Støre i Europaparlamentet

Møtet var et fellesarrangement mellom Europaparlamentets utenrikskomite og den felles parlamenterikerkomiteen for EØS (deltakere fra Europaparlamentet og EØS EFTA-landene), med utenriksministrene fra Norge og Liechtenstein, samt Islands utenriksråd. Møtet varte i ca 1,5 time, og hovedtemaer var EUs nabolandspolitikk (inkludert forholdet til EØS-avtalen) og arbeidet med EUs Nordlige Dimensjon.

Utenriksministeren fokuserte i sitt innlegg på to forhold: EØS-avtalens bakgrunn, innhold og funksjon samt nordområdene.

EØS-avtalen
Innledningsvis minnet Utenriksministeren om forhandlingene om EØS- avtalen på 1990-tallet og påpekte at utviklingen i etterkant hadde medført at avtalen har en annen balanse enn forutsatt, men den har likevel vist seg robust og effektiv. En viktig forutsetning for avtalen har vært at landene på EFTA-siden har vært veldig like EUs medlemsland, særlig i forhold til administrativ og økonomisk utvikling, noe som har vært nødvendig for å sikre hurtig og effektiv implementering og håndheving av regelverket som regulerer det indre marked. På mange områder vil EØS/EFTA-land kunne ha tettere forbindelser med EU-land enn det som er tilfelle mellom medlemsland internt i EU.

Støre konstaterte at det ikke er noen debattom norsk EU-medlemskap på det nåværende tidspunkt, og at Norge derfor må forholde seg til EU innenfor rammene av EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og  vårt samarbeid i ESDP. EØS-avtalen innebærer krav om implementering av alt regelverk på EU-siden som anses relevant for funksjonen av det indre marked. Avtalen gir en mulighet til å delta i tidlige stadier i EUs beslutningsprosess, men den gir oss ikke mulighet til å stemme, og vi sitter ikke rundt bordet når avgjørelsene tas. Selv omd det er krevende å  å implementere EU-lovgivning man ikke selv har vært med på utformingen av, rangerer Norge likevel som nummer to i forhold til implementering av relevant regelverk, og har blant annet implementert all lovgivning på viktige områder som energisektoren og maritim transport, noe som ikke er tilfelle for alle EU-land.

Nordområdene:
Støre understreket viktigheten av en helhetlig tilnærming til utfordringene i nordområdene når det gjelder energi, miljø og ressursforvaltning. Videre roste han det finske formannskapet for å ha satt nordområdene på dagsorden, blant annet gjennom arbeidet med EUs nordlige dimensjon. Han understreket at fokus på nordområdene er en viktig del av norsk europapolitikk, og at man ønsker å jobbe sammen med europeiske partnere for å få til en felles fokus på utfordringer og muligheter innenfor miljø, ressursforvaltning og energiutvinning. Utviklingen av den nye europeiske energiprovinsen i Barentshavet forutsetter derfor en balanse mellom forskjellige interesser, og kommersielle interesser som fiskeri, fiskeoppdrett, skipsfart og oljeindustrien må håndteres på en bærekraftig måte. Han pekte avslutningsvis på at Barentshavet er ett økosystem  og omfatter både norske og russisek havområder.

Innlegg fra Liechtenstein og Island:

Liechtenstein – Utenriksminister Rita Kieber-Beck:
Kieber-Beck understreket at EØS-avtalen fungerer bra som et stabilt rettslig instrument for å sikre sitt land nær kontakt med EU, og at den også danner rammene for viktig politisk dialog. Hun fokuserte for øvrig mest på spørsmål knyttet til immigrasjon, og at reduksjon av antall asylsøkere må være en prioritet innenfor arbeidet med nabolandspolitikken. Avslutningsvis bemerket hun at ideen om å benytte EØS-lignende arrangement som alternativ til medlemskap for noen av dagens kandidatland kun vil være aktuelt på svært lang sikt, sett hen til kompleksiteten i avtalen.

Island – Utenriksråd GretarMar Sigursson
Sigursson understreket at også Island hadde et nært samarbeid med EU, og at dette strekker seg lenger enn bare EØS-avtalen, eksempelvis gjennom medlemskap i Schengen-samarbeidet. Videre understreket han at Island, på samme måte som de øvrige EØS EFTA-statene bidrar til sosial utjevning i EØS-området. Han benyttet også anledningen til å understreke at EØS-avtalen forutsetter at EFTA-landene minst må være på nivå med EU-landene når det gjelder kapasitet til å implementere relevant lovgiving. I forhold til EUs Nordlige Dimensjon var Sigursson opptatt av spørsmålet om åpning av en nordlig transportkorridor for sjøtransport, og de miljøutfordringer dette medfører.

