Uenige om ikke-diskriminering

 

Hovedpunkter:
 
- Sterk uenighet om ikke-diskrimineringsdirektivet
- Rådets arbeidsgruppe og Coreper skal søke enighet om samarbeidsutvalgsdirektivet
- Fattigdomsåret 2010 vedtatt
- Gjennomføringsforordning til ny trygdeforordning 883 snart i havn
- Revisjon av arbeidstidsdirektivet temaet for lunsjen
 
Om møtet:
 
Det første EPSCO-rådsmøtet under fransk formannskap var preget av det nye ikke-diskrimineringsdirektivet, som Kommisjonen la fram i juli, som et ledd i den nye sosiale agendaen. Direktivet skal forby diskriminering på grunnlag av alder, tro, religion, funksjonshemming eller seksuell orientering utenom arbeidslivet. Tilsvarende lovgivning finnes for arbeidslivet. Ministerne hadde en såkalt orienteringsdebatt om det forelslåtte direktivet; et direktiv som bare kan vedtas med enstemmighet i Rådet. Debatten dreide seg om det bør være EU eller nasjonalstaten som bør ta rollen som lovgiver i disse spørsmålene og kostnader knyttet til ikke-diskriminering av funksjonshemmede.
 
Tsjekkia var en sterk talsmann for at bare nasjonalstaten skulle håndtere og evt. regulere ikke-diskrimineringssaker, i tråd med EUs nærhetsprinsipp, mens Malta uttrykte at selv om landet støttet de gode intensjonene, var den maltesiske befolkningen ikke moden for et slik direktiv. Tyskland er sterkt i mot direktivet av juridiske årsaker; landet og delstatene har tilsvarende (men varierende) lovgivning, og mener at et nytt rettsgrunnlag bare vil gjøre den juridiske usikkerheten enda større. Danmark, Spania og UK var mest positive til Kommisjonens brede direktivforslag. Flere land, deriblant Sverige og Nederland, mener direktivforslaget ikke er godt nok juridisk utredet, og vil avvente vurderingen fra Rådets legal service før de tar stilling. Den juridiske vurderingen forventes senere i oktober. Forholdet mellom FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og det nye direktivforslaget var for dårlig utredet for et flertall av landene. Italia trakk spesielt fram kostnadene for små-og mellomstore bedrifter ved innføring av fasiliteter for funksjonshemmede.
 
Det franske formannskapet vil arbeide for at politisk enighet oppnår på det neste møtet; den 15. desember.
 
I juli la Kommisjonen også fram et revidert direktivforslag ang. europeiske samarbeidsutvalg. Etter den tid ble partene på europeisk nivå enig om en avtale med basis i direktivforslaget. Spørsmålet var om Rådet enstemmig ville slutte seg til den avtalen partene hadde kommet fram til, eller behandle forslaget på vanlig måte dvs. forhandle om artikkel etter artikkel med kvalifisert flertallsavgjørelse. Rådet ga Coreper (landenes faste representanter dvs. ambassadørene) og Rådets arbeidsgruppe (arbeidsrådene) i oppdrag å søke enighet om dette, i samarbeid med Parlamentet, allerede under førstegangsbehandlingen. Dvs. at saken ennå ikke er helt avgjort, men at man prøver å få landene til å enes om den avtalen som partene har inngått. Saken kommer også opp på det neste EPSCO-rådet i desember.
 
2010 skal være EUs år for bekjempelse av fattigdom og sosial ekskludering, og Rådet traff den endelige beslutningen mht. budsjett og rammer. Budsjett blir på 17 mill euro. Landene vil få penger fra Kommisjonen på opptil 50% av det de planlagte aktivitetene vil koste.
 
Ny forordning for koordinering av statlige trygdeytelser - 883 som skal erstatte 1408/71 - ble vedtatt i 2004. Siden den gang har Rådet arbeidet med en ny gjennomføringsforordning. Det ble rapportert om betydelig fremgang, og Rådet regner med å være i mål i desember. Etter jul skal Parlamentet si sitt, men man regner med et endelig vedtak i løpet av våren 2009.
 
Revisjon av arbeidstidsdirektivet sto ikke formelt på agendaen denne gangen, men etter Rådets kompromissløsning i juni, ligger direktivet til behandling i Parlamentet. Deler av Parlamentet har store problemer med Rådets løsning, og under lunchen ble de foreløpige tilbakemeldinger debattert. Det synes klart at Parlamentet ikke vil votere over dette direktivet og vikarbyrådirektivet på samme tid, ei heller se de to som en pakke. Et stort spørsmålstegn er om parlamentarikere vil votere i partiblokker eller utfra nasjonalt ståsted. Belgia, Portugal, Spania og Hellas var alle i mot Rådets kompromiss fra juni. Votering i Parlamentet er planlagt til 17. desember, og voteringen synes å bli en riktig thriller.  
 
