Finansielle tjenester – oppsummeringsrapport per september 2008

Kommisjonen fremmet 10. juli 2007 forslag om et omfattende nytt solvensregelverk for forsikringsselskaper (Solvency II). Siktemålet er å få et regelverk som er bedre tilpasset risikoen i det enkelte skade- og livsforsikringsselskap. Det nye solvensregelverket skal beskytte forsikringstakere samtidig som det skal bedre konkurransekraften i EUs forsikringsbransje og føre til bedre kapitalallokering. Forhandlinger foregår nå i Rådets arbeidsgruppe for forsikring og med Europaparlamentets komité for økonomiske og monetære saker med sikte på å komme til enighet før sistnevnte oppløses i mai 2009 for nyvalg. Det franske formannskapet har ambisjon om å nå enighet før årsskiftet. Vanskelige spørsmål gjenstår, særlig knyttet til gruppetilsyn, kapitalkrav og risikobehandling av aksjer. Dersom det oppnås enighet, vil direktivet tre i kraft i 2012.

Kommisjonen fremmet 16. juli 2008 forslag om endringer i regelverket for verdipapirfond (UCITS). Formålet er å fjerne administrative hindre for å plassere fond i andre medlemsland, legge til rette for fondsfusjoner og stordriftsfordeler, forenkle og forbedre produktinformasjonen og styrke samarbeidet mellom nasjonale tilsyn. Kommisjonen vil komme tilbake til om forslaget også skal inneholde regler om ”forvalterpass”. Rådsbehandlingen er kommet langt, mens Europaparlamentet er i en tidlig fase. Begge institusjonene ser ut til å ville innføre ”forvalterpass” uavhengig av Kommisjonens endelige syn. Dersom institusjonene når enighet før mai 2009, vil direktivet tre i kraft i 2011.

Kommisjonen fremmet 24. april 2008 forslag til endringer i Direktiv 98/26/EF om endelig oppgjør i betalingssystem og oppgjørssystem for verdipapirer (Settlement Finality Directive) og Direktiv 2002/47/EF om finansiell sikkerhetsstillelse (Financial Collateral Directive). Formålet er å bringe direktivene i overensstemmelse med markeds- og regelverksutviklingen. Forslaget innebærer blant annet at fordringer kan brukes som sikkerhet ved grensekryssende transaksjoner i hele EU (og EØS).

Kommisjonen fremmet 1. oktober 2008 forslag om endringer i Kapitaldekningsdirektivet i lys av finanskrisen. Endringsforslaget omfatter bedre styring av likviditetsrisiko, styrket tilsyn med grensekryssende virksomhet, bedre soliditetsvurderinger ved verdipapirisering, nye regler for å begrense risikoen som følge av store eksponeringer, samt klargjøring/harmonisering av behandlingen av hybridkapital.

Direktivet om forbrukerkreditt ble publisert i Official Journal 22. mai 2008. Det er satt en gjennomføringsfrist på to år.

Kommisjonen vedtok i desember 2007 å skrinlegge tidligere planer om regelverk om proporsjonalitet mellom eierskap og kontroll i aksjeselskaper (én aksje, én stemme) og 14. selskapsrettsdirektiv om ”grensekryssende flytting av registrert sete”.

EUs organer har det siste året arbeidet aktivt med oppfølgingen av tre handlingsplaner (roadmaps) for å styrke den finansielle stabiliteten: 1) Tiltak for å møte den pågående uroen i finansmarkedene, 2) Forbedring av EUs arrangementer for forebygging og håndtering av grensekryssende finansielle kriser, og 3) Gjennomgang av Lamfalussy-prosedyren med særlig vekt på mer effektivt tilsynsarbeid. Tiltakene for å møte den pågående finanskrisen spenner vidt – fra direkte krisetiltak til endringer i Kapitaldekningsdirektivet og regnskapsregler til regulering av kredittvurderingsbyråer. Norske myndigheter har takket ja til å delta i EUs arrangementer for håndtering av grensekryssende finansielle kriser i form av tilslutning til en Memorandum of Understanding som trådte i kraft i EU 1. juni i år. For å sikre økt tilsynskonsistens vil de tre europeiske tilsynskomiteene bli styrket, tilsynskollegier bli etablert og nasjonale tilsyn skal ha et ”europeisk mandat”.

