EUs marine strategi

BRUSSEL, EU-DELEGASJONEN
Oppsummering fra EUs miljørådsmøte i Brussel 18.12.06.

EUs miljøkommissær Stavros Dimas (t.v.) og miljøvernminister Jan-Erik Enestam fra det finske formannskapet. Foto: Rådssekretariatet.

1. Marin strategi direktivet

Rådet kom frem til politisk enighet om utkast til marin strategi-direktivet.

Direktivets mål er å etablere et rammeverk for handling på fellesskapsnivå på havmiljøområdet for å bevare og unngå miljøødeleggelser og gjenoppbygge det marine miljø. Målet er å oppnå god miljøstatus i hvert enkelt havområde, dvs. at havet har et biologisk mangfold, at det er rent, friskt og produktivt, at det forvaltes på et bærekraftig nivå og at man bevarer muligheten for bruk og aktivitet nå og for fremtidige generasjoner. Det skal utvikles strategier for ulike havområder som vil bli jevnlig oppdatert og offentliggjort. Direktivet har hjemmelgrunnlag i artikkel 175 (1) i traktaten, som innbærer kvalifisert flertall for en rådsbeslutning. Europaparlamentet hadde sin første behandling 13.november 2006. Endelig beslutning vil tas av Europaparlamentet og Rådet gjennom medbestemmelsesprosedyren.

Italia avsto fra å stemme bl.a. fordi de ønsket mer forpliktende målsettinger og en sterkere rolle for Kommisjonen i vurderingen av de nasjonale strategiene. Sverige ønsket også at man hadde gått lenger mht tidsfrister for gjennomføring, men var tilfreds med at forslaget nå stimulerer til etablering av pilotområder og vil trolig ta initiativ til et slikt prosjekt i Østersjøen. Sverige er også opptatt av sektorintegrering og at spesielt fiskerisektoren må involveres i EUs kommende maritime politikk. Nederland understreket betydningen av å bruke det eksisterende regionale havsamarbeidet i implementeringen av direktivet. Flertallet av landene gav uttrykk for at de er positive til fleksibiliteten som nå ligger inne i direktivet bl.a. mht frister for gjennomføring.

Miljøkommisær Dimas beklager at direktivet ikke er mer ambisiøst, men mener likevel at rådets politiske enighet bringer EU et stort skritt fremover mot en bedre beskyttelse av våre hav. Han er spesielt fornøyd med at rådet erkjenner behovet for en integrert tilnærming for å beskytte havene på en mer effektiv måte, og rene og friske hav er også en forutsetning for en vellykket maritim politikk.
  

2. Hindre tap av biologisk mangfold

Rådets omfattende konklusjoner sender en klar beskjed om at innsatsen må styrkes for å nå EUs 2010 målsetting, og minner om enigheten om denne målsettingen i Göteborg i 2001 og som ble bekreftet i Lisboa strategien i 2005 og i EUs nye strategi for bærekraftig utvikling fra 2006.

Rådet stiller seg positiv til Kommisjonens kommunikasjon ”Halting the Loss of Biodiversity by 2010- and Beyond; sustaining ecosystem services for human well-being” som definerer de viktigste politikkområdene og de prioriterte målsettingene for 2007-2013. Rådet ber om en styrket integrering av biodiversitet og økosystem-tilnærmingen i relevante sektorer og ber medlemslandene om å bruke de mulighetene de har innenfor landbruk, skog og fiskeripolitikken for å støtte opp om målsettingen. Rådet ber Kommisjonen og medlemsstatene om rask oppfølging av handlingsplanen (EU Action Plan) og understreker betydningen av å styrke samarbeidet og koordineringen mellom Kommisjonen og medlemslandene. Rådet ber også Kommisjonen om å starte arbeidet med en langsiktig visjon for biologisk mangfold, som ramme for videre politikkutvikling.

Biodiversitet i EU
Rådet ber Kommisjonen og medlemslandene om å styrke innsatsen for å gjennomføre Natura-2000 nettverket på land og i havet og sikre effektiv forvaltning og tilstrekkelig finansiering av nettverket. Kommisjonen bes også om å lage en vitenskaplig basert oversikt over arter og deres leveområder, definert i habitatdirektivet, basert på rapporter fra medlemsstatene. Rådet understreker behovet for å styrke innsatsen for å bevare det marine miljø og for en effektiv implementering av EUs GMO-regeleverk. Medlemslandene oppfordres til å gjøre det de kan for at prosjekter finansiert av EUs struktur og regionalfond ikke har negativ effekt på det biologiske mangfoldet.

