EU feirer bursdag

EU har forandret seg mye siden disse 12 herrene signerte Roma-traktaten for 50 år siden. Foto: Kommisjonen

Da de 12 mennene som representerte Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland 25. mars 1957 signerte Roma-traktaten, markerte dette etableringen av det europeiske økonomiske fellesskapet (EEC). I løpet av de femti årene som har gått er 21 nye land kommet til, og samarbeidet har gått fra å være rent økonomisk til å bli bortimot altomfattende.

Det vanskelige folket
Utvidelsen til nye medlemsland og nye samarbeidsområder ble over flere tiår gjennomført av besluttsomme politiske ledere. De ledende europeiske politikerne var kjennetegnet av god kjennskap til historien, så vel som et ønske om å sette egne historiske spor. Det europeiske prosjektet stod seg vel både under den kalde krigen og i tilpasningen til det nye Europa etter Berlinmurens fall. Vanskelighetene for det som etter hvert var blitt EU oppstod for alvor da prosjektet skulle folkeliggjøres.

Fredstanken som var dominerende ved begynnelsen av det europeiske samarbeidet er ikke lengre nok. Dagens unge europeere har andre forventniger til hva EU kan og bør utrette. Foto: Kommisjonen.

Folkets motsetningsfylte forhold til europeisk integrasjon er på ingen måte ukjent i Norge. Men selv om Irland og Danmark leverte et par skremmeskudd tidligere, var det først nei-avstemningene i Frankrike og Nederland for to år siden som for alvor fikk EU til å innse at ikke alle problemer kan reguleres eller forhandles vekk.

Nøktern feiring i Berlin
Når EU-lederne denne helgen møtes til 50-årslag blir det derfor ikke en av disse storslagne bursdagsfeiringene som mange 50-åringer liker å invitere til. Janteloven eksisterer ikke bare i Skandinavia, det fins både briter, polakker og andre som raskt ville si ifra om 50-årsjubilanten skulle slå for hardt på stortromma. Det tyske formannskapet har derfor lagt mer vekt på innhold enn innpakning i Berlin.

Berlin-erklæringen som skal signeres kommer til fokusere på EUs suksesshistorier, felles verdier og prioriteringer framover. Arbeidet med erklæringen illustrerer godt de problemene EU for tiden opplever. Den var opprinnelig tenkt å skulle være en del av løsningen på krisen rundt Forfatningstraktaten. Nå tyder det imidlertid på at Forfatningstraktaten ikke en gang vil bli nevnt i erklæringen. Man nøyer seg med å konstatere at de institusjonelle problemene bør være løst innen europavalget i 2009. Det spekuleres til og med i om erklæringen bare vil signeres av presidentene for de tre EU-institusjonene, og ikke de 27 lederne fra medlemslandene. Uansett utfall vil erklæringen kun ha en symbolsk betydning.

Angela Merkel håper likevel at prosessen rundt erklæringen vil bringe EU nærmere en løsning på den institusjonelle krisen. Merkel ønsker å ha et veikart for å legge opp veien videre innen det tyske formannskapet er over i juni.

"Sammen siden 1957" er jubileumslogoen som finnes på alle offisielle EU-språk.

Full fest i Brussel
Mens politikken kommer foran kaken og festen i Berlin, blir det mer bekymringsløs feiring i Brussel. EU har gjort den ellers beskjedne byen til Europas hovedstad, så Brussel har god grunn til å feire. Lørdag kan byens innbyggere, både eurokrater og innfødte, samles til gratiskonsert med Scorpions, Gypsy Kings, Simply Red, Carla Bruni og Helmut Lotti, for å nevne noen.