Historisk arkiv

Deler av Balkan nærmere EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Kroatia nærmer seg EU-medlemskap med et konkret veikart, men også Albania og Montenegro viser fremgang. Reformene i Bosnia og Tyrkia har stagnert noe den siste tiden. Det kommer frem av Europakommisjonens halvårlige utvidelsespakke.

5. ds. la Kommisjonen fram sin halvårlige utvidelsespakke som omfatter status i EU-tilnærmingen for følgende land: Kroatia, Makedonia, Tyrkia, Albania, Bosnia Hercegovina, Montenegro, Kosovo og Serbia.

  • Mål i sikte for Kroatia, veikart presentert med konkrete betingelser som gjennomført vil innebære forhandlingsslutt i 2009.
  • Makedonia fortsatt svertet av uregelmessighetene fra forrige valg.
  • Politisk reform må igjen påskyndes i Tyrkia etter at den politiske krisen knyttes til det ledende partiet og konstitusjonsdomstolen ble avverget.
  • Albania fortsetter å vise framgang når det gjelder konsolidering av demokratiet og rettsstaten.
  • Politisk konsensus i Montenegro er sterk på EU-integrasjon, men må utvides til flere felt.
  • Reformene i Bosnia har sakket fart pga. manglende konsensus om viktige sider av statsbyggingsprosessen, hyppige utfordringer overfor Dayton-avtalen og nasjonalistisk politisk retorikk.
  • De politiske motsetningene på nøkkel saker som Kosovo og EU-integrasjon har ført til liten grad av lovgivning og aktivitet i parlamentet i Serbia.
  • Understrekes hvor mangelfullt utrustet Kosovo er økonomisk.

Kroatia
Forhandlingstart 3/10/05,  og 21 av 35 forhandlingskapitler er blitt åpnet.

Statusrapporten for Kroatia er overveiende positiv. Det vises til at landet har hatt en god framgang i sine forhandlinger. Kommisjonen har, som indikert ifm. vårens rapport, denne gang lagt ved et veikart med konkrete betingelser for hvordan landet skal kunne teknisk ferdigstille forhandlingene innen 2009.

Nye strategier, handlingsplaner og lover er på plass for å reformere justisfeltet og offentlig administrasjon. Disse feltene blir imidlertid beskrevet som fortsatt ineffektive. Og selv om anti-korrupsjonsenheten USKOK blir holdt fram som et godt forbilde med stadig mer intensiverte aktiviteter, vises det til at organisert kriminalitet og korrupsjon er vidtrekkende. Landet får positive kommentarer for steg som er tatt ift. minoritetsvern, herunder retur av flyktninger, men fortsatt systematisk innsats blir forventet. ICTY har fortsatt problemer med å få tilgang til enkelte dokumenter og krigsforbrytelser krever fortsatt oppfølgning. Kroatene roses for stadig aktiv deltakelse i regionalt samarbeid.

Landets økonomi blir holdt fram som godt fungerende og konkurransedyktig. Men pga. strukturelle svakheter forventes det at landet fortsetter å implementere økonomiske reformer for å etablere et langsiktig bærekraftig økonomi. Arbeidsledigheten synker, men Kommisjonen er bekymret for at inflasjonen øker betraktelig. Det er gjort betydelig framgang i den økonomiske og monetære politikken, inkludert finansielle tjenester, innen media og informasjonssamfunnet, inkludert opphavsrettigheter og matsikkerhet. Innen miljø, jordbruk, regional utvikling og konkurransepolitikk er det fortsatt store behov for juridisk reform.

Makedonia
Kandidatland siden desember 2005.

Kommisjonen viser til at landet har gjort noe framgang i løpet av det siste året, men at Makedonia enda ikke møter de politiske kriteriene. Av positive elementer vises det til at landet har tatt nye steg i implementeringen av SAA (stabiliserings- og assosieringsavtalen). Videre har implementeringen av Ohrid-rammeavtalen som har videre konsolidert det multietniske demokratiet. Noe framgang har det også vært i justissektoren og innen politireform.

