Historisk arkiv

Startskudd for verdens største forskningsprogram

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Over 3.000 norske forskere har de siste fire årene vært med på mer enn 850 prosjekter under EUs 6. rammeprogram for forskning. Nå er det 7. rammeprogrammet formelt vedtatt, og spørsmålet er om det norske forskningsmiljøet klarer å bruke det nye programmet like aktivt.


EUs nye forskningsprogram gjelder for perioden 2007-2013, og allerede torsdag kommer de første utlysningene. Utfordringene er store, men også mulighetene: Det 7. rammeprogrammet er på godt over 50 milliarder euro og spenner over hele skalaen fra ren grunnforskning til teknologiske demonstrasjonsprosjekter. Erfaringene med 6. rammeprogram (2003-2006) lover godt for fortsatt stort norsk engasjement: gjennom mer enn 850 europeiske samarbeidskontrakter har over 1300 norske forskere vært involvert i forskningsprogrammet de siste fire årene. Generelt holder søknader med norske deltakere et høyt nivå og har til nå hatt større gjennomslag enn gjennomsnittet i EU.

Det europeiske forskningsrådet
Det 7. rammeprogrammet inneholder imidlertid mange nye og uprøvde ting. Et europeisk grunnforskningsråd – European Research Council – vil se dagens lys 1. januar 2007 – og konkurransen om midlene vil bli hard. I første omgang er formålet å gi talentfulle forskere en sjanse tidlig i karrieren til å bygge opp et laboratorium eller en forskningsgruppe rundt seg - en mulighet de kanskje ellers bare vil finne utenfor Europa.

Samtidig vil andre deler av rammeprogrammet dreies i mer anvendt retning i tråd med Lisboa-strategiens fokus på økonomisk vekst og jobbskaping. Det gjelder for eksempel de to største av programmets ti tematiske områder, IKT- og helseforskning. Et annet tema, sikkerhetsforskning, er helt nytt. Det henvender seg i første omgang til europeisk industri, men også til samfunnsforskere. Fra norsk side har mye oppmerksomhet vært rettet mot temaene miljø og energi, og norske myndigheter noterer med glede at både polarområdene og CO2-fangst er stikkord i det nye rammeprogrammet. Når det gjelder marin forskning og teknologi, slås vedtaket fast at her trengs det forskning på tvers av alle temaer. Europaparlamentet insisterte likevel i siste runde på å smette inn ordet fiskeri i tittelen på temaet som skal dekke forskning knyttet til landbruk, mat og bioteknologi, noe Norge neppe beklager.


I siste runde ble fiskeri gitt økt oppmerksomhet i Europaparlamentets behandling. Foto: Fisheries.no

Slagkraftige flaggskip
Det 7. rammeprogrammet vil gi opphav til tusenvis av nye samarbeidsprosjekter, men samtidig ønsker EU så se noen store og slagkraftige flaggskip vokse fram. Seks Joint Technology Initiatives er derfor på tegnebrettet, og til våren vil Kommisjonen trolig fremme konkrete forslag for å igangsette to av dem – innovative medisiner og innvevde datasystemer. Forberedelsene har foregått i såkalte europeiske teknologiplattformer – en annen nyskaping rammeprogrammet har bidratt til. Plattformenes hovedoppgave har imidlertid vært å dra opp felles forskningsagendaer for ulike deler av europeisk industri, agendaer Kommisjonen har lyttet til og lånt flittig fra i utarbeidelsen av det nye rammeprogrammet.

På utstyrssiden tar EU for først gang mål av seg å medfinansiere bygging av ny forskningsinfrastruktur. I oktober la en ekspertgruppe fram en liste på 35 store europeiske prosjekter hvor nanolaboratorium, helsedatabase, digitale arkiver for humanistisk forskning, polarisbryter og et europeisk gigantteleskop bare er noen av forslagene som kan bli realisert. Noen av disse vil kanskje bli delfinansiert med rimelige banklån fra Den europeiske investeringsbanken. Det er satt av en milliard euro til å subsidiere lån til forskningsformål – enda en nyskaping fra rammeprogrammets side.

Forenkling
Størst forventning knyttes det kanskje til om løftene om forenkling av rammeprogrammet innfris. For små og mellomstore bedrifter (SMB), men også for mange andre, har EU-prosjektene vært tunge å administrere, med langvarige kontraktsforhandlinger, hyppig og tidkrevende rapportering og sene utbetalinger. For SMBene er kravet til revisorerklæringer sterkt redusert. Samtidig oppretter rammeprogrammet et garantifond for å hindre at enkeltbedrifter som deltar i fellesprosjekter blir erstatningsansvarlig overfor EU dersom en av partnerne går konkurs og prosjektet havarerer. Forskningskommissær Janez Potocnik har selv engasjert seg i arbeidet med å strømlinjeforme prosedyrene, men understreker samtidig behovet for profesjonell kontroll med hvor offentlige midler tar veien.

Også forskning utenfor EU
Og rammeprogrammets midler tar stadig nye veier. Foruten EUs 25 medlemsland og de seks assosierte land (Norge, Island, Liechtenstein, Sveits, Israel, Kroatia og Tyrkia), finansiere programmet prosjekter og forskere i et stort antall tredjeland. Kommisjonen har nylig foreslått at full deltakelse i EU-programmer bør inngå som et viktig element i naboskapspolitikken. På sikt er det derfor ikke utenkelig at også Russland blir fullverdig, betalende medlem av rammeprogrammet. Om ikke av det sjuende, så kanskje det åttende...

Norge er som vanlig avhengig av vedtak i EØS-komiteen og Stortinget før medlemskapet i 7. rammeprogram er på plass. Kan hende er dette ikke på plass før til våren, men i tråd med tidligere praksis vil Kommisjonen uansett ta imot søknader med norske deltakere. Søknadene vil også bli evaluert på vanlig måte og først når det skal tas en avgjørelse om finansiering vil spørsmålet om hjemmelsgrunnlaget komme opp. Med søknadsfrister i april og mai og påfølgende evalueringer, burde derfor alt være på plass i tide, dersom ikke noe uforutsett skulle skje.

Forsknings- og utdanningsminister Øystein Djupedal tjuvstartet det hele da han i forrige måned åpnet Norges forskningsråds store lanseringskonferanse for 7. rammeprogram. Torsdag denne uken går det offisielle startskuddet når et 40-talls utlysninger publiseres i EF-tidende og på et stort antall nettsider. Verdens største forskningsprogram er i gang!

EUs 7. rammeprogram –
Budsjett 2007-2013 (millioner euro)*

 

 

Cooperation 

32413

- Health

6100

- Food, Agriculture and Fisheries,
Biotechnology

1935

- Information and
Communication Technologies

9050

- Nano-sciences, Nano-technologies,

Materials and new
Production Technologies

3 475

- Energy

2 350

- Environment (including Climate Change)

1 890

- Transport (including Aeronautics)

4 160

- Socio-economic Sciences and
 the Humanities

623

- Space

1 430

- Security

1 400

Ideas  (European Research Council)

7 510

People (Marie Curie Mobility Actions)

4 750

Capacities

4 097

- Research Infrastructures

1 715

- Research for the benefit of SMEs

1 336

- Regions of Knowledge

126

- Research Potential

340

- Science in Society

330

- Coherent development
of research policies

70

- Activities of International Cooperation

180

- Non-nuclear actions of the
Joint Research Centre

1 751

Total

50521


*Budsjett for EU27 (inkl. Romania og Bulgaria). I tillegg kommer bidragene fra de assosierte landene. For Norge utgjør kontingenten ca. 1 milliard euro for perioden 2007-2013.