Ekspert søker eksperter

Arne Flåøyen har organisert evalueringen av prosjektsøknader i en av utlysingene under det 6. rammeprogram for forskning. Han har da hatt kontakt med noen av de ca. 30 000 ekspertene som finnes i EUs database over evaluatorer som vurderer prosjektsøknadene til forskningsprogrammet. Det er her Flåøyen gjerne skulle sett flere norske eksperter.

Folkesjela hemmer
Kanskje er det den norske folkesjela som gjør at nordmenn er tilbakeholdne med å melde seg til en database over ”eksperter”, men det er også andre årsaker. Flåøyen har vært drøye to år i Kommisjonen med permisjon fra Veterinærinstituttet, og han har dermed fått erfare på nært hold hvor stort utbytte man kan ha av å få internasjonal erfaring. Han tror ikke dette er like åpenbart for potensielle eksperter fra Norge: - Mange føler at de ikke har tid til å ta på seg slike oppgaver som kommer i tillegg til andre arbeidsoppgaver.

Norsk økonomi bidrar heller ikke i rett retning i denne forbindelse. – Det er ikke noe økonomisk insentiv for norske eksperter. De € 450 som betales per dag er en flat sats som er mye penger for folk fra de fleste land, men ikke for nordmenn, påpeker han.

Samtidig understreker Flåøyen at nordmenn overhodet ikke har noen grunn til å være beskjedne. - Nordmenn har meget høy kompetanse, og det er mange flere som har tilstrekkelig kompetanse til å evaluere prosjekter, mener han. – Og det er en unik mulighet til å lære å skrive EU-søknader, så flere burde prioritere dette, legger han til.

Fører sammen ulike forskningskulturer
At nordmenn er beskjedne er kanskje et uttrykk for europeiske kulturforskjeller, men fra sitt ståsted i Kommisjonen mener Flåøyen at det er andre ting som er viktigere. – Fellesskapet mellom forskere er så sterkt at det overskygger de nasjonale kulturforskjellene, sier han.

Det er større forskjell mellom forskere i universitetssektoren og de som er i næringslivet, ifølge Flåøyen. Kommisjonen legger da også stor vekt på å bringe sammen disse ulike forskningsmiljøene. Spesielt er deltakelse fra små og mellomstore bedrifter vektlagt. – Det er viktig for Kommisjonen at forskningen som støttes har relevans og er praktisk anvendelig. I enkelte prosjekt er det derfor til og med et krav om næringslivsdeltakelse, sier kommisjonseksperten.

Mye nytt i 2007
2007 blir et spennende år både for Kommisjonen og for Arne Flåøyen. For Kommisjonen er det spennende fordi det er starten på det 7. rammeprogrammet for forskning. Det innebærer blant annet større budsjetter og nyskapningen Det europeiske forskningsrådet, som skal finansiere den frie forskningen.

For Arne Flåøyen blir det et spennende år fordi han starter i ny jobb. Til jul er Brussel-oppholdet over, og Flåøyen reiser tilbake til Norge og Veterinærinstituttet. Der skal han bistå forskningsdirektøren med en internasjonal forskningsstrategi og dermed legge til rette for økt internasjonalt samarbeid – spesielt innenfor EU-forskning.

Han syns det har vært spennende å komme fra en forskningsinstitusjon til Kommisjonen og få oppleve hvordan det er på innsiden. Mest givende syns han det har vært å være en del av et internasjonalt arbeidsmiljø. Likevel ser han ikke mørkt på å reise hjem midt i mørketida:

- Jeg føler at jeg kommer til å få bruke kompetansen jeg har opparbeidet meg direkte i den nye jobben. Sånn sett mener jeg at mitt opphold i Brussel har vært en god investering både for Norge og meg selv, sier Arne Flåøyen.