Imidlertid blir det vist til valgobservasjonsfunnene fra OSSE-ODIHR som viste at internasjonale nøkkelstandarder ikke var fulgt under siste valg. I den sammenheng ble det understreket at politisk dialog må styrkes og vedlikeholdes for at de politiske institusjonene skal fungere effektivt. Parlamentet blir spesielt nevnt i den sammenheng. Den omfattende spredningen av korrupsjon skaper f.eks. problemer med politisk innblanding i utnevnelser innen sivilsamfunnet.

Det blir påpekt at landet med siste års framgang nå nærmer seg status som en fungerende markedsøkonomi. På samme måte som med Kroatia vises det til at det pga. strukturelle svakheter forventes at landet fortsetter å implementere økonomiske reformer for å etablere et langsiktig bærekraftig økonomi. Juridisk vises det til god framgang, spesielt innen offentlige anskaffelser, konkurranse, transport, næringspolitikk, media og informasjonssamfunn. Påden negative siden blir det holdt fram manglende lovverk og implementering innen fri varehandel, skatter og avgifter, matsikkerhet, veterinær- og hygieneforhold.

Tyrkia
Forhandlingstart 3/10/05, og 8 av 33 forhandlingskapitler er blitt åpnet, i tillegg er kriterier satt for å åpne 13 flere.

Kommisjonen viser til at framgangen i Tyrkias reformarbeid har vært begrenset i 2008. Framgangen er først og fremst å finne innen ytringsfrihet og opphavsrettigheter for ikke-muslimske trossamfunn. Den økte aktivitet som er lovt når det gjelder Sørøst Anatolia-prosjektet blir også trukket fram som et forbilde i å forbedre forholdene i den sørøstlige delen av landet.

Politisk reform må påskyndes etter at den politiske krisen knyttes til det ledende partiet og konstitusjonsdomstolen ble avverget. Det blir bl.a. pekt på mangel på politisk dialog og kompromissvilje når det gjelder effektiviteten til de politiske institusjonene. På det økonomiske området vises det til at landet har en fungerende markedsøkonomi som imidlertid fungerte noe dårligere i året som har gått. Strukturelle problemer i arbeidsmarkedet hindrer utvikling av nye arbeidsplasser og ansettelser av kvinner og unge.

På det juridiske feltet rapporteres det at Tyrkia har forbedret evnen til å tilpasse seg EU, spesielt gjelder dette energi, forskning, transeuropeiske nettverk og til en viss grad finansiell kontroll. På det negative siden holdes fram utestående juridiske tilpasninger innen jordbruk, fiskeri, statlige subsidier, justisfeltet, sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og veterinære og hygiene forhold. Den totale administrative kapasiteten må også styrkes.

Albania
Signerte SAA 12/06/06, ratifisering nærmer seg ferdigstillelse, i mellomtiden er interimavtalen på handelsfeltet i ferd med å implementeres.

Landet fortsetter, ifølge rapporten, å vise framgang når det gjelder konsolidering av demokratiet og rettsstaten. Gjennom tverrpolitisk konsensus har en oppnådd sentral juridisk og valgreform. Imidlertid påpekes det at den politiske dialogen mellom partiene og uavhengigheten til statlige institusjoner må ytterlige konsolideres for at det politiske systemet skal fungere effektivt. Korrupsjon og organisert kriminalitet er fortsatt urovekkende høyt, tross økt offentlig bevissthet. Narkotikahandelen er også stor. Det vises til at Albania har spilt en konstruktiv rolle i å vedlikeholde regional stabilitet.

Økonomisk holdes det fram at landet nærmer seg markedsøkonomi, med stadig mer privatisering. Landet har lykkes i å kontrollere inflasjonen, men utviklingen i handelsbalansen har ikke vært positiv. Flere økonomiske reformer må imidlertid til om landet skal kunne konkurrere i EU, mener Kommisjonen. Det vises til juridisk framgang innen toll, konkurranse og flyt av varer, men mangler innen energi, transport, offentlige anskaffelser, veterinære og hygiene forhold, opphavsrettigheter.

Montenegro
Signerte SAA 15/10/07, ratifisering ikke ferdigstilt, i mellomtiden er interimavtalen på handelsfeltet i ferd med å implementeres.

