Realfagsutdanningen må endres

Utvalget har vært ledet av Frankrikes tidligere statsminister Michel Rocard og har i tillegg bestått av 4 ledende europeiske eksperter på feltet. Verdt å merke seg er det at også Norge har vært representert i den eksklusive gruppen, gjennom professor Doris Jorde fra Universitetet i Oslo.
 
Utvalget konstaterer at selv om atskillige tiltak og prosjekter har vært satt i verk i de ulike landene for å styrke realfagenes stilling i skolen og interessen for disse, har resultatene vært beskjedne. De viser til at det er en allmenn tilslutning blant eksperter om at nysgjerrighets-/spørsmålsbaserte pedagogiske metoder er de mest effektive for realfagsopplæringen. På tross av dette synes flertallet av skolene å bruke mer tradisjonelle pedagogiske tilnærmeringer også til realfag.
 
Utvalget konkluderer med følgende:
 
- Undervisningen må endres fra "deduktiv metode" (fra alminnelige prinsipper/lovmessigheter til enkeltstående eksempler) til det utvalget kaller "Inquiry-based science education" (IBSE). På norsk kan det oversettes med "spørsmåls- eller problembasert realfagsopplæring”. Sistnevnte pedagogiske metode er i større grad basert på konkrete spørsmål/problemer og fenomener, hvor en deretter gjennom forklaringer og resonnement kommer fram til de generelle lover og prinsipper. 
 
- En slik fornyet tilnærming til realfagsopplæringen gir også nye muligheter for å styrke samarbeidet mellom aktører på den formelle og ikke-formelle arenaen. Praktisk sett mener utvalget at det vil bli lettere å involvere forskere, universiteter, næringsliv og andre lokale og regionale aktører i realfagsopplæringen.
 
- Lærerne vil være nøkkelpersoner i en slik fornying. Og de må gis mulighet for å etablere og delta i nettverk for å styrke motivasjon og kvaliteten i sin undervisning.
 
- Utvalget viser til at de europeiske prosjektene "Pollen" og "Sinus-Transfer", som i dag mottar en viss støtte blant annet fra 7. rammeprogram for forskning, bør kunne tjene som modeller for større prosjekt for en slik endring og styrking av realfagsopplæringen. Begge disse initiativene har likhetstrekk i den forstand at de fokuserer på innovative pedagogiske metoder uten nødvendigvis å endre innholdet i læreplanene for de ulike fagene. Utvalget mener at EUs programmer innen utdanning og forskning bør kunne brukes til å styrke initiativ som dette.
 
I forlengelsen av dette kommer utvalget med flere konkrete forslag til tiltak.

Les hele rapporten fra utvalget her. 

Europakommisjonen satte i fjor ned et utvalg for å se på tiltak for å styrke realfagsutdanning i Europa. Norge var representert i det eksklusive utvalget gjennom professor Doris Jorde fra Universitetet i Oslo. Mandag ble rapporten med utvalgets anbefalinger overlevert til forskningskommissær Janez Potocnik og utdanningskommissær Jan Figel.

Utvalget har vært ledet av Frankrikes tidligere statsminister Michel Rocard og har i tillegg bestått av 4 ledende europeiske eksperter på feltet. Verdt å merke seg er det at også Norge har vært representert i den eksklusive gruppen, gjennom professor Doris Jorde fra Universitetet i Oslo.
 
Utvalget konstaterer at selv om atskillige tiltak og prosjekter har vært satt i verk i de ulike landene for å styrke realfagenes stilling i skolen og interessen for disse, har resultatene vært beskjedne. De viser til at det er en allmenn tilslutning blant eksperter om at nysgjerrighets-/spørsmålsbaserte pedagogiske metoder er de mest effektive for realfagsopplæringen. På tross av dette synes flertallet av skolene å bruke mer tradisjonelle pedagogiske tilnærmeringer også til realfag.
 
Utvalget konkluderer med følgende:
 
- Undervisningen må endres fra "deduktiv metode" (fra alminnelige prinsipper/lovmessigheter til enkeltstående eksempler) til det utvalget kaller "Inquiry-based science education" (IBSE). På norsk kan det oversettes med "spørsmåls- eller problembasert realfagsopplæring”. Sistnevnte pedagogiske metode er i større grad basert på konkrete spørsmål/problemer og fenomener, hvor en deretter gjennom forklaringer og resonnement kommer fram til de generelle lover og prinsipper. 
 
- En slik fornyet tilnærming til realfagsopplæringen gir også nye muligheter for å styrke samarbeidet mellom aktører på den formelle og ikke-formelle arenaen. Praktisk sett mener utvalget at det vil bli lettere å involvere forskere, universiteter, næringsliv og andre lokale og regionale aktører i realfagsopplæringen.
 
- Lærerne vil være nøkkelpersoner i en slik fornying. Og de må gis mulighet for å etablere og delta i nettverk for å styrke motivasjon og kvaliteten i sin undervisning.
 
- Utvalget viser til at de europeiske prosjektene "Pollen" og "Sinus-Transfer", som i dag mottar en viss støtte blant annet fra 7. rammeprogram for forskning, bør kunne tjene som modeller for større prosjekt for en slik endring og styrking av realfagsopplæringen. Begge disse initiativene har likhetstrekk i den forstand at de fokuserer på innovative pedagogiske metoder uten nødvendigvis å endre innholdet i læreplanene for de ulike fagene. Utvalget mener at EUs programmer innen utdanning og forskning bør kunne brukes til å styrke initiativ som dette.
 
I forlengelsen av dette kommer utvalget med flere konkrete forslag til tiltak.

Les hele rapporten fra utvalget her.