EU og global biodiversitet
Rådet minner om EUs målsetting om å inkludere målet om å hindre tap av biologisk mangfold innen 2010 i EUs bilaterale og multilaterale bistandssamarbeid. Rådet støtter økt internasjonal styring av biologisk mangfold, understreker betydningen av effektiv implementering av CBD (Convention on Biolgical Diversity) og imøteser utfallet av COP 8 (Conference of the parties) hvor man bl.a. diskuterte støtte til oppfølging av nasjonale strategier og handlingsplaner. Rådet understreker betydningen av implementering av Cartagena-protokollen om ”Biosafety”. Rådet gjentar sin støtte til en gjennomføringsavtale om beskyttelse av marin biodiversitet i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon under FNs Havrettskonvensjon og ber om rask handling for å stoppe ødeleggende fiske.

Medlenslandene bes om å starte forberedelsene til COP 9 som vil finne sted i Bonn i mai 2008. Rådet minner landene på EUs forpliktelse til å implementere miljø i bistanden og styrke landenes kapasitet til å følge opp internasjonale miljøavtaler. Rådet ønsker velkommen innspillet fra Paris ”Integrating biodiversity into European development cooperation” 19.-20.9.06, hvor man understreker betydningen av biodiversitet for å bekjempe fattigdom.

Rådet ber Kommisjonen og medlemslandene om å støtte land som ønsker å integrere biologisk mangfold i sine utviklingsstrategier, og understreker den viktige rolle GEF spiller i denne sammenheng. Rådet ber Kommisjonen om å utarbeide bærekraftig konsekvensanalyser ift handel og biologisk mangfold og om å opprettholde sitt forsøk på å få biologisk mangfold inn i WTO-forhandlingene. Rådet ønsker å bekjempe ulovlig hogst vha ”EU FLEGT Action plan” og andre internasjonale prosesser. Rådet ber Kommisjonen om å undersøke flere muligheter for å sikre at import av ville dyr og planter er i tråd med målsettingen om bevaring av biologisk mangfold, imøteser forslaget om å gjennomgå relevante handelsreguleringer og understreker betydningen av effektiv implementering av CITES.

Biologisk mangfold og klima endringer
Rådet bekrefter viktigheten av å redusere klimautslipp for å bevare det biologiske mangfoldet, samtidig som det erkjenner den positive effekten biologisk mangfold har for å begrense klimaendringene. Rådet ber Kommisjonen og medlemsstatene om å utvikle et program for å tilpasse det biologiske mangfoldet til klimaendringene og understreker behovet for en vurdering av hvilke arter og leverområder som er mest utsatt for klimaendringer.

Kunnskapsbasen 
Rådet mener det er et kritisk behov for å øke forståelsen av biologisk mangfold og økosystemer og vil derfor øke EUs forskning på dette området innenfor det 7 rammeprogrammet (som for øvrig ble formelt vedtatt på dette rådsmøtet). Rådet anerkjenner det arbeidet som er gjort av den ”European Platform for Biodiversity Research Strategy” for å identifisere og fremme relevant forskning og understreker behovet for å overføre kunnskap til handling. Kommisjonen og medlemslandene bes om å vurdere muligheter for å styrke forskningsbasert rådgivning til politikerne.

Andre tiltak
Rådet understreker behovet for å utvide finansieringsgrunnlaget for biodiversitet, oppfordrer medlemslandene til å bruke eksisterende samfinansieringsmuligheter, og ber Kommisjonen og medlemslandene om å bruke et bredt spekter av økonomiske virkemidler, frivillige avtaler, markedsbaserte tilnærminger for å fremme bevaring og bærekraftig bruk av biodiversitet. Det er også behov for ytterligere reduksjon av miljøskadelige subsidier. Det er behov for finansiering av Natura 2000 og det er behov for bedre koordinering mellom Kommisjonen og medlemslandene i fm oppdatering og gjennomføring av nasjonale strategier og handlingsplaner. Rådet anerkjenner arbeidet som er gjort av ”Countdown 2010” initiativet for å fremme samarbeid med privat sektor. Rådet påpeker også behovet for informasjon og aktiv involvering av befolkningen i arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet.