Kommisjonen viser til at landet har gjort politisk framgang. Implementeringen av konstitusjonen fra oktober 2007 har forløpt greit, kriteriene ifm. uavhengigheten er fulgt opp, inkludert å styrke offentlig administrasjon og en aktiv rolle innen regionalt samarbeid. Landet forventes imidlertid å gjøre mer for å implementere lover og politikkområder. Politisk konsensus er sterk på EU-integrasjon, men må utvides til flere felt, og juridisk reform blir fremholdt spesielt. Korrupsjon og organisert kriminalitet forblir store utfordringer, tross en viss framgang. Administrativ kapasitet for å kunne implementere flere lover blir også holdt fram.

Økonomisk vises det til at landet med stadige ekspansjoner nærmer seg markedsøkonomi. Kommisjonen uttrykker bekymring over inflasjonen og handelsunderskuddet. Antall strukturreformer og privatiseringstakten må økes. Det vises til juridisk framgang innen konkurranse, matsikkerhet, flyt av varer, offentlige anskaffelser, men fortsatte utfordringer innen transport, energi og informasjonssamfunnet.

Serbia
Signerte SAA og interimavtale på handelsfeltet 29/04/08, men hhv. ratifisering og implementering ikke ferdigstilt pga. manglende samarbeid med ICTY.

Kommisjonen beskriver hvordan de politiske motsetningene på nøkkelsaker som Kosovo og EU-integrasjon har ført til liten grad av lovgivning og aktivitet i parlamentet. Siden valgene rapporteres det imidlertid om økt stabilitet og konsensus. Utleveringene av Karadzic og Zupljanin blir trukket fram som svært positive eksempler på ny konstruktiv holdning til ICTY-samarbeid. Landet roses for stor administrativ kapasitet.

Det blir påpekt at justisfeltet må vernes for å garantere uavhengighet, ansvarlighet og effektivitet. Korrupsjon forblir utbredt. Sivile og politiske rettigheter oppgis å være ivaretatt, men utfordret i tiden rett etter Kosovo sin uavhengighet. Kosovos uavhengighet har også i stor grad påvirket forholdet mellom Serbia og EU. Det viser til de ulike, riktignok fredelige, aksjonene fra Serbia, og vises til at alle EU-ambassadørene som ble bortvist nå er tilbake. Landet oppfordres til å anerkjenne og samarbeide med EULEX i Kosovo og innta en konstruktiv holdning til Kosovos deltakelse i regionale og internasjonale fora.

Økonomisk skal landet ha vokst betydelig og nærmer seg å være en markedsøkonomi, selv om arbeidsledigheten forblir høy. Viss økning i privatisering, men strukturreformer har generelt saknet. Landet strever med å nå europeiske standarder innen informasjonsamfunnet og media. Samtidig har en oppnådd framgang innen toll-, skatt- og avgiftspolitikken.

Kosovo
Rapporten viser til Kosovo sin raske utvikling gjennom uavhengighet, konstitusjonen som trådte i kraft 15/06 og EULEX som ble lansert samtidig. Den påfølgende situasjonen blir beskrevet som rolig med unntak av to episoder nord i Kosovo. Stabilitet er nå oppnådd, ifølge Kommisjonen. Myndighetene roses for internasjonalt samarbeid og for å følge internasjonale standarder.

Imidlertid vises det til at den administrative kapasiteten må utvides for effektivt å implementere nye reformer. Rettsstaten må også styrkes, spesielt gjelder det kampen mot organisert kriminalitet, politisk dialog bedres og forsoning mellom de etniske gruppene fulgt opp.

Økonomisk understrekes det hvor mangelfullt utrustet landet er. Framgangen mot markedsøkonomi er begrenset og ujevn. Arbeidsledigheten er høy, inflasjonen voksende og energiforsyningene ikke til å stole på. Det vises til noe framgang i å tilnærme lovene europeisk standarder, spesielt innen toll, jordbruk og fri flyt av varer. Mer innsats trengs innen kamp mot organisert kriminalitet, narkotika, skatt og avgifter, energi og arbeidsmarkedet.