Rådet ble forøvrig informert om justisrådets kompromiss vedr. innføring av blue card for rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft, om det pågående arbeidet med innføring av flexicurityprinsipper på nasjonalt nivå, og om det første Romtoppmøtet i Brussel den 16. september. En rapport om diskriminering av og fattigdom blant Rombefolkningen skal leveres til EUs toppmøte i desember.   
 
 
Kommentar:
 
To observasjoner bør trekkes fram: Tsjekkias direkte tale og landenes behov for juridisk klarhet før de slutter seg til nye direktivforslag. Den tsjekkiske minister for arbeid, sosial og likebehandling (og vise-statsminister) har i det siste fremstått som en svært tygdelig motstander av ny sosial lovgivning på EU-nivå; det gjelder også for andre foreslåtte direktiver. Tsjekkia ønsker mest mulig nasjonal behandling av disse type spørsmål. Tsjekkia tar over EUs formannskap fra 1. januar, og vil selvfølgelig sette disse spørsmålene på dagsordenen. Men man kan spørre seg i hvilken grad de vil være en pådriver i disse spørsmålene.
 
Ikke-diskrimineringsdirektivet er ikke godt nok juridisk gjennomtenkt, var parolen fra mange land. Det har også vært hørt mht. det foreslåtte svangerskapsdirektivet, lansert 3. oktober. Bakgrunnen er nok at landene vil unngå å gi EF-domstolen en for stor rolle som tolker av direktivene. Som kjent har dommene ang. arbeidstid og utestasjonering nok fått flere ministere til å sette noe i halsen, og det synes som om landene nå er svært opptatt av å forutse hvordan EF-domstolen evt. kan komme til å tolke direktivene ved evt. tvister. Derfor initierer mange land nasjonale konsekvensutredninger av de direktivforslagene som nå ligger på bordet. Simap/Jaeger, Laval, Ruffert osv. - ja, flere slike saker kan komme; men det er en klar politisk vilje til å unngå dommer med slike politiske ringvirkninger ved neste korsvei.
 
Forøvrig var møtet mest å betegne som et "mellommøte"; et forberedende møte til det neste møtet den 15. desember der det franske formannskapet håper på politisk enighet og lukking av flere store saker: vikarbyrådirektivet, kanskje arbeidstidsdirektivet, ny gjennomføringsforordning for trygd, europeiske samarbeidsutvalg, men neppe ikke-diskriminering.

Les pressmelding her

Arbeids- og sosialministrene diskuterte ikke-diskrimineringsdirektivet på rådsmøtet 2. oktober. Det var sterk uenighet og medlemslandene står langt fra hverandre, skriver Gustav Solvang i denne rapporten.

 

Hovedpunkter:
 
- Sterk uenighet om ikke-diskrimineringsdirektivet
- Rådets arbeidsgruppe og Coreper skal søke enighet om samarbeidsutvalgsdirektivet
- Fattigdomsåret 2010 vedtatt
- Gjennomføringsforordning til ny trygdeforordning 883 snart i havn
- Revisjon av arbeidstidsdirektivet temaet for lunsjen
 
Om møtet:
 
Det første EPSCO-rådsmøtet under fransk formannskap var preget av det nye ikke-diskrimineringsdirektivet, som Kommisjonen la fram i juli, som et ledd i den nye sosiale agendaen. Direktivet skal forby diskriminering på grunnlag av alder, tro, religion, funksjonshemming eller seksuell orientering utenom arbeidslivet. Tilsvarende lovgivning finnes for arbeidslivet. Ministerne hadde en såkalt orienteringsdebatt om det forelslåtte direktivet; et direktiv som bare kan vedtas med enstemmighet i Rådet. Debatten dreide seg om det bør være EU eller nasjonalstaten som bør ta rollen som lovgiver i disse spørsmålene og kostnader knyttet til ikke-diskriminering av funksjonshemmede.
 
Tsjekkia var en sterk talsmann for at bare nasjonalstaten skulle håndtere og evt. regulere ikke-diskrimineringssaker, i tråd med EUs nærhetsprinsipp, mens Malta uttrykte at selv om landet støttet de gode intensjonene, var den maltesiske befolkningen ikke moden for et slik direktiv. Tyskland er sterkt i mot direktivet av juridiske årsaker; landet og delstatene har tilsvarende (men varierende) lovgivning, og mener at et nytt rettsgrunnlag bare vil gjøre den juridiske usikkerheten enda større. Danmark, Spania og UK var mest positive til Kommisjonens brede direktivforslag. Flere land, deriblant Sverige og Nederland, mener direktivforslaget ikke er godt nok juridisk utredet, og vil avvente vurderingen fra Rådets legal service før de tar stilling. Den juridiske vurderingen forventes senere i oktober. Forholdet mellom FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og det nye direktivforslaget var for dårlig utredet for et flertall av landene. Italia trakk spesielt fram kostnadene for små-og mellomstore bedrifter ved innføring av fasiliteter for funksjonshemmede.
 
