Historisk arkiv

Regional utjevning - norsk innspill

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

EUs arbeid med grønnbok om regional utjevning (territorial cohesion). Norge har levert innspill og en nordisk utredning om temaet til EU i denne prosessen.

I Lisboa-traktaten blir regional utjevning (territorial cohesion) for første gang traktatfestet (art 158). Dette kommer i tillegg til økonomisk og sosial utjevning, som er traktatfestet tidligere, og som er det felles grunnlaget og forutsetningen for EUs regionalpolitikk.

Grønnboka vil bli et viktig dokument for å skape en felles forståelse blant medlemslandene om betydningen av ”territorial cohesion” og hvilke konsekvenser denne endringen vil kunne få for utformingen av EUs fremtidige regionalpolitikk.

Norge har også tidligere svart på et felles spørreskjema som Kommisjonen sendte ut til alle medlemslandene og Norge. I tillegg er det laget en felles nordisk utredning om emnet, som er sendt Kommisjonen. (Se vedlegg for det nordiske og det norske innspillet)

I den nye art 158 c blir det også understreket at det skal ”vies spesiell oppmerksomhet til landsbygda, til industrielle omstillingsregioner og regioner med spesielle naturlige eller demografiske handikaps slik som de nordligste regionene med meget lav befolkningstetthet og til øyer, grenseregioner og fjellregioner”.  Dette er spesielt interessant for Norge og de nordiske landene som har mange av disse karakteristikkene. Dette gjelder både i forhold til EUs egen regionalpolitikk, herundeer INTERREG, men også i forhold til EUs fremtidige regelverk for regionalpolitisk statsstøtte og for fleksibilitet i forhold til virkemiddelutformingen. For Norge har det derfor vært viktig å komme tidlig inn i prosessen med grønnboka og kunne gi faglige og gode innspill til arbeidet. Det er forventet at grønnboka vil foreligge i september/oktober 2008.

I innspillet fra Norge blir det understreket at den norske regionale strukturen er spesielt variert og fragmentert, sammenlignet med andre nordiske land. For eksempel finnes det i Norge 160 ulike lokale arbeidsmarked, mens det i Finland og Sverige er 70-80 og i Danmark 30.

Fra norsk side påpekes det at regional utvikling bør dekke alle regioner, men at spesiell oppmerksomhet må vies utsatte områder med spredt bosetning.