Bosnia-Hercegovina
Signerte SAA juni 2008.

Rapporten viser til at første halvdel av året ga noe framgang i reformarbeidet, spesielt fram til signeringen av SAA. Landet fortsatte å implementere strategiske reformer når det gjaldt offentlig administrasjon og godkjente en nasjonal plan for utvikling av justissektoren. Krigsforbrytelser ble tiltalt og behandlet etter internasjonale standarder. Kommunevalgene i oktober holdt også denne standarden.

Kommisjonen påpeker at reformene etter hvert har blitt saknet pga. manglende konsensus om viktige sider av statsbyggingsprosessen, hyppige utfordringer overfor Dayton-avtalen og politisk retorikk. Samtidig har institusjonene blitt svekket og framgangen til nå satt i fare. Det blir understreket at myndighetene ikke har vist en tilstrekkelig evne til å ta et politisk ansvar og eierskap. Etnisk identitet påvirker på negativt vis driften av de politiske institusjonene og det generelle statlige styresettet. Det er ikke registrert framgang innen konstitusjonell reform. Korrupsjonen forblir omfattende og alvorlig.

Økonomien har utviklet seg raskt og nærmer seg markedsøkonomi. Det nasjonale fiskale rådet ble etablert i september og gis en positiv omtale. Imidlertid er handelsbalansen truende, inflasjonen høy og arbeidsledigheten vedvarende stor. Motivasjonen for å gjennomføre strukturreformer var ulikt over hele landet. Det ble rapportert om framgang i å nærme seg europeiske standarder innen toll, skatt og avgifter, jordbruk, transport, visa administrasjon, grensekontroll, asyl og migrasjon. Landet ble oppfordret til å intensivere arbeidet innen flyt av varer, personer og tjenester, arbeidsmarked- og sosial politikk, statlige subsidier, energi og miljø.

Kommentar
Det var få overraskelser i utvidelsespakken som Kommisjonen la fram. Det er åpenbart lagt vekt på å holde en positiv tone, selv om kritikken også er skarp mellom linjene. Kosovo beskrives de facto med en svært mangelfull økonomi og Serbia for å ha lagt bak seg et tapt år. For Vest-Balkans del var mye av ustabiliteten internt i landene og regionalt knyttet til Kosovo-spørsmålet. En avklaring, f.eks. gjennom serbisk anerkjennelse av EULEX, vil gå langt i å etablere betydelig større stabilitet. ICTY-samarbeid er fortsatt en avgjørende faktor og nå et område hvor Kommisjonen finner tydelig grunn til optimisme.

Under sin presentasjon på pressekonferansen understreket utvidelseskommissær Ollie Rehn at Kroatia med veikartet for gjenværende reform var blitt vist en horisont som burde motivere landet til å intensivere sin tilnærming til EU. Det er imidlertid langt fra en blankofullmakt, og landet må som før vokte seg for å framstå som for selvsikker. Frankrike og Storbritannia var tidlig ute med å advare mot å peke på datoer uten at det gjøres nye forsøk på å gjenopplive Liboatraktaten. Kosovo ble lovt en såkalt ”feasability”-studie for å forsøke å skape håndfaste mål tross en uklar situasjon. Bosnia kan trolig vente seg en helhetlig rekonfigurasjon når det gjelder forholdet til EU, inkludert EUPM, Althea og OHR-funksjonen.

Den videre utviklingen i 2009 vil ikke ta mindre oppmerksomhet bort fra Vest-Balkan, og Tyrkia vil fortsette sin integrasjon i skyggen av denne. Tyrkia blir forventet å revitalisere sin reformer for å oppnå nytt momentum i forhandlingene. Landets strategiske viktighet ble imidlertid understreket av Rehn på pressekonferansen, og den tyrkiske rollen under krisen i Kaukasus ble holdt fram som svært konstruktiv. I en offisiell kommentar fra tyrkisk UD blir det holdt fram at EU ikke har råd til å tenke kortsiktig, men må bedre ivareta Tyrkias interesser når det gjelder energisikkerhet og utenrikspolitikk.