SEPA (Single Euro Payments Area) er banknæringens eget initiativ for å etablere et integrert marked for betalingstjenester i euro. Formålet med prosjektet er å fjerne dagens tekniske og kommersielle barrierer og å bygge opp en felles europeisk infrastruktur (overføring, avregning og oppgjør) for transaksjoner i euro med tilhørende felles standarder, regler og rammer for hvordan banker og andre betalingsformidlere utveksler betalingsinformasjon og lar betalinger ”flyte fritt” innen betalingsområdet. SEPA skal således sørge for samme vilkår for nasjonale og grensekryssende betalinger. SEPA består videre av et enkelt sett av eurobetalingsinstrumenter (atskilt fra infrastrukturen): konto-til-konto-overføring, direkte debitering (fra 1.11.2009 når Betalingstjenestedirektivet trer i kraft) og kortbetaling. Norske betalingsformidlere skal kunne slutte seg til. SEPA ble formelt åpnet 28. januar 2008. De samfunnsøkonomiske gevinstene ved prosjektet er potensielt meget store, særlig dersom overgangen til bruk av SEPA går raskt. Kommisjonen og Den europeiske sentralbanken (ECB) har i høst oppfordret operatøren av systemet (European Payments Council) om at de nødvendige forberedelsene for å gjennomføre direktedebitering må være klare innen 1.11.2009. De to institusjonene har også uttrykt tilfredshet med en avklaring fra European Payments Council, som vil sikre økt konkurranse i betalingskortmarkedet.

Atferdskoden om avregning og oppgjør ved omsetning av verdipapirer i euro har gitt resultater i form av økt prisgjennomsiktighet og lavere gebyrer. Det er imidlertid behov for ytterligere fremskritt for å oppfylle koden, særlig når det gjelder interoperabilitet i oppgjørssystemene. Parallelt arbeider Kommisjonen og dens rådgivende grupper med å fjerne myndighetsbarrierer knyttet til tekniske, skattemessige og rettslige forhold (de såkalte Giovannini-barrierene) for effektiv avregnings- og oppgjørsvirksomhet over landegrensene. Ecofin har oppfordret Kommisjonen til å få fortgang i arbeidet. Det foregår også et arbeid i regi av Eurosystemet (de nasjonale sentralbankene i euroområdet - ESCB) og Den europeiske tilsynskomiteen for verdipapirer (CESR) med å utvikle standarder for å øke sikkerheten og sunnheten i den grensekryssende handelen med verdipapirer.

Hovedstyret i ECB vedtok 17. juli 2008 å etablere T2S (Target2 Securities), som er en infrastruktur (teknisk plattform) for oppgjør ved all omsetning av verdipapirer denominert i euro. Andre valutaer vil bli aktuelle senere. Plattformen ventes å være i drift i 2013. Formålet er å redusere kostnadene, særlig ved grensekryssende verdipapirhandel.

Kommisjonen la 18. desember 2007 frem en melding om formidling av finansiell kunnskap. Formålet er å utvikle programmer for formidling av denne typen kunnskap til medlemslandenes innbyggere ved å 1) skape økt bevissthet om behovet for økt finansiell kunnskap, 2) oppfordre medlemslandene til formidling av finansiell kunnskap og utveksling av ”beste praksis”, og 3) utvikle praktiske hjelpemidler for å nå disse målene. Ecofin støtter arbeidet.

På oppfordring fra Kommisjonen har the European Banking Industry Committee (EBIC) utarbeidet en atferdskode for enkelt skifte av bank internt i medlemslandene. Hovedpunktene i forslaget er at banker skal utlevere klar og fullstendig informasjon til kunder som ønsker å skifte bank. Det skal ikke betales gebyr for overføringen av informasjon eller stengingen av kontoen.

I Kommisjonens hvitbok om realkreditt fra desember 2007 slås det fast at dette markedet er lite integrert blant annet som følge av økonomiske og rettslige hindre. Gevinsten ved økt integrering vurderes som betydelig. Kommisjonen fortsetter med kost/nytte-analyser med sikte på å legge frem anbefalinger på enkeltområder i løpet av 2008.

I løpet av det siste året har det vært betydelig utvikling mht. å øke åpenheten i arbeidet med internasjonale regnskapsstandarder. The International Accounting Standards Committee Foundation (IASCF) har sendt på høring et forslag om å etablere et formelt kontrollorgan (Monitoring Board) over IASCF, som bl.a. skal utpeke medlemmer av IASCF og kunne foreslå temaer som skal tas opp i organet som står for utviklingen av standardene, IASB.

