Europa og det vidåpne hav

Et raskt blikk på Europakartet avslører et kontinent nesten omringet av hav. De 22 av EUs medlemsstater med grense mot havet deler en kystlinje på nærmere 70 000  kilometer, en av verdens desidert lengste. For svært mange europeiske land spiller også havet en helt sentral historisk rolle, både som opphav til økonomisk og politisk utvikling og som kilde til nasjonal selvforståelse. Skandinavias vikinger, Nederlands kamp mot havet, Spania og Portugals store oppdagere og Storbritannias 200-årige maritime herredømme er alle eksempler på havets dominerende betydning i europeisk historie.

 
Helhetlig politikk
Til tross for dette har EU i mange år manglet en overordnet politikk for sine havområder. Selv om det lenge har eksistert politikk for spesifikke sektorer, slik som den felles fiskeripolitikken (CFP), har ulike maritime politikkfelt inntil nylig i liten grad vært sett i sammenheng med hverandre. Dette er imidlertid nå i ferd med å endre seg kraftig. Omorganiseringen av generaldirektoratet for fiskeri (DG FISH) til det nye generaldirektoratet for fiskeri og maritim politikk (DG MARE), i mars 2008, varslet en ny og mer helhetelig tilnærming i EUs politikk for havområdene. Dette er et steg i riktig retning, mener Kathrine Angell-Hansen, nasjonal ekspert i det nye generaldirektoratet.
 
- De fleste spørsmål med relevans for havet henger naturlig sammen med hverandre, sier Angell-Hansen.
 
- Å se dem i sammenheng blir derfor en forutsetning for å få til gode løsninger.

Havet spiller en sentral rolle i Europas historie. EU staker nå ut en ny kurs for sin maritim politikk, for å øke evnen til å løse sammensatte og grensekryssende problemstillinger.

Behov for kunnskap
I løpet av de snart to årene Angell-Hansen har vært nasjonal ekspert, har hun vært med på flere faser av utviklingen av EUs felles havpolitikk. Som en del av den såkalte ”Maritime Policy Task Force” var hun med på å utforme de forskningspolitiske aspektene av Kommisjonens blåbok om maritim politikk, et dokument som la frem konkrete forslag til hva EUs havpolitikk bør inneholde. Dette ble presentert i oktober 2007, og vedtatt av Rådet i desember samme år. Nå arbeider hun med å legge til rette for maritim forskning i DG MAREs avdeling for politikkutvikling og -koordinasjon.
 
- Formålet med denne forskningen er enkelt forklart å øke kunnskapen om alt som er i, under, ved og på havet. Et slikt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for en bærekraftig forvaltning og økonomisk vekst i hav- og kystområdene, sier Angell-Hansen.
 
- Det er et paradoks at vi  på mange områder vet mer om planeten Mars enn om det rike havet som omgir oss. Gjennom å utvikle en helhetlig maritim forskningsstrategi forsøker vi å bidra til å bøte på dette.

 
Læringsvilje
Som et politikkområde preget av sammensatte, grensekryssende problemstillinger stiller en effektiv maritim politikk store krav til kommunikasjon, både mellom ulike fagområder og forvaltningsenheter og mellom forskjellige land. En viktig del av DG MAREs oppgave er derfor å koordinere den maritim kunnskapen som alt finnes i EU-systemet og i de nasjonale forvaltningene, samt å hente inn kunnskap og innspill fra ulike aktører i de maritime miljøene. I denne prossessen mener Angell-Hansen at også et utenforland som Norge har gode muligheter til å gjøre sin stemme hørt.
 
- Slik jeg opplever det er hele systemet preget av et genuint ønske om å lære. Kommer du med gode argumenter blir du hørt, uavhengig av hvor du kommer fra, sier Angell-Hansen.
 
- For Norge, med sin store maritime sektor, åpner EUs økte interesse for havpolitikk store muligheter. Disse bør vi vite å benytte.