Kroatia nærmer seg EU-medlemskap med et konkret veikart, men også Albania og Montenegro viser fremgang. Reformene i Bosnia og Tyrkia har stagnert noe den siste tiden. Det kommer frem av Europakommisjonens halvårlige utvidelsespakke.

5. ds. la Kommisjonen fram sin halvårlige utvidelsespakke som omfatter status i EU-tilnærmingen for følgende land: Kroatia, Makedonia, Tyrkia, Albania, Bosnia Hercegovina, Montenegro, Kosovo og Serbia.

  • Mål i sikte for Kroatia, veikart presentert med konkrete betingelser som gjennomført vil innebære forhandlingsslutt i 2009.
  • Makedonia fortsatt svertet av uregelmessighetene fra forrige valg.
  • Politisk reform må igjen påskyndes i Tyrkia etter at den politiske krisen knyttes til det ledende partiet og konstitusjonsdomstolen ble avverget.
  • Albania fortsetter å vise framgang når det gjelder konsolidering av demokratiet og rettsstaten.
  • Politisk konsensus i Montenegro er sterk på EU-integrasjon, men må utvides til flere felt.
  • Reformene i Bosnia har sakket fart pga. manglende konsensus om viktige sider av statsbyggingsprosessen, hyppige utfordringer overfor Dayton-avtalen og nasjonalistisk politisk retorikk.
  • De politiske motsetningene på nøkkel saker som Kosovo og EU-integrasjon har ført til liten grad av lovgivning og aktivitet i parlamentet i Serbia.
  • Understrekes hvor mangelfullt utrustet Kosovo er økonomisk.

Kroatia
Forhandlingstart 3/10/05,  og 21 av 35 forhandlingskapitler er blitt åpnet.

Statusrapporten for Kroatia er overveiende positiv. Det vises til at landet har hatt en god framgang i sine forhandlinger. Kommisjonen har, som indikert ifm. vårens rapport, denne gang lagt ved et veikart med konkrete betingelser for hvordan landet skal kunne teknisk ferdigstille forhandlingene innen 2009.

Nye strategier, handlingsplaner og lover er på plass for å reformere justisfeltet og offentlig administrasjon. Disse feltene blir imidlertid beskrevet som fortsatt ineffektive. Og selv om anti-korrupsjonsenheten USKOK blir holdt fram som et godt forbilde med stadig mer intensiverte aktiviteter, vises det til at organisert kriminalitet og korrupsjon er vidtrekkende. Landet får positive kommentarer for steg som er tatt ift. minoritetsvern, herunder retur av flyktninger, men fortsatt systematisk innsats blir forventet. ICTY har fortsatt problemer med å få tilgang til enkelte dokumenter og krigsforbrytelser krever fortsatt oppfølgning. Kroatene roses for stadig aktiv deltakelse i regionalt samarbeid.

Landets økonomi blir holdt fram som godt fungerende og konkurransedyktig. Men pga. strukturelle svakheter forventes det at landet fortsetter å implementere økonomiske reformer for å etablere et langsiktig bærekraftig økonomi. Arbeidsledigheten synker, men Kommisjonen er bekymret for at inflasjonen øker betraktelig. Det er gjort betydelig framgang i den økonomiske og monetære politikken, inkludert finansielle tjenester, innen media og informasjonssamfunnet, inkludert opphavsrettigheter og matsikkerhet. Innen miljø, jordbruk, regional utvikling og konkurransepolitikk er det fortsatt store behov for juridisk reform.

Makedonia
Kandidatland siden desember 2005.

Kommisjonen viser til at landet har gjort noe framgang i løpet av det siste året, men at Makedonia enda ikke møter de politiske kriteriene. Av positive elementer vises det til at landet har tatt nye steg i implementeringen av SAA (stabiliserings- og assosieringsavtalen). Videre har implementeringen av Ohrid-rammeavtalen som har videre konsolidert det multietniske demokratiet. Noe framgang har det også vært i justissektoren og innen politireform.