Det amerikanske verdipapirtilsynet (SEC) vedtok 15. november 2007 å fjerne kravet om avstemming mot US GAAP for selskaper som bruker IFRS (International Financial Reporting Standards), men kun slik disse er vedtatt av IASB. Tilsvarende legger Kommisjonen opp til å godkjenne amerikanske og en rekke andre lands regnskapsregler med virkning fra 2009 dersom dette får støtte fra den europaiske verdipapirkomiteen og Europaparlamentet.

Det er fremskritt i dialogen med tredjeland, særlig når gjelder den viktigste og mest omfattende med USA.

Kommisjonen utstedte 6. juni 2008 en anbefaling om å begrense revisjonsselskapenes sivilrettslige ansvar. Formålet er å oppmuntre til fremvekst av konkurrenter til verdens fire gjenværende store revisjonsfirmaer (etter Arthur Andersen-konkursen) og unngå at konkurransen kan bli ytterligere redusert dersom enda et av de store skulle gå konkurs.

Kommisjonen utstedte 6. mai 2008 en anbefaling med en veiledning om gjennomføring av uavhengige kvalitetssikringssystemer og inspeksjoner av lovpliktige revisorer og revisjonsselskaper som reviderer selskaper av interesse for offentligheten.

Ved Kommisjonsvedtak av 29. juli 2008 kan revisjonsselskaper fra 30 land fortsette å revidere tredjelandsselskaper som er børsnotert i EU i en overgangsperiode til 1. juli 2010 forutsatt at visse betingelser er oppfult.

Kommisjonen la i februar frem en melding om statlige investeringsfond (Sovereign Wealth Funds – SWF) med forslag om prinsipper for en felles EU-holdning til behandlingen av SWF som investorer i medlemslandene. Forpliktelse til å opprettholde det åpne investeringsklimaet i EU er det overordnede målet. Andre elementer er blant annet å støtte multilateralt arbeid, særlig i IMF (utvikling av en atferdskode for SWF i samarbeid med fondseierne) og OECD (utvikling av regler for god praksis i mottakerlandene), overholdelse av EF-traktatens krav og EUs internasjonale forpliktelser, herunder i WTO. Kommisjonspresident Barroso har trukket frem Statens pensjonsfond – Utland som et eksempel til etterfølgelse.

Kredittvurderingsbyråene er blitt tillagt et betydelig ansvar for den pågående finanskrisen som følge av undervurdering av kredittrisikoen ved strukturerte finansprodukter, interne interessekonflikter mv. I lys av dette har Kommisjonen hatt en høringsrunde der en tilrår innføring av et styrket overvåkningsregime og etablering av et autorisasjons-/registreringssystem i EU for slik virksomhet. Samtidig vurderes mulige tiltak for å håndtere problemet med for stor tillit og direkte henvisninger til ratingbyråenes kredittvurderinger i EU-lovgivningen. Kommisjonen planlegger å fremme forslag om direktiv/forordning i november.

Europaparlamentet og Rådet kom etter lange forhandlinger til enighet om den konkrete utformingen av fullmaktene som følge av innføringen av forskriftsprosedyren med kontroll. Kompromisset omhandlet 13 regelverk innen finansielle tjenester som ble behandlet som hastesaker. Det fremgår at senest 31.12.2010 og deretter minst hvert tredje år, skal Kommisjonen vurdere den aktuelle fullmakten og rapportere til Europaparlamentet og Rådet om hvordan bestemmelsen fungerer.

I Lisboatraktaten, som foreløpig er stanset av et nei i folkeavstemningen i Irland, er det lagt opp til at medbestemmelsesprosedyren fortsatt skal benyttes for regelverksutvikling innen finansielle tjenester. Det er imidlertid uklart hvordan komitologiprosedyren vil bli utformet.

Med et gjennomføringsunderskudd for direktiver mv. på 0,8 pst. inntar Norge nå niendeplassen på resultattavlen over 30 EØS-land – ned fra 22. plass et halvt år tidligere. Ved utgangen av september 2008 var det to restanser innen finansielle tjenester – et gjennomføringsdirektiv til Rapporteringsdirektivet og tredje hvitvaskingsdirektiv. Førstnevnte er senere blitt gjennomført.

