EU relanserer den industrielle revolusjon.

Reduksjon av CO2-utslipp er de viktigste målsetningene i dokumentene som ble lagt fram av Kommisjonspresident Barroso sammen med energikommissær Piebalgs og miljøkommissær Dimas onsdag. Forslagene fra Kommisjonen vil nå være gjenstand for en het og omfattende offentlig debatt fram til Rådet skal behandle saken på vårtoppmøtet 8. - 9. mars.


Kommisjonen foreslår at 20 prosent av energiforbruket i EU skal være fornybar energi innen 2020. Foto: Kommisjonen.

Miljøkommissær Dimas tok til orde for at EU bør sette ambisiøse klimamålsetninger, uavhengig av om man får til en internasjonal klimaavtale for perioden etter 2012. Ikke uventet mener miljøbevegelsen at Kommisjonen ikke går langt nok i sine klimamålsetninger, mens næringslivet advarer mot at EU skal ha høyere klimamålsetninger enn andre land. – Inntil resten av verden følger EUs lederskap innen klimaendringer, må ikke slike målsetninger true framtiden til bedrifter i EU, sier næringslivsorganisasjonen UNICE i en pressemelding.

Energihøna og miljøegget?
Målsetningene for energipolitikken er en bærekraftig, konkurransedyktig, og sikker energiforsyning. Kommisjonen ønsker energieffektivisering, økt bruk av fornybar energi, og satsing på teknologiutvikling. Dette vil gjøre EU mindre avhengig av importert energi, som har vært en kime til bekymring i forbindelse med vanskelighetene med energileveranser fra Russland via Ukraina, og nå Hviterussland.

Som en konsekvens av de tiltakene Kommisjonen foreslår i energipolitikken, legges det til grunn at CO2-utslippene skal reduseres med 20 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå. Så kan man spørre seg om de positive utslagene for klimapolitikken er en velkommen bivirkning av en likevel nødvendig omlegging av energipolitikken, eller om energipolitikken legges om for å nå målsetningene i klimapolitikken. Det blir som med høna og egget, den ene forutsetter den andre. Uansett kommer det positive synergieffekter av å se klima- og energipolitikken i sammenheng.


Kommisjonen ønsker et bindende mål om 10 prosent biodrivstoff innen 2020. Foto: Kommisjonen.

Styrker forholdet til Norge
Kommisjonen mener at EU må tale med en felles stemme overfor andre land i energisaker. Energi bør også være en inkludert del av EUs utenrikspolitikk. Det vises til Det europeiske energifellesskapet (Energy Community) hvor blant andre Norge nylig ble observatør, og dette sees på som et første steg i retning fullt medlemskap. Kommisjonen vil utvikle energirelasjonene med naboland, og nevner spesielt at man ”vil styrke det spesielle energiforholdet med Norge.”

En industriell revolusjon
Kommisjonen mener at omlegging til en ”karbon-lav økonomi” (som er mindre avhengig av import av fossilt brensel, mer energieffektiv og gir lavere CO2-utslipp) er en ny industriell revolusjon – intet mindre.

For å oppnå dette foreslås det en rekke konkrete tiltak. Blant de mest sentrale er:

• Energieffektivisering for å spare 20 prosent av primær energibruk innen 2020.
• Innen 2020 skal 20 prosent av energiforbruket i EU være fornybar energi. I transportsektoren skal minimum 10 prosent av drivstoffet komme fra biodrivstoff. Intensjonen er at dette skal være bindende mål for medlemslandene og Kommisjonen vil følge dette opp med en pakke med lovforslag i 2007.  
• Økt innsats på forskning og utvikling av ny lav- og nullutslipps karbonteknologi. Fangst og lagring av CO2 (Carbon Capture and Storage(CCS)) omfattes av dette. Kommisjonen tror at innen 2020 bør alle kraftverk kunne være utstyrt med teknologi for CO2-utskilling og lagring, men mener det er for tidlig å ha en klar anbefaling nå. Kommisjonen skal legge frem en teknologiplan i 2007 og de årlige bevilgningene til forskning på dette området skal økes med 50 prosent i de neste syv årene.  
• Det indre marked for energi skal bli en realitet slik at forbrukerne skal kunne velge leverandør av elektrisitet og gass i løpet av tre år. Det foreslås relativt mange endringer som skal bidra til å få et velfungerende indre marked på plass, men med alternative løsninger på hvert av forslagene. Eiermessig såkalt ”unbundeling” av gass- og elektrisitetsselskaper er kanskje det mest kontroversielle forslaget. Det vil si oppsplitting av selskaper slik at ikke samme selskap har hånd om både produksjon og distribusjon. Kommisjonen vil gjennomføre en kost/nytte-analyse av forslagene som presenteres i energipakken og fremme konkrete forslag til endringer i gass- og elektrisitetsdirektivene i 2007.
• Kjernekraft presenteres som et billig og rent alternativ for elektrisitetsproduksjon. Kommisjonen foreslår at det etableres en høynivågruppe for å se på sikkerhet og beredskap.  
• Å aktivt utvikle en felles ekstern energipolitikk. Det innebærer også utvikling av partnerskap med eksisterende pålitelige energileverandører hvor EU snakker med en stemme. Partnerskap baseres på åpenhet, forutsigbarhet og gjensidighet. Norge er et av landene som nevnes.