Imidlertid blir det vist til valgobservasjonsfunnene fra OSSE-ODIHR som viste at internasjonale nøkkelstandarder ikke var fulgt under siste valg. I den sammenheng ble det understreket at politisk dialog må styrkes og vedlikeholdes for at de politiske institusjonene skal fungere effektivt. Parlamentet blir spesielt nevnt i den sammenheng. Den omfattende spredningen av korrupsjon skaper f.eks. problemer med politisk innblanding i utnevnelser innen sivilsamfunnet.

Det blir påpekt at landet med siste års framgang nå nærmer seg status som en fungerende markedsøkonomi. På samme måte som med Kroatia vises det til at det pga. strukturelle svakheter forventes at landet fortsetter å implementere økonomiske reformer for å etablere et langsiktig bærekraftig økonomi. Juridisk vises det til god framgang, spesielt innen offentlige anskaffelser, konkurranse, transport, næringspolitikk, media og informasjonssamfunn. Påden negative siden blir det holdt fram manglende lovverk og implementering innen fri varehandel, skatter og avgifter, matsikkerhet, veterinær- og hygieneforhold.

Tyrkia
Forhandlingstart 3/10/05, og 8 av 33 forhandlingskapitler er blitt åpnet, i tillegg er kriterier satt for å åpne 13 flere.

Kommisjonen viser til at framgangen i Tyrkias reformarbeid har vært begrenset i 2008. Framgangen er først og fremst å finne innen ytringsfrihet og opphavsrettigheter for ikke-muslimske trossamfunn. Den økte aktivitet som er lovt når det gjelder Sørøst Anatolia-prosjektet blir også trukket fram som et forbilde i å forbedre forholdene i den sørøstlige delen av landet.

Politisk reform må påskyndes etter at den politiske krisen knyttes til det ledende partiet og konstitusjonsdomstolen ble avverget. Det blir bl.a. pekt på mangel på politisk dialog og kompromissvilje når det gjelder effektiviteten til de politiske institusjonene. På det økonomiske området vises det til at landet har en fungerende markedsøkonomi som imidlertid fungerte noe dårligere i året som har gått. Strukturelle problemer i arbeidsmarkedet hindrer utvikling av nye arbeidsplasser og ansettelser av kvinner og unge.

På det juridiske feltet rapporteres det at Tyrkia har forbedret evnen til å tilpasse seg EU, spesielt gjelder dette energi, forskning, transeuropeiske nettverk og til en viss grad finansiell kontroll. På det negative siden holdes fram utestående juridiske tilpasninger innen jordbruk, fiskeri, statlige subsidier, justisfeltet, sosialpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og veterinære og hygiene forhold. Den totale administrative kapasiteten må også styrkes.

Albania
Signerte SAA 12/06/06, ratifisering nærmer seg ferdigstillelse, i mellomtiden er interimavtalen på handelsfeltet i ferd med å implementeres.

Landet fortsetter, ifølge rapporten, å vise framgang når det gjelder konsolidering av demokratiet og rettsstaten. Gjennom tverrpolitisk konsensus har en oppnådd sentral juridisk og valgreform. Imidlertid påpekes det at den politiske dialogen mellom partiene og uavhengigheten til statlige institusjoner må ytterlige konsolideres for at det politiske systemet skal fungere effektivt. Korrupsjon og organisert kriminalitet er fortsatt urovekkende høyt, tross økt offentlig bevissthet. Narkotikahandelen er også stor. Det vises til at Albania har spilt en konstruktiv rolle i å vedlikeholde regional stabilitet.

Økonomisk holdes det fram at landet nærmer seg markedsøkonomi, med stadig mer privatisering. Landet har lykkes i å kontrollere inflasjonen, men utviklingen i handelsbalansen har ikke vært positiv. Flere økonomiske reformer må imidlertid til om landet skal kunne konkurrere i EU, mener Kommisjonen. Det vises til juridisk framgang innen toll, konkurranse og flyt av varer, men mangler innen energi, transport, offentlige anskaffelser, veterinære og hygiene forhold, opphavsrettigheter.

Montenegro
Signerte SAA 15/10/07, ratifisering ikke ferdigstilt, i mellomtiden er interimavtalen på handelsfeltet i ferd med å implementeres.