Hva gjorde Europakommisjonen på finansområdet før krisen slo til? Nylig avtroppet finansråd Bjarne Stakkestad oppsummerer EUs finanspolitiske arbeid i 2008.

Kommisjonen fremmet 10. juli 2007 forslag om et omfattende nytt solvensregelverk for forsikringsselskaper (Solvency II). Siktemålet er å få et regelverk som er bedre tilpasset risikoen i det enkelte skade- og livsforsikringsselskap. Det nye solvensregelverket skal beskytte forsikringstakere samtidig som det skal bedre konkurransekraften i EUs forsikringsbransje og føre til bedre kapitalallokering. Forhandlinger foregår nå i Rådets arbeidsgruppe for forsikring og med Europaparlamentets komité for økonomiske og monetære saker med sikte på å komme til enighet før sistnevnte oppløses i mai 2009 for nyvalg. Det franske formannskapet har ambisjon om å nå enighet før årsskiftet. Vanskelige spørsmål gjenstår, særlig knyttet til gruppetilsyn, kapitalkrav og risikobehandling av aksjer. Dersom det oppnås enighet, vil direktivet tre i kraft i 2012.

Kommisjonen fremmet 16. juli 2008 forslag om endringer i regelverket for verdipapirfond (UCITS). Formålet er å fjerne administrative hindre for å plassere fond i andre medlemsland, legge til rette for fondsfusjoner og stordriftsfordeler, forenkle og forbedre produktinformasjonen og styrke samarbeidet mellom nasjonale tilsyn. Kommisjonen vil komme tilbake til om forslaget også skal inneholde regler om ”forvalterpass”. Rådsbehandlingen er kommet langt, mens Europaparlamentet er i en tidlig fase. Begge institusjonene ser ut til å ville innføre ”forvalterpass” uavhengig av Kommisjonens endelige syn. Dersom institusjonene når enighet før mai 2009, vil direktivet tre i kraft i 2011.

Kommisjonen fremmet 24. april 2008 forslag til endringer i Direktiv 98/26/EF om endelig oppgjør i betalingssystem og oppgjørssystem for verdipapirer (Settlement Finality Directive) og Direktiv 2002/47/EF om finansiell sikkerhetsstillelse (Financial Collateral Directive). Formålet er å bringe direktivene i overensstemmelse med markeds- og regelverksutviklingen. Forslaget innebærer blant annet at fordringer kan brukes som sikkerhet ved grensekryssende transaksjoner i hele EU (og EØS).

Kommisjonen fremmet 1. oktober 2008 forslag om endringer i Kapitaldekningsdirektivet i lys av finanskrisen. Endringsforslaget omfatter bedre styring av likviditetsrisiko, styrket tilsyn med grensekryssende virksomhet, bedre soliditetsvurderinger ved verdipapirisering, nye regler for å begrense risikoen som følge av store eksponeringer, samt klargjøring/harmonisering av behandlingen av hybridkapital.

Direktivet om forbrukerkreditt ble publisert i Official Journal 22. mai 2008. Det er satt en gjennomføringsfrist på to år.

Kommisjonen vedtok i desember 2007 å skrinlegge tidligere planer om regelverk om proporsjonalitet mellom eierskap og kontroll i aksjeselskaper (én aksje, én stemme) og 14. selskapsrettsdirektiv om ”grensekryssende flytting av registrert sete”.

EUs organer har det siste året arbeidet aktivt med oppfølgingen av tre handlingsplaner (roadmaps) for å styrke den finansielle stabiliteten: 1) Tiltak for å møte den pågående uroen i finansmarkedene, 2) Forbedring av EUs arrangementer for forebygging og håndtering av grensekryssende finansielle kriser, og 3) Gjennomgang av Lamfalussy-prosedyren med særlig vekt på mer effektivt tilsynsarbeid. Tiltakene for å møte den pågående finanskrisen spenner vidt – fra direkte krisetiltak til endringer i Kapitaldekningsdirektivet og regnskapsregler til regulering av kredittvurderingsbyråer. Norske myndigheter har takket ja til å delta i EUs arrangementer for håndtering av grensekryssende finansielle kriser i form av tilslutning til en Memorandum of Understanding som trådte i kraft i EU 1. juni i år. For å sikre økt tilsynskonsistens vil de tre europeiske tilsynskomiteene bli styrket, tilsynskollegier bli etablert og nasjonale tilsyn skal ha et ”europeisk mandat”.

