Bærekraftig utvikling med havretten som grunnmur

Statssekretær Elisabeth Walaas presiserte Norges synspunkt om at FNs havrettskonvensjon er et dekkende rettslig rammeverk for Arktis. Foto: Anders Berg-Hansen

– Miljøet i nordområdene, hvor den økte aktiviteten finner sted, er høyst sårbart. Temperaturen øker, isen minsker og havnivået vil bli høyere, hvis ikke globale klimagasser kuttes til et bærekraftig nivå. Et bredt internasjonalt samarbeid må til for å sikre dette, sa statssekretær Elisabeth Walaas i Utenriksdepartementet da hun var hovedtaler i en frokostdebatt torsdag morgen.

Under tittelen «Flat, cold and (increasingly) crowded: what policies for the Arctic?» snakket Walaas om norske synspunkter på utfordringer og muligheter i det arktiske området. Tankesmien European Policy Centre (EPC) hadde regien for frokostmøtet.

Havretten dekkende rammeverk
– Et rettslig rammeverk er på plass, presiserte Walaas overfor tilhørerne, utfordringen er nå å utforme politikk og rettslinjer for å sikre at blant annet økonomisk aktivitet, økende skipsfart og forvaltning av naturressurser skjer på en bærekraftig måte.

Hun viste til at Norge og de andre kyststatene rundt Polhavet – Danmark, Canada, Russland og USA - er enige om at FNs havrettskonvensjon gir et omfattende rammeverk for nasjonale tiltak og samarbeid, i forhold til miljøvern, forskning, skipsfart og fastsettelse av kontinentalsokkelens yttergrense. I tillegg har vi en rekke andre internasjonale avtaler og konvensjoner som også gjelder for Arktis.

– Det vi nå trenger, på grunnlag av dette rammeverket, er å utvikle politikk og retningslinjer for aktivitet i det arktiske området. Denne politikken bør følges opp i relevante internasjonale organisasjoner, som for eksempel den internasjonale skipsfartsorganisasjonen International Maritime Organization (IMO).

– Blant annet vil det være nødvendig å etablere retningslinjer for seiling i arktiske farvann. Norge vil følge dette opp i IMO. Det er også behov for et styrket samarbeid om søk og redning når skipstransport øker og nye seilingsruter tas i bruk i Arktis, sa Walaas.

Norge har kunnskap
Walaas understreket viktigheten av oppdatert kunnskap om utviklingen i Arktis som grunnlag for beslutninger om politikk.

– Norge har investert store ressurser i infrastruktur for forskning på Svalbard. Det store internasjonale forskningsmiljøet på Svalbard er unikt og av stor betydning for kunnskap og forståelse av blant annet miljø- og klimaforhold i det arktiske området. Det er gledelig at et integrert observasjonssystem for Arktis nå er på den europeiske listen blant 44 spesielt utvalgte prosjekter på EUs veikart for forskningsinfrastruktur, sa Walaas.

Statssekretæren viste til slutt i sitt innlegg til betydningen av Arktisk råd som ramme for utforming av politikk for det arktiske området. Her deltar alle berørte stater i tillegg til representanter for urfolk. En rekke land er også observatører. Norge har formannskapet i Arktisk råd frem til april i år.

– Norge hilser velkommen EU-kommisjonens søknad om observatørstatus, sa Walaas, men viste til at en beslutning om dette krever enighet mellom medlemslandene i Arktisk råd.

Rundt 200 diplomater, EU-byråkrater og næringslivsrepresentanter var påmeldt torsdagens frokostmøte på Hotel Sofitel i Brussel.