra i gang debatten om å få etablert et felles patentsystem for intellektuelle rettigheter. I dag må bedrifter søke om dette i alle 27 medlemsland og tilsvarende forsvare disse rettigheter i de samme land. Kommisjonen har funnet ut at det koster 10 ganger mer å gjøre dette i Europa enn i USA og Japan. Det er språket som er problemet og ikke minst Frankrike er sterk motstander av at engelsk skal bli et felles språk for patenter. Likeledes er mange bekymret for at et sentralisert tvistemålssted, for eks. Europas patentkontor i München, vil bli fordyrende.

McCreevys forslag innebærer at hvert medlemsland utpeker flere rettsinstanser som kun skal håndtere patentsøknader, for dermed å få til en raskere saksgang. Men flere interesseorganisasjoner sier at dette ikke løser hovedproblemet; nemlig språket.

Både Angela Merkell og Verheugen har kastet seg inn i debatten og oppfordrer stats- og regjeringssjefene til virkelig å ta fatt i dette problemet nå.

Verheugen sier at det er noe merkelig at vi har et felles EU-system for å søke patenter, men ikke et felles tvistemål-sted.  Men samtidig erkjenner han at det er noe uklart om EU, som institusjon, har juridisk rett til å gripe fatt i dette problemet. Angela Merkel sa i forrige uke at det tyske formannskapet ville holde en rekke møter med de respektive stats- og regjeringssjefene i løpet av mai og juni for å få fortgang i dette arbeidet. Verheugen tror at man har et felles system på plass innen 5 år.

Kan konstitusjonsproblemet løses uten folkeavstemming?

Tony Blair tror at lederne på toppmøtet i juni kan enes om en forenklet konstitusjon som ikke nødvendigvis må opp til folkeavstemming i de gjenværende land som ikke har bestemt seg. ”Hvis det ikke er en konstitusjonell avtale som endrer basis for samarbeidet mellom Europa og medlemsstatene, så er det heller ikke nødvendig men noen folkeavstemming”, sier Blair, og mener det rekker med en behandling i Parlamentet alene. Også den Nederlandske statsministeren deler dette synet og mener at så lenge man dropper å bruke ordet konstitusjon, burde det være mulig å få til en enighet. Det gjenstår å se men dette blir hovedpunktet på agendaen under toppmøtet den 21. og 22. juni.

Roamingkostnadene ned

Europaparlamentet industri-komité stemte i forrige uke over Kommisjonens forslag om å kutte roamingkostnadene (kostnader som oppstår når du benytter mobil i et annet land og dermed et annet mobilnett enn din egen operatør) ganske drastisk med hele 70 % og lavere enn hva Kommisjonens forslag innebar.  De vedtok et tak på maks € 0,40 for utgående samtaler og maks € 0,15 for å motta samtaler i roamingkostnader. Saken går nå videre til Plenum og avstemming der 10-12 mai, før det, eventuellt, endelig vedtas av Tranport-ministrene i deres møte den 7. juni. Loven trer så i kraft straks den er publisert i Official Journal og forhåpentligvis før fellesferien setter inn.  

Fortsatt stor usikkerhet om EIT (European Insititute of Technology)

Det tyske formannskapet har foreslått en to-stegsprosess for igangsettelsen av EIT. Et uavhengig styre får i oppgave å utpeke to "prøve"-nettverk (eller såkalte KICs; Knowledge and Innovation Community). Deretter skal disse evalueres. Basert på disse erfaringene skal man så gjøre endelig vedtak om videreføringen av KIC. Tyskland foreslår samtidig at de to første KICs skal være innenfor temaene fornybar energi og klimaendring.

En rekke land stiller seg kritiske til det tyske to-trinnsforslaget, særlig fordi en frykter at en evaluering av de første erfaringene vil komme for sent (etter 2012) til å kunne brukes som grunnlagt for Kommisjonens forslag til EUs neste langtidsbudsjett (2014-), som forventes lagt fram i 2012. Det er også kontroversielt hvorvidt Rådet og Europaparlamentet skal vedta områdene for de første KICs. Kommisjonen, i likhet med mange medlemsland, mener dette må være opp til styret, ikke minst når hoveddelen av finansieringen av EIT er forespeilet å komme fra privat sektor. Det pekes også på at dersom hovedformålet er å prøve ut EIT-konseptet, vil det være best å gjøre dette på områder hvor det er sannsynlig at det fins stor interesse i industrien. Det er ikke sikkert Tysklands forslag slik sett er det best egnede.

Kommisjonen er kritisk til to-trinnsforslagene ettersom man synes det ikke vil være verdt anstrengelsene å sette i gang EIT, dersom en risikerer at det hele legges bort om noen få år. På et møte her i EU-del i forrige uke uttalte en av Barrosos rådgivere at han personlig var fristet til å anbefale at Kommisjonen trekker EIT-forslaget og heller kommer tilbake om en tid med et bedre og mer gjennomarbeidet forslag, fortrinnsvis også med et bedre budsjett fra EUs side (800 millioner euro i stedet for 300 millioner euro ble antydet). Så det er fortsatt et stykke frem for Barroso’s hjertesak EIT.

Brussel, 20. april 2007

Dag Holler, næringsråd