EØS-vedtak styrker mattryggheten

EUs matlovsforordning (Food Law) og forordninger om næringsmiddelhygiene og kontroll (hygienepakka)var blant de rettsaktene som ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen 26. oktober. Beslutningen ble fattet med forbehold om Stortingets samtykke, og det er først når beslutningen er parlamentarisk behandlet i Norge og i Island at beslutningen trår i kraft.

”Det er positivt at disse forordningene nå er en del av EØS-avtalen, og forhåpentlig vil trå i kraft i Norge i løpet av kort tid. Forordningene er viktige for mattryggheten, og ikke minst ved at norsk næringsmiddelindustri vil få samme regelverk å forholde seg til som resten av Europa”, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Matlovsforordningen fastsetter en rekke generelle prinsipper som skal danne utgangspunktet for fremtidig lovgivning. Samtidig opprettes Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), som er EUs uavhengige vitenskapelig myndighet. EFSA skal gi vurderinger i saker som har en direkte eller indirekte virkning på næringsmiddeltrygghet; herunder risikovurderinger knyttet til dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse.

Hygieneforordningene retter seg først og fremst mot virksomhetene. Det tydeliggjøres at virksomhetene har ansvaret for mattrygghet. Regelverket er mer målstyrt, det legges opp til større fleksibilitet og tilsynet gis større rom for skjønnsutøvelse, men uten at kravene til mattrygghet blir redusert. Det vil bli en betydelig restrukturering og forenkling av regelverket på matområdet, noe som vil gi bedre tilgjengelighet for brukerne.

Den generelle kontrollforordningen retter seg i hovedsak mot tilsynet og dekker alle aspekter ved kontroll med matproduksjon samt fôrproduksjon, dyrehelse og dyrevern samt import/eksportkontroll. Forordningen stiller krav til organisering og finansiering av det offentlige tilsynet.