Frankrikes prioriteringer

President Nicolas Sarkozy var på offensiven i Europaparlamentet og understrekte at den institusjonelle krisen ikke skal føre til handlingslammelse. Ved hans side satt utenriksminister Bernhard Kouchner. Foto: Europaparlamentet

Sarkozys første offisielle besøk som Rådspresident går til Irland 21. juli. Han håper å kunne foreslå en løsning på toppmøtet enten i oktober eller i desember, slik at man kan begynne planleggingen av EP-valget i juni 2009 enten etter Nice- eller Lisboatraktaten. Sarkozy la ikke skjul på at mye ansvar hviler på Irland i arbeidet med å finne en løsning de kommende månedene. Han hadde valgt rett publikum for å forsvare Frankrikes beslutning om ikke å sende Lisboatrakataten til folkeavstemning. Han understrekte at ha var åpen om at han var imot folkeavstemning før han ble valgt, og han har ikke angret på det standpunktet. – Jeg tror virkelig at institusjonelle spørsmål, reglene for hvordan Europa skal fungere, er noe for parlamentarikere heller enn for folkeavstemninger, sa han til stor applaus.

Under presidentvalgkampen var Sarkozy sterk i sin kritikk av fransk venstresides 68-arv som ifølge han fikk dem til alltid å støtte bråkmakerne framfor politiet. Stemningen var likevel god da Sarkozy i Strasbourg hilste på Daniel Cohn Bendit, som ledet studentopprøret i 1968. Nå er han leder for De grønne i Europaparlamentet og var mest opptatt av at Sarkozy bør holde seg hjemme fra OL. Foto: Europaparlamentet.

Sarkozy var helt klar på at han ikke kan støtte noen videre utvidelse før det institusjonelle er på plass. – Dette handler om konsistens og logikk, det er ikke utpressing, framholdt han og var tydelig på at dette også gjelder Kroatia.

Som innledning til formannskapets prioriteringer gjentok presidenten sine uttalelser om at EU må beskytte sine innbyggere uten å være proteksjonistisk. Hovedprioritetene er:
- Energi og klima. Vi er den siste generasjon som kan forhindre katastrofe, mente Sarkozy, som kom fra G8-møtet i Japan. Vedtak av klima- og energipakken er derfor en prioritet nummer en for formannskapet.
- Immigrasjon. Sarkozy avviste ”Fortress Europe”, og understrekte av innvandring trengs, men at Europa ikke kan ta imot alle som ønsker å komme. Han ønsker immigrasjonspolitikken over fra den nasjonale sfæren og til EU-nivå.
- Forsvar og sikkerhet. – Hvordan kan EU bli en politisk tyngde og snakke med en sterk stemme hvis de ikke kan forsvare seg selv og stille ressurser til rådighet, spurte presidenten, og svarte at de må ha menneskelige og militære ressurser til å underbygge sine vedtak.
- Den felles landbrukspolitikken (CAP). Sarkozy mente det vil være feil av EU å redusere sin landbruksproduksjon med dagens befolkningsvekst og sultproblematikk.

President Sarkozys offensive holdning, kombinert med en respektfull tilnærming til parlamentarikerne gjorde at han vant forsamlingen og høstet honnør fra de fleste grupperinger. Sarkozy tilbrakte mer enn tre timer i plenum og svarte konsist på spørsmålene fra parlamentarikerne. Av de mer overordnende spørsmålene som ble debattert var kritikk fra venstresiden i EP mot manglende prioritering av det sosiale Europa, som Sarkozy mente først og fremst var medlemslandenes ansvar. De liberale advarte mot proteksjonisme, men Sarkozy responderte at konkurranse må skje på like vilkår.

Det som for øvrig fikk størst oppmerksomhet i media var at både Sarkozy og Europaparlamentets president Pöttering på pressekonferansen etter Sarkozys tale gav sin støtte til en ny periode for José Manuel Barroso som kommisjonspresident.

Kommisjonspresident José Manuel Barroso (t.h.) fikk uttalt støtte fra de de andre institusjonspresidentene, Nicolas Sarkozy og Hans-Gert Pöttering, for en ny periode som leder av Kommisjonen på pressekonferansen i Strasbourg torsdag. Foto: Europaparlamentet.