Arbeidslivsfeltet topper EU-agendaen

Når Enodd reiser tilbake til Norge etter tre år i Brussel ser hun at det ikke bare er bemanningen på EU-delegasjonen som er omskiftelig. Drøye halvåret etter at hun kom til EU-hovedstaden ble EU utvidet med ti nye medlemsland. Kort etter utvidelsen var det valg til nytt Europaparlament og ny Kommisjon tiltrådte. Både de nye medlemslandene og de nye menneskene i EUs institusjoner har naturlig nok satt sitt preg på det politiske klimaet i EU.

Liv og røre rundt tjenestedirektivet
Det mest omdiskuterte direktivforslaget det siste året har vært tjenestedirektivet, som også satte sitt preg på debatten i forbindelse med folkeavstemningene om Forfatningstraktaten for vel et år siden. Enodd og hennes kollega, arbeids- og sosialråd Gustav Solvang, mener at debatten om tjenestedirektivet ble ekstra sterk fordi forslaget kom omtrent samtidig med utvidelsen. Dermed ble spørsmålet om utstasjonering av arbeidstakere fra de nye medlemslandene knyttet opp til diskusjonen om tjenestedirektivet.

Enodd har prioritert de sakene som har vakt størst debatt og vært viktigst for Norge. Dermed har arbeidsrettslig tekst og diskusjonene om sosial dumping som følge av tjenestedirektivet blitt prioritert, selv om næringsråden har hovedansvaret for dette direktivet. Etter at det før sommeren ble oppnådd et kompromiss om tjenestedirektivet er mye av diskusjonen nå dreid over mot Kommisjonens retningslinjer om forståelsen av utstasjoneringsdirektivet. Enkelte mener at de kontroversielle bestemmelsene som ble tatt ut av tjenestedirektivet nå forsøkes tatt inn igjen bakveien gjennom disse retningslinjene.  En regner derfor med at temperaturen i debatten fortsatt vil være høy fremover.

Maktbalansen i EU flyttes
Enodd og Solvang syns tjenestedirektivet har vært spennende å følge fordi det spilles på så mange arenaer samtidig. – Det har vært uenighet mellom medlemslandene, mellom arbeidslivets parter, og mellom EUs institusjoner, sier Enodd. Maktbalansen i EU har også endret seg etter utvidelsen og valget til nytt Europaparlament. - Det nye parlamentet er veldig bevisst på hvor det har makt, og villig til å bruke den. Og de nye medlemslandene har deltatt for fullt fra dag 1, de står ikke med lua i hånda, sier hun. Solvang påpeker at de nye medlemslandene har ulik kultur og tradisjoner, ikke minst innen arbeidslivsfeltet. I de tidligere østblokklandene var for eksempel arbeidslivets parter svake og offisielt hadde de knapt arbeidsledighet.

Enodd syns det har vært spennende å formidle de store endringene i Europa hjemover. Samtidig legger hun ikke skjul på at det til tider kan være utfordrende å formidle bakgrunnen for at ting blir som de blir. – Demokratiet i EU fungerer, men kverna kverner langsomt fordi det er mange involverte og det legges stor vekt på å få alle med, sier hun.

Som arbeidsråd har Karin Enodd fulgt den europeiske sosialdialogen, hvor også arbeidslivets parter fra Norge deltar. Hun sier samarbeidet med de norske organisasjonene i Brussel er viktig, spesielt for å utveksle informasjon. Gustav Solvang legger til at KS’, NHOs og LOs tilstedeværelse i Brussel skaper et norsk faglig miljø på arbeidslivsfeltet som er positivt for alle parter.

Stillingen som arbeidsråd er en av de eldste fagrådstillingene ved EU-delegasjonen. Den ble initiert av LO og NHO rett etter folkeavstemningen i 1972 og har siden gått på omgang mellom de to organisasjonene. Når Karin Enodd nå vender tilbake til Norge og LO, blir hun foreløpig den siste arbeidsråden som har vært rekruttert fra en av arbeidslivets parter.

Les mer om arbeids- og sosialpolitikk her.

Tidligere intervju:
Tidligere miljøråd, Trgve Hallingstad
Tidligere samferdselsråd, Olav Grimsbo