Det franske formannskapet vil arbeide for at politisk enighet oppnår på det neste møtet; den 15. desember.
 
I juli la Kommisjonen også fram et revidert direktivforslag ang. europeiske samarbeidsutvalg. Etter den tid ble partene på europeisk nivå enig om en avtale med basis i direktivforslaget. Spørsmålet var om Rådet enstemmig ville slutte seg til den avtalen partene hadde kommet fram til, eller behandle forslaget på vanlig måte dvs. forhandle om artikkel etter artikkel med kvalifisert flertallsavgjørelse. Rådet ga Coreper (landenes faste representanter dvs. ambassadørene) og Rådets arbeidsgruppe (arbeidsrådene) i oppdrag å søke enighet om dette, i samarbeid med Parlamentet, allerede under førstegangsbehandlingen. Dvs. at saken ennå ikke er helt avgjort, men at man prøver å få landene til å enes om den avtalen som partene har inngått. Saken kommer også opp på det neste EPSCO-rådet i desember.
 
2010 skal være EUs år for bekjempelse av fattigdom og sosial ekskludering, og Rådet traff den endelige beslutningen mht. budsjett og rammer. Budsjett blir på 17 mill euro. Landene vil få penger fra Kommisjonen på opptil 50% av det de planlagte aktivitetene vil koste.
 
Ny forordning for koordinering av statlige trygdeytelser - 883 som skal erstatte 1408/71 - ble vedtatt i 2004. Siden den gang har Rådet arbeidet med en ny gjennomføringsforordning. Det ble rapportert om betydelig fremgang, og Rådet regner med å være i mål i desember. Etter jul skal Parlamentet si sitt, men man regner med et endelig vedtak i løpet av våren 2009.
 
Revisjon av arbeidstidsdirektivet sto ikke formelt på agendaen denne gangen, men etter Rådets kompromissløsning i juni, ligger direktivet til behandling i Parlamentet. Deler av Parlamentet har store problemer med Rådets løsning, og under lunchen ble de foreløpige tilbakemeldinger debattert. Det synes klart at Parlamentet ikke vil votere over dette direktivet og vikarbyrådirektivet på samme tid, ei heller se de to som en pakke. Et stort spørsmålstegn er om parlamentarikere vil votere i partiblokker eller utfra nasjonalt ståsted. Belgia, Portugal, Spania og Hellas var alle i mot Rådets kompromiss fra juni. Votering i Parlamentet er planlagt til 17. desember, og voteringen synes å bli en riktig thriller.  
 
Rådet ble forøvrig informert om justisrådets kompromiss vedr. innføring av blue card for rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft, om det pågående arbeidet med innføring av flexicurityprinsipper på nasjonalt nivå, og om det første Romtoppmøtet i Brussel den 16. september. En rapport om diskriminering av og fattigdom blant Rombefolkningen skal leveres til EUs toppmøte i desember.   
 
 
Kommentar:
 
To observasjoner bør trekkes fram: Tsjekkias direkte tale og landenes behov for juridisk klarhet før de slutter seg til nye direktivforslag. Den tsjekkiske minister for arbeid, sosial og likebehandling (og vise-statsminister) har i det siste fremstått som en svært tygdelig motstander av ny sosial lovgivning på EU-nivå; det gjelder også for andre foreslåtte direktiver. Tsjekkia ønsker mest mulig nasjonal behandling av disse type spørsmål. Tsjekkia tar over EUs formannskap fra 1. januar, og vil selvfølgelig sette disse spørsmålene på dagsordenen. Men man kan spørre seg i hvilken grad de vil være en pådriver i disse spørsmålene.
 
Ikke-diskrimineringsdirektivet er ikke godt nok juridisk gjennomtenkt, var parolen fra mange land. Det har også vært hørt mht. det foreslåtte svangerskapsdirektivet, lansert 3. oktober. Bakgrunnen er nok at landene vil unngå å gi EF-domstolen en for stor rolle som tolker av direktivene. Som kjent har dommene ang. arbeidstid og utestasjonering nok fått flere ministere til å sette noe i halsen, og det synes som om landene nå er svært opptatt av å forutse hvordan EF-domstolen evt. kan komme til å tolke direktivene ved evt. tvister. Derfor initierer mange land nasjonale konsekvensutredninger av de direktivforslagene som nå ligger på bordet. Simap/Jaeger, Laval, Ruffert osv. - ja, flere slike saker kan komme; men det er en klar politisk vilje til å unngå dommer med slike politiske ringvirkninger ved neste korsvei.
 
Forøvrig var møtet mest å betegne som et "mellommøte"; et forberedende møte til det neste møtet den 15. desember der det franske formannskapet håper på politisk enighet og lukking av flere store saker: vikarbyrådirektivet, kanskje arbeidstidsdirektivet, ny gjennomføringsforordning for trygd, europeiske samarbeidsutvalg, men neppe ikke-diskriminering.

Les pressmelding her