Skaper godt forhandlingsklima med EU

Norge ville i utgangspunktet knytte seg til direktivet gjennom en bilateral avtale. Kommisjonen ville det annerledes, og mente det skulle omfattes av EØS-avtalen. Så steg spenningen da det ble uenighet EFTA-landene imellom om tilknytningen til kvotedirektivet.
- Det ble en spennende diskusjon om betingelsene EU stiller for at Norge skal ta direktivet. Kvotehandel er EUs viktigste virkemiddel for å oppfylle forpliktelsene i Kyoto-avtalen, sier han.

En annen viktig sak Hallingstad har brukt mye tid på, er EUs kommende kjemikalieregelverk – REACH. Nå skal etterfølgeren, Agnethe Dahl fra Miljøverndepartementet, overta arbeidet med klimasakene, REACH og en lang rekke andre viktige miljøsaker. Han er sikker på at sakene er i trygge hender.

Hallingstad kom til EU-delegasjonen fra Miljøverndepartementet for fire år siden. Han hadde med seg solid erfaring med EU og EØS-saker, men det var først da han var på plass i Brussel at han virkelig fikk se og ta del i politikkutformingen på EU-nivå.
- Det er ikke tvil om at miljøpolitikk i EU ligger på et høyt nivå og at de har bred kompetanse på feltet. Men de lytter også til Norge når vi har kompetanse og gode innspill, forteller han.
Hallingstad mener Norge har mye å bidra med, spesielt innen klimapolitikk, kjemikaliepolitikk og biologisk mangfold.

Men miljøsaker opplever sterk konkurranse fra handelspolitikken og Lisboastrategien.
- Samtidig viser det seg at Norge og EU tenker likt på de fleste områder innen miljø, sier han.
Noe av hovedforskjellen fra politikken som ble ført på 80- og 90-tallet og den politikken som føres i dag, er at det ikke lenger kommer like mange regelverksforslag, men at man i større grad kommer fram til hvilke miljøforforbedringer man skal oppnå og hvordan dette best kan gjøres. Virkemidelbruken er blitt videre, for eksempel større bruk av markedsbaserte instrumenter, holdningsskapende arbeid, og informasjon.
- Det er en utfordring for Norge å få ta del i dette arbeidet på en aktiv måte. Dessuten er det en utfordring for oss å knytte enda sterkere forbindelser til et stadig mer innflytelsesrikt Europaparlament, som er åpne for innspill og gode forslag også fra Norge.
 
Miljøråden ser på klimaendringene som den største miljøtrusselen vi står overfor, både fordi virkningene vil vise seg med full kraft lengre inn i framtiden og mange av effektene er irreversible. Det gjelder derfor å handle raskt.
- For Norges del er det viktig å jobbe for at EU får øynene opp for truslene i Nordområdene, for eksempel avsmelting og tungmetaller og andre miljøgifter som føres med luft- og havstrømmer fra sentrale deler av Europa, sier han.

Hallingstad har forsøkt å være pådriver for rask reaksjon på klimaspørsmålene og drive opplysningsarbeid overfor EU på nettopp Nordområde-spørsmålene. Et godt eksempel på dette var at fire representanter fra Kommisjonen i midten av juni deltok på en studietur på og rundt Svalbard for å studere bl.a. klimaendringer, natur og dyreliv, samt besøkte det internasjonale forskningsmiljøet på Svalbard.

Høydepunktet i løpet av årene i Brussel var da daværende miljøvernminister Bjørge Brende som leder av FNs kommisjon for bærekraftig utvikling ble invitert inn i Miljørådet for å diskutere med EUs miljøvernministre.
- Vi jobbet på mange fronter for å få til dette. Det var en "høydare", sier han.