Kommisjonen viser til at landet har gjort politisk framgang. Implementeringen av konstitusjonen fra oktober 2007 har forløpt greit, kriteriene ifm. uavhengigheten er fulgt opp, inkludert å styrke offentlig administrasjon og en aktiv rolle innen regionalt samarbeid. Landet forventes imidlertid å gjøre mer for å implementere lover og politikkområder. Politisk konsensus er sterk på EU-integrasjon, men må utvides til flere felt, og juridisk reform blir fremholdt spesielt. Korrupsjon og organisert kriminalitet forblir store utfordringer, tross en viss framgang. Administrativ kapasitet for å kunne implementere flere lover blir også holdt fram.

Økonomisk vises det til at landet med stadige ekspansjoner nærmer seg markedsøkonomi. Kommisjonen uttrykker bekymring over inflasjonen og handelsunderskuddet. Antall strukturreformer og privatiseringstakten må økes. Det vises til juridisk framgang innen konkurranse, matsikkerhet, flyt av varer, offentlige anskaffelser, men fortsatte utfordringer innen transport, energi og informasjonssamfunnet.

Serbia
Signerte SAA og interimavtale på handelsfeltet 29/04/08, men hhv. ratifisering og implementering ikke ferdigstilt pga. manglende samarbeid med ICTY.

Kommisjonen beskriver hvordan de politiske motsetningene på nøkkelsaker som Kosovo og EU-integrasjon har ført til liten grad av lovgivning og aktivitet i parlamentet. Siden valgene rapporteres det imidlertid om økt stabilitet og konsensus. Utleveringene av Karadzic og Zupljanin blir trukket fram som svært positive eksempler på ny konstruktiv holdning til ICTY-samarbeid. Landet roses for stor administrativ kapasitet.

Det blir påpekt at justisfeltet må vernes for å garantere uavhengighet, ansvarlighet og effektivitet. Korrupsjon forblir utbredt. Sivile og politiske rettigheter oppgis å være ivaretatt, men utfordret i tiden rett etter Kosovo sin uavhengighet. Kosovos uavhengighet har også i stor grad påvirket forholdet mellom Serbia og EU. Det viser til de ulike, riktignok fredelige, aksjonene fra Serbia, og vises til at alle EU-ambassadørene som ble bortvist nå er tilbake. Landet oppfordres til å anerkjenne og samarbeide med EULEX i Kosovo og innta en konstruktiv holdning til Kosovos deltakelse i regionale og internasjonale fora.

Økonomisk skal landet ha vokst betydelig og nærmer seg å være en markedsøkonomi, selv om arbeidsledigheten forblir høy. Viss økning i privatisering, men strukturreformer har generelt saknet. Landet strever med å nå europeiske standarder innen informasjonsamfunnet og media. Samtidig har en oppnådd framgang innen toll-, skatt- og avgiftspolitikken.

Kosovo
Rapporten viser til Kosovo sin raske utvikling gjennom uavhengighet, konstitusjonen som trådte i kraft 15/06 og EULEX som ble lansert samtidig. Den påfølgende situasjonen blir beskrevet som rolig med unntak av to episoder nord i Kosovo. Stabilitet er nå oppnådd, ifølge Kommisjonen. Myndighetene roses for internasjonalt samarbeid og for å følge internasjonale standarder.

Imidlertid vises det til at den administrative kapasiteten må utvides for effektivt å implementere nye reformer. Rettsstaten må også styrkes, spesielt gjelder det kampen mot organisert kriminalitet, politisk dialog bedres og forsoning mellom de etniske gruppene fulgt opp.

Økonomisk understrekes det hvor mangelfullt utrustet landet er. Framgangen mot markedsøkonomi er begrenset og ujevn. Arbeidsledigheten er høy, inflasjonen voksende og energiforsyningene ikke til å stole på. Det vises til noe framgang i å tilnærme lovene europeisk standarder, spesielt innen toll, jordbruk og fri flyt av varer. Mer innsats trengs innen kamp mot organisert kriminalitet, narkotika, skatt og avgifter, energi og arbeidsmarkedet.

