Medvirkning i et EU i endring

Lovgivning basert på etterspørsel
Sebastian Kurpas fra Centre for European Policy Studies (CEPS) presenterte utviklingen av beslutningsprosessen i EU. En av de største endringene har i følge Kurpas vært måten Kommisjonen utarbeider sine lovforslag. Tidligere var det vanlig at Kommisjonens ansatte produserte forslag som Kommisjonen deretter forsøkte å få Rådet og Europaparlamentet til å godta. Under Jose Manuel Barrosos ledelse har dette blitt endret, og Kommisjonen har gått fra en lovgivningsprosess basert på hva de kan tilby, til å fokusere på hvilke lovforslag Rådet og Europaparlamentet ønsker foreslått.

Sebastian Kurpas fra CEPS beskrev hvordan Kommisjonen tar utgangspunkt i ønskene til Europaparlamentet og Rådet når de skal komme med nye lovforslag. Foto: Tatjana Guggisberg, EFTA

Effektivitet versus åpenhet
Et annet aspekt som Kurpas trakk frem var den økte betydningen, og bruken av ”pre-cooking”, det vil si uformelle forberedelser mellom medlemslandene. Gjennom disse forsøker medlemslandene å komme til enighet før de offisielle møtene i Rådet. Det gjøres for å opprettholde effektiviteten på lovgivningssiden etter utvidelsen til 27 medlemsland.

Denne trenden mot mer uformelle samtaler er også tydelig i de såkalte trilogforhandlingene mellom Rådet, Kommisjonen og Europaparlamentet. Hensikten med disse forhandlingene er å komme til enighet før den formelle avstemningen om forslaget. Dette gjør det mulig å komme raskere til enighet, men samtidig reduseres åpenheten. Per Nestande, norsk nasjonal ekspert i Europaparlamentet, kunne fortelle at av flere parlamentarikere følte at trilogforhandlingene var problematiske. Fra Rådets side ble det påpekt av Antonia Tanca at det med bakgrunn i den diplomatiske karakteren til Rådet ikke var mulig med så mye åpenhet. Kurpas konklusjon var at grensen mellom effektivitet og åpenhet ville bli en av utfordringene for EU fremover.

Tidlig påvirkning og nettverk
Når det kommer hvordan man skal gå frem for å påvirke dette beslutningssystemet, trakk Asta Magnusdottir, direktør i EFTA-sekretariatet, frem betydningen av EFTAs eksperter. Etter hennes syn blir gode råd fra eksperter tatt hensyn til av Kommisjonen under utarbeidelsen av lovforslag. Kommisjonen er ikke opptatt av hvem som kom med rådene, men kvaliteten på dem. Dette ble støttet opp av Lars-Olaf Hollner fra Kommisjonen. Hollner mente at det for Kommisjonen var nyttig å få innspillene så tidlig som mulig i prosessen, og at kommentarer fra EFTA verdsettes i Kommisjonen. Samtidig trakk Hollner frem at personlige kontakter og nettverk i Brussel er viktige dersom man skal nå frem med sine innspill.

 Flere møtte opp for å høre hvordan man kan påvirke politikkutformingen i EU. Foto: Tatjana Guggisberg, EFTA

Økt makt til Europaparlamentet, utfordringer for EØS/EFTA-landene
De siste årene har Europaparlamentet økt sin makt betraktelig, og er sammen med Rådet lovgiver på en rekke områder. Jan Ole Gudmundsen fra DIFI, tidligere Statskonsult, trakk frem at dette kunne være en utfordring for EØS/EFTA-landene. Gjennom behandling i både Rådet og Europaparlamentet flere ganger endres lovforslagene ofte fra det opprinnelige utkastet til Kommisjonen. Gudmundsen argumenterte for at dette kunne redusere betydningen av de nasjonale ekspertene ettersom forslagene deres kunne bli fjernet i den videre prosessen.

Trestegs plan for påvirkning
Paal Frisvold, fra Bellona, poengterte at beslutningstakere fra ikke-medlemsland må være flinkere enn kollegaer i medlemsland ettersom mulighetene er mer begrensede. Frisvold trakk frem tre sentrale element for å lykkes med å påvirke i Brussel. Det er for det første viktig å vite hva som foregår i forbindelse med lovforslagene. Dernest er det sentralt at den informasjonen man ønsker å formidle ender opp i de riktige hendene. Og dersom man klarer å bli en oppfattet som en berørt part kan det være slik at Kommisjonen henvender seg til deg for å be om innspill. Da kan man lykkes med å påvirke.