Enighet om ny traktat

Traktaten erstatter den opprinnelige EU-grunnloven som ble stemt ned av Frankrike og Nederland i 2005.

- Den nye Lisboa-traktaten ble født i dag. Dette er en europeisk seier, sa Portugals statsminister og president for Rådet, José Sócrates.

Også kommisjonspresident José Barroso uttalte at han var ”ekstremt fornøyd” med enigheten.

- Vi har nå en traktat som vil gi oss kapasitet til å handle, sa Barroso, ifølge EurActiv.

Dette er noen viktige endringer EU-systemet står overfor dersom traktaten ratifiseres i medlemslandene:
- Rådet skal ha en permanent president, og EU får én ansvarlig for utenrikspolitikken
- Kvalifisert flertall vil erstatte enstemmighet på en rekke områder i Rådet
- Medbestemmelsesprosedyren blir hovedregel (hvilket styrker Parlamentet)
- Styrking av de nasjonale parlamentenes rolle
- Færre kommissærer fra 2014
(Se artikkellenke til høyre for mer detaljert gjennomgang.)

Medlemslandenes flagg utenfor Rådsbygningen i Brussel.

Det viste seg å være vanskeligere å komme til enighet enn først antatt ved oppstarten av toppmøtet. Særlig Polen og Italia var lite villige til å godta traktatens tekst før de fikk gjennomslag for enkelte punkter.

For Polen var det spesielt viktig å få inkludert en protokoll til traktaten om at Ioannina-kompromisset kun kan endres ved enstemmighet. Protokollen innebærer at et mindretall av medlemsland kan få utsatt en sak, dersom det er av stor nasjonal betydning. Polen fikk dessuten gjennom sitt ønske om en polsk generaladvokat ved EF-domstolen.

Italia oppnådde et ekstra sete i Parlamentet og kommer dermed til å ha samme antall som britene. Parlamentets president skal imidlertid ikke lenger regnes med, så antallet medlemmer vil bli 750 (reduseres fra 785).

Andre elementer:
- Høyrepresentanten for utenrikspolitikken utnevnes fra 1. januar 2009, i dialog med parlamentet, men normal formell prosedyre innføres ikke før hele kommisjonskollegiet skal godkjennes i november 2009 (detaljene på dette punktet er fortsatt noe uklare)
- Euro kan skrives evro i EU-dokumenter på bulgarsk, men ikke på mynter eller sedler
- Et tsjekkisk forslag som ble lagt fram ved toppmøtets begynnelse om større mulighet for Rådet til å avvise forslag fra Kommisjonen ble trukket tilbake av tsjekkerne.

Juridiske eksperter fra de 27 medlemsstatene presenterte reformtraktaten for Rådet tidligere denne måneden – seks år etter at arbeidet med den opprinnelige grunnloven ble påbegynt av den tidligere franske presidenten Valery Giscard d’Estaing.

Traktaten vil bli formelt underskrevet av alle EUs stats- og regjeringssjefer 13. desember. Den vil så gå til ratifisering i medlemslandene neste år og er planlagt å tre i kraft i løpet av 2009.

I noen stater, som Storbritannia, Nederland og Danmark pågår opphetede debatter om hvorvidt folkeavstemning skal avholdes før reformtraktaten kan ratifiseres.

- Positivt også for Norge
- Dette er et viktig skritt for Europa og rydder veien for videre nært samarbeid, sier statssekretær i UD, Elisabeth Walaas. 

- Også for Norge er det positivt at EU-samarbeidet er effektivt og at EU er en sterk aktør på den globale scenen. Ikke minst i vår felles innsats for å håndtere klimaendringer trenger vi et aktivt EU på den internasjonale arenaen.

UD vil vurdere å oversette det nye traktatgrunnlaget etter at det er undertegnet av medlemslandene.