Bosnia-Hercegovina
Signerte SAA juni 2008.

Rapporten viser til at første halvdel av året ga noe framgang i reformarbeidet, spesielt fram til signeringen av SAA. Landet fortsatte å implementere strategiske reformer når det gjaldt offentlig administrasjon og godkjente en nasjonal plan for utvikling av justissektoren. Krigsforbrytelser ble tiltalt og behandlet etter internasjonale standarder. Kommunevalgene i oktober holdt også denne standarden.

Kommisjonen påpeker at reformene etter hvert har blitt saknet pga. manglende konsensus om viktige sider av statsbyggingsprosessen, hyppige utfordringer overfor Dayton-avtalen og politisk retorikk. Samtidig har institusjonene blitt svekket og framgangen til nå satt i fare. Det blir understreket at myndighetene ikke har vist en tilstrekkelig evne til å ta et politisk ansvar og eierskap. Etnisk identitet påvirker på negativt vis driften av de politiske institusjonene og det generelle statlige styresettet. Det er ikke registrert framgang innen konstitusjonell reform. Korrupsjonen forblir omfattende og alvorlig.

Økonomien har utviklet seg raskt og nærmer seg markedsøkonomi. Det nasjonale fiskale rådet ble etablert i september og gis en positiv omtale. Imidlertid er handelsbalansen truende, inflasjonen høy og arbeidsledigheten vedvarende stor. Motivasjonen for å gjennomføre strukturreformer var ulikt over hele landet. Det ble rapportert om framgang i å nærme seg europeiske standarder innen toll, skatt og avgifter, jordbruk, transport, visa administrasjon, grensekontroll, asyl og migrasjon. Landet ble oppfordret til å intensivere arbeidet innen flyt av varer, personer og tjenester, arbeidsmarked- og sosial politikk, statlige subsidier, energi og miljø.

Kommentar
Det var få overraskelser i utvidelsespakken som Kommisjonen la fram. Det er åpenbart lagt vekt på å holde en positiv tone, selv om kritikken også er skarp mellom linjene. Kosovo beskrives de facto med en svært mangelfull økonomi og Serbia for å ha lagt bak seg et tapt år. For Vest-Balkans del var mye av ustabiliteten internt i landene og regionalt knyttet til Kosovo-spørsmålet. En avklaring, f.eks. gjennom serbisk anerkjennelse av EULEX, vil gå langt i å etablere betydelig større stabilitet. ICTY-samarbeid er fortsatt en avgjørende faktor og nå et område hvor Kommisjonen finner tydelig grunn til optimisme.

Under sin presentasjon på pressekonferansen understreket utvidelseskommissær Ollie Rehn at Kroatia med veikartet for gjenværende reform var blitt vist en horisont som burde motivere landet til å intensivere sin tilnærming til EU. Det er imidlertid langt fra en blankofullmakt, og landet må som før vokte seg for å framstå som for selvsikker. Frankrike og Storbritannia var tidlig ute med å advare mot å peke på datoer uten at det gjøres nye forsøk på å gjenopplive Liboatraktaten. Kosovo ble lovt en såkalt ”feasability”-studie for å forsøke å skape håndfaste mål tross en uklar situasjon. Bosnia kan trolig vente seg en helhetlig rekonfigurasjon når det gjelder forholdet til EU, inkludert EUPM, Althea og OHR-funksjonen.

Den videre utviklingen i 2009 vil ikke ta mindre oppmerksomhet bort fra Vest-Balkan, og Tyrkia vil fortsette sin integrasjon i skyggen av denne. Tyrkia blir forventet å revitalisere sin reformer for å oppnå nytt momentum i forhandlingene. Landets strategiske viktighet ble imidlertid understreket av Rehn på pressekonferansen, og den tyrkiske rollen under krisen i Kaukasus ble holdt fram som svært konstruktiv. I en offisiell kommentar fra tyrkisk UD blir det holdt fram at EU ikke har råd til å tenke kortsiktig, men må bedre ivareta Tyrkias interesser når det gjelder energisikkerhet og utenrikspolitikk.