SEPA (Single Euro Payments Area) er banknæringens eget initiativ for å etablere et integrert marked for betalingstjenester i euro. Formålet med prosjektet er å fjerne dagens tekniske og kommersielle barrierer og å bygge opp en felles europeisk infrastruktur (overføring, avregning og oppgjør) for transaksjoner i euro med tilhørende felles standarder, regler og rammer for hvordan banker og andre betalingsformidlere utveksler betalingsinformasjon og lar betalinger ”flyte fritt” innen betalingsområdet. SEPA skal således sørge for samme vilkår for nasjonale og grensekryssende betalinger. SEPA består videre av et enkelt sett av eurobetalingsinstrumenter (atskilt fra infrastrukturen): konto-til-konto-overføring, direkte debitering (fra 1.11.2009 når Betalingstjenestedirektivet trer i kraft) og kortbetaling. Norske betalingsformidlere skal kunne slutte seg til. SEPA ble formelt åpnet 28. januar 2008. De samfunnsøkonomiske gevinstene ved prosjektet er potensielt meget store, særlig dersom overgangen til bruk av SEPA går raskt. Kommisjonen og Den europeiske sentralbanken (ECB) har i høst oppfordret operatøren av systemet (European Payments Council) om at de nødvendige forberedelsene for å gjennomføre direktedebitering må være klare innen 1.11.2009. De to institusjonene har også uttrykt tilfredshet med en avklaring fra European Payments Council, som vil sikre økt konkurranse i betalingskortmarkedet.

Atferdskoden om avregning og oppgjør ved omsetning av verdipapirer i euro har gitt resultater i form av økt prisgjennomsiktighet og lavere gebyrer. Det er imidlertid behov for ytterligere fremskritt for å oppfylle koden, særlig når det gjelder interoperabilitet i oppgjørssystemene. Parallelt arbeider Kommisjonen og dens rådgivende grupper med å fjerne myndighetsbarrierer knyttet til tekniske, skattemessige og rettslige forhold (de såkalte Giovannini-barrierene) for effektiv avregnings- og oppgjørsvirksomhet over landegrensene. Ecofin har oppfordret Kommisjonen til å få fortgang i arbeidet. Det foregår også et arbeid i regi av Eurosystemet (de nasjonale sentralbankene i euroområdet - ESCB) og Den europeiske tilsynskomiteen for verdipapirer (CESR) med å utvikle standarder for å øke sikkerheten og sunnheten i den grensekryssende handelen med verdipapirer.

Hovedstyret i ECB vedtok 17. juli 2008 å etablere T2S (Target2 Securities), som er en infrastruktur (teknisk plattform) for oppgjør ved all omsetning av verdipapirer denominert i euro. Andre valutaer vil bli aktuelle senere. Plattformen ventes å være i drift i 2013. Formålet er å redusere kostnadene, særlig ved grensekryssende verdipapirhandel.

Kommisjonen la 18. desember 2007 frem en melding om formidling av finansiell kunnskap. Formålet er å utvikle programmer for formidling av denne typen kunnskap til medlemslandenes innbyggere ved å 1) skape økt bevissthet om behovet for økt finansiell kunnskap, 2) oppfordre medlemslandene til formidling av finansiell kunnskap og utveksling av ”beste praksis”, og 3) utvikle praktiske hjelpemidler for å nå disse målene. Ecofin støtter arbeidet.

På oppfordring fra Kommisjonen har the European Banking Industry Committee (EBIC) utarbeidet en atferdskode for enkelt skifte av bank internt i medlemslandene. Hovedpunktene i forslaget er at banker skal utlevere klar og fullstendig informasjon til kunder som ønsker å skifte bank. Det skal ikke betales gebyr for overføringen av informasjon eller stengingen av kontoen.

I Kommisjonens hvitbok om realkreditt fra desember 2007 slås det fast at dette markedet er lite integrert blant annet som følge av økonomiske og rettslige hindre. Gevinsten ved økt integrering vurderes som betydelig. Kommisjonen fortsetter med kost/nytte-analyser med sikte på å legge frem anbefalinger på enkeltområder i løpet av 2008.

I løpet av det siste året har det vært betydelig utvikling mht. å øke åpenheten i arbeidet med internasjonale regnskapsstandarder. The International Accounting Standards Committee Foundation (IASCF) har sendt på høring et forslag om å etablere et formelt kontrollorgan (Monitoring Board) over IASCF, som bl.a. skal utpeke medlemmer av IASCF og kunne foreslå temaer som skal tas opp i organet som står for utviklingen av standardene, IASB.