Kommisjonen bes til slutt om å legge frem midtveis- og sluttrapporter om gjennomføring av Kommunikasjonen og handlingsplanen for Rådet og EP. Rådet ber Kommisjonen om å strømlinjeforme rapporteringen og bruke allerede eksisterende materiale for å unngå dobbeltarbeid og understreker behovet for å fremme mer effektiv integrering av biodiversitet i øvrig politikkområder. Råder ser frem til rask sluttføring av arbeidet med indikatorer for biodiversitet for å vurdere fremskritt ift 2010 målet og ser frem til bruk av disse i listen med indikatorer for bærekraftig utvikling.

3. Klimaendringer

Rådet vedtok følgende konklusjoner som oppfølging av den tolvte partskonferansen til FNs klimakonvensjon (COP 12) og det andre møte for oppfølging av Kyoto-protokollen (COP/MOP 2), som fant sted i Nairobi 6.-17. november 2006.

Rådet var tilfreds med Nairobi-møtet og understreker at effektene av klimaendringene trolig vil få store implikasjoner for nasjonal og global sikkerhet i lys av mer alvorlige og hyppigere naturkatastrofer, mangel på vann, tøke, sult og erosjon. Rådet ser positivt på programmet som ble vedtatt hvor man skal arbeide med effekter, sårbarhet og tilpasning til klimaendringer, enigheten som ble oppnådd om Tilpasningsfondet, enigheten om å sluttføre mandatet for videre forpliktelser for industrilandene etter 2012 og enigheten om en "workshop" om frivillige bidrag, foreslått av Russland.

På tross av positiv fremdrift i Nairobi, det er likevel behov for økt innsats for å bekjempe klimaendringene. Rådet ser frem til den fjerde rapporten fra FNs klimapanel som vil presentere oppdatert informasjon om klimaendringene, dets årsaker, effekter og mulig tiltak. Rådet retter søkelyset på de siste analysene, spesielt Stern-rapporten som viser at klimaendringene er en alvorlig trussel og at kostnadene ved å handle nå er langt mindre enn kostnadene ved å vente. Rådet er overbevist om at integrering av klima vil være gunstig for andre politikkområder. Rådet ønsker velkommen kommunikasjonen om EUs kvotesystem og ”Building av global carbon market” og understreker EUs ambisjoner om å etablere et globalt kvotehandelssystem. Rådet ser frem til videre arbeid med et revidert kvotehandelssystem som skal tre i kraft i 2013 og til Kommisjonens forslag om innlemmelse av flytrafikken i EUs kvotehandelssystem. Rådet diskuterte et forslag fra Tyskland om å redusere EUs klimautslipp med 30 % innen 2010. 

Kommissær Dimas påpekte at de globale utslippene vil måtte halveres fra 1990-nivå innen 2050 hvis EUs målsetting om maksimalt 2 grader temperaturøkning skal nås. Han understreket betydningen av at EU har troverdighet ift oppfølging av sine Kyoto-forpliktelser og sikrer et effektivt kvotesystem som en drivkraft for et globalt kvotesystem. 

Det er enighet i rådet om at EU må vise sterkt lederskap for å bidra til fremgang i de internasjonale forhandlingene og for å få enighet innen 2009 om et globalt klimaregime etter 2012. I denne sammenhengen ser man frem til Kommisjonens energipakke ”Energy Strategy and the Climate Change Communication” som skal presenteres 10.januar 2007. På bakgrunn av bl.a. disse dokumentene vil EU utarbeide sine posisjoner for å bringe de internasjonale forhandlingene videre. 

4. GMO

Rådet avviste Kommisjonens forslag om å be Østerrike fjerne forbudet mot bruk og salg av to genmodifiserte maisprodukter. Unntakene er basert på artikkel 23 i direktiv 2001/18/EF. Rådet mener at de ulike jordbruksstrukturene og regionale økologiske forhold i EU bør taes med mer systematisk i vurderingen av miljørisiko ved innføring av GMO-produkter.

Dette er andre gang rådet har gått imot Kommisjonens forsøk på å fjerne forbudene, men første gang etter at EU tapte GMO-saken i WTO tidligere dette året. Bare Storbritannia, Sverige, Nederland og Den Tsjekkiske Republikk støttet Kommisjonen. Kommisjonen kunne ikke si hvordan de vil følge opp saken videre, men det er lite aktuelt å bringe saken inn for domstolen.