Historisk arkiv

Betancourt rørte parlamentet til tårer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Ikke et øye var tørt da Ingrid Betancourt holdt en sterkt personlig og emosjonell tale i Europaparlamentet onsdag. Colombianeren sa at parlamentets støtte hadde vært en uvurderlig motivasjonsfaktor under fangenskapet, og hun håper at Europaparlamentet kan være til inspirasjon for latinamerikansk samarbeid.

Emosjonene tok overhånd hos både taler og tilhørere da Ingrid Betancourt delte sine opplevelser fra fangenskapet og sine tanker om de gjenværende gislene med Europaparlamentet. Foto: Europaparlamentet

Det var et historisk sus over møtet mellom den løslatte tidligere presidentkandidaten i Colombia og Europaparlamentet. Betancourt holdt da også en tale som var både politisk og personlig. Hun brøt flere ganger sammen under sin tale, men fullførte sitt budskap om samarbeid, ikke-materialisme og kjærlighet for en dypt beveget forsamling parlamentarikere.

Europaparlamentets president, Hans-Gert Pöttering, introduserte Ingrid Betancourt som ”en modell for mot og menneskeverd.” Parlamentets heder til Betancourt ble gjengjeldt til fulle. Hun sa hun var rørt over å være nettopp i Europaparlamentet samtidig som 60-årsjubileet for FNs menneskerettighetserklæring ble markert, bare tre måneder etter at hun selv satt i fangenskap i den colombianske jungelen:

- Jeg kommer hit full av beundring. Jeg håper, som alle latinamerikanere, at deres eksempel smitter og at også vi i en folkets union en dag kan samles i et latinamerikansk parlament, tilsvarende deres, for gjennom dialog og respekt å finne nøkkelen til en felles fremtid som vi ønsker skal være stor og sjenerøs.

Betancourt fikk sin frihet i en spektakulær, men fredelig frigjøringsoperasjon i regi av det colombianske forsvaret 2. juli. Hun hadde da vært holdt som gissel av den venstreorienterte geriljaen FARC siden hun ble kidnappet 23. februar 2002, mens hun drev kampanje for å bli president i Colombia for sitt grønne parti.

Hun takket Europaparlamentet for aldri å ha glemt henne, og for å ha minnet verden om hennes og de andre gislenes skjebne i en tid da resten av verden var uinteressert i hva som foregikk i Colombia. Gjennom radio kunne hun høre om Europaparlamentets støtteerklæringer under sitt fangenskap.

– Takket være dere forstod jeg for over fem over år siden at vi ikke var alene. Når jeg beholdt håpet i alle disse årene, når jeg klarte å holde meg i live, når jeg bar mitt kors dag etter dag, var det fordi jeg visste at jeg fantes i deres hjerter, sa en tydelig beveget Betancourt, samtidig som hun minnet om at 3000 av hennes landsmenn fortsatt holdes som gisler.

Hun benyttet også anledningen til å takke alle menneskerettighetsaktivistene rundt om i verden som har kjempet for gislenes løslatelse, og hun ga Europaparlamentet mye av æren for at myndighetene valgte en ikke-voldelig aksjon for å få henne løslatt.

Betancourt har to barn, som var 13 og 16 år gamle da moren ble kidnappet. Tobarnsmoren brøt sammen i gråt da hun fortalte om et brev hun skrev til sin datter til hennes 15 årsdag. De påfølgende årene tok datteren fram brevet hver bursdag, og for hver bursdag oppdaget hun noe nytt i brevet som svarte til hennes utvikling og det hun opplevde, fortalte Betancourt mens parlamentarikerne tørket tårer og selv tolken brøt sammen.

På sitt lavmælte vis fortalte den tidligere toppolitikeren om hvordan hun opplevde å miste sin stemme, og å stadig høre på radio at hennes kidnappere uttalte seg på hennes vegne. ”Ingrid sier det ene” eller ”Ingrid mener det andre” kunne hun høre Farc-leder Raúl Reyes si, og hun var forferdet over at med kidnappingen hadde ikke geriljaen bare tatt hennes skjebne, men også hennes stemme.

- Det er med bevisstheten om denne gjenfunne stemmen at jeg snakker til dere for å si hvor stort behov verden har for et Europa som bruker sin stemme. I en verden hvor bekymring blir stadig mer tilstedeværende, hvor frykten for morgendagen får oss til å risikere å stenge oss inne, må vi åpne opp, rekke ut en sjenerøs hånd og begynne å forandre verden.

Den tidligere presidentkandidaten for de grønne advarte mot et konsumentsamfunn, som ikke bringer lykke, men global oppvarming, psykiske problemer og narkotikamisbruk. Og hun advarte mot ondskapen som ligger latent i oss alle. Den dypt religiøse Betancourt sa at kampen mot ondskapen bare kan vinnes gjennom dialog. – Vårt fremste sverd finner vi alltid i våre verdier og våre prinsipper, understreket hun. - Ikke noe er sterkere enn tale, sa hun og pekte på at det er veien til fred, frihet for alle og en ny sivilisasjon basert på kjærlighet.

Ingrid Betancourt avsluttet med å lese opp navnene på noen av de gjenværende gislene i Colombia. I visshet om at de kanskje følger med på radio der de sitter lenket til et tre i jungelen, og med selvopplevd forståelse av hvor mye det betyr å vite at noen tenker på dem, sa hun. I tillegg til Farc-gisler, nevnte hun spesielt Aung San Suu Kyi og den israelske soldaten og Hamas-gisselet Guilad Shalit, som i likhet med Betancourt også har fransk statsborgerskap.

Hele Betancourts tale kan høres oversatt til engelsk her.