Det amerikanske verdipapirtilsynet (SEC) vedtok 15. november 2007 å fjerne kravet om avstemming mot US GAAP for selskaper som bruker IFRS (International Financial Reporting Standards), men kun slik disse er vedtatt av IASB. Tilsvarende legger Kommisjonen opp til å godkjenne amerikanske og en rekke andre lands regnskapsregler med virkning fra 2009 dersom dette får støtte fra den europaiske verdipapirkomiteen og Europaparlamentet.

Det er fremskritt i dialogen med tredjeland, særlig når gjelder den viktigste og mest omfattende med USA.

Kommisjonen utstedte 6. juni 2008 en anbefaling om å begrense revisjonsselskapenes sivilrettslige ansvar. Formålet er å oppmuntre til fremvekst av konkurrenter til verdens fire gjenværende store revisjonsfirmaer (etter Arthur Andersen-konkursen) og unngå at konkurransen kan bli ytterligere redusert dersom enda et av de store skulle gå konkurs.

Kommisjonen utstedte 6. mai 2008 en anbefaling med en veiledning om gjennomføring av uavhengige kvalitetssikringssystemer og inspeksjoner av lovpliktige revisorer og revisjonsselskaper som reviderer selskaper av interesse for offentligheten.

Ved Kommisjonsvedtak av 29. juli 2008 kan revisjonsselskaper fra 30 land fortsette å revidere tredjelandsselskaper som er børsnotert i EU i en overgangsperiode til 1. juli 2010 forutsatt at visse betingelser er oppfult.

Kommisjonen la i februar frem en melding om statlige investeringsfond (Sovereign Wealth Funds – SWF) med forslag om prinsipper for en felles EU-holdning til behandlingen av SWF som investorer i medlemslandene. Forpliktelse til å opprettholde det åpne investeringsklimaet i EU er det overordnede målet. Andre elementer er blant annet å støtte multilateralt arbeid, særlig i IMF (utvikling av en atferdskode for SWF i samarbeid med fondseierne) og OECD (utvikling av regler for god praksis i mottakerlandene), overholdelse av EF-traktatens krav og EUs internasjonale forpliktelser, herunder i WTO. Kommisjonspresident Barroso har trukket frem Statens pensjonsfond – Utland som et eksempel til etterfølgelse.

Kredittvurderingsbyråene er blitt tillagt et betydelig ansvar for den pågående finanskrisen som følge av undervurdering av kredittrisikoen ved strukturerte finansprodukter, interne interessekonflikter mv. I lys av dette har Kommisjonen hatt en høringsrunde der en tilrår innføring av et styrket overvåkningsregime og etablering av et autorisasjons-/registreringssystem i EU for slik virksomhet. Samtidig vurderes mulige tiltak for å håndtere problemet med for stor tillit og direkte henvisninger til ratingbyråenes kredittvurderinger i EU-lovgivningen. Kommisjonen planlegger å fremme forslag om direktiv/forordning i november.

Europaparlamentet og Rådet kom etter lange forhandlinger til enighet om den konkrete utformingen av fullmaktene som følge av innføringen av forskriftsprosedyren med kontroll. Kompromisset omhandlet 13 regelverk innen finansielle tjenester som ble behandlet som hastesaker. Det fremgår at senest 31.12.2010 og deretter minst hvert tredje år, skal Kommisjonen vurdere den aktuelle fullmakten og rapportere til Europaparlamentet og Rådet om hvordan bestemmelsen fungerer.

I Lisboatraktaten, som foreløpig er stanset av et nei i folkeavstemningen i Irland, er det lagt opp til at medbestemmelsesprosedyren fortsatt skal benyttes for regelverksutvikling innen finansielle tjenester. Det er imidlertid uklart hvordan komitologiprosedyren vil bli utformet.

Med et gjennomføringsunderskudd for direktiver mv. på 0,8 pst. inntar Norge nå niendeplassen på resultattavlen over 30 EØS-land – ned fra 22. plass et halvt år tidligere. Ved utgangen av september 2008 var det to restanser innen finansielle tjenester – et gjennomføringsdirektiv til Rapporteringsdirektivet og tredje hvitvaskingsdirektiv. Førstnevnte er senere blitt gjennomført.