Spørsmål fra parlamentarikerne:
 
Forholdet til Russland/EUs Nordlige Dimensjon
MEP Paavo Väyrynen (tidligere finsk utenriksminister) minnet om at han også hadde vært en av ”founding fathers” for EØS-avtalen. Väyrynen var særlig opptatt av forholdet til Russland. Han spurte om mulighetene for å finne en løsning på delelinjene mellom Norge og Russland i Barentshavet, og lurte også på hvordan Norge så på samarbeidet med Russland i et videre perspektiv og om man ser at det innenfor rammene av Nordlig Dimensjon og andre samarbeidsformer er mulig å oppnå tillit og et ”partnerskap mellom likemenn”. Umin svarte at utviklingen av forholdet til Russland er en hjørnestein i Norges nordområdepolitikk. Han innrømmet at Russland kan være en krevende partner, men viste til at det har vært fred mellom Norge og Russland i mer enn 1000 år, og at man har lang erfaring med ulike former for samarbeid. Han viste her særlig til betydningen av Barentssamarbeidet, hvor også regionene på alle sider er involvert. I forhold til delelinjeforhandlingene, nøyde Umin seg med å konstatere at man til nå har forhandlet i 30 år, og at man for hver dag som går kommer nærmere en løsning.

MEP Diana Wallis var opptatt av den norske regjeringens arbeid med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, som hun mente var et eksempel til etterfølgelse, også i forhold til arbeidet med EUs Nordlige Dimensjon, hvor det på mange områder var behov for en slik mer helhetlig tilnærming. Utenriksministeren repliserte at en hovedutfordring i er å få Russland til å ta sin del av byrden når det gjelder miljømessige utfordringer med utviklingen av Barentshavet, og da det hjelper lite med en helhetlig politikk som kun omfatter en del av det aktuelle området. En samlet dynamisk tilnærming som sikrer balanse i økosystemet på en bærekraftig måte er nødvendig, og her må man også få med seg Russland og andre partnere i området, inkludert EU. Han understreket at det også er viktig at europeiske bedrifter og teknologi kan bidra i utviklingen av potensialene i Barentshavet på en miljømessig forsvarlig måte.

EØS-avtalen relevant for andre land?
MEP Elmar Brok, formann i utenrikskomiteen, viste til behovet for å gi troverdige europeiske perspektiver, som ikke nødvendigvis innebærer medlemskap, i hvert fall ikke på kort sikt. Han lurte i denne sammenheng på hvorvidt EØS-avtalen kan benyttes som modell for andre lands tilknytningsformer til EU, og pekte særlig mot EUs naboland i øst (Ukraina, Moldova m.v.), hvor et eventuelt medlemskap trolig ligger svært langt frem i tid. Brok pekte her på at EØS-avtalen for enkelte land har fungert som ”mellomstasjon” på veien mot fullt medlemskap, mens den for andre har utviklet seg til en mer permanent løsning. Han viste her til sitt tidligere lanserte begrep ”EØS pluss” som mulighet for å tilby kandidat- og partnerland et konkret perspektiv.

MEP Diana Wallis repliserte at EØS-avtalen slett ikke er noen enkel avtale å forholde seg til, men at den tvert i mot er svært kompleks. Utenriksministeren sluttet seg fullt ut til dette, og viste til at man allerede på slutten av 90-tallet hadde forkastet EØS-avtalen som ”venteromsmekanisme” på veien mot medlemskap. Kravene til EØS/EFTA-land for så vidt gjelder kapasitet for implementering av regelverk og evne til tilpasning til EUs indre marked er minst like strenge som det som gjelder for EUs medlemsland. Derfor er det vanskelig å se noen kandidater som har den institusjonelle kapasiteten og rammeverket som er nødvendig for fullt ut å implementere alt eksisterende og fremtidig regelverk på dette området. Konsekvensen er at dersom man oppfyller kriteriene for EØS-medlemskap, vil man mest sannsynlig også oppfulle de administrative og tekniske kravene for EU-medlemskap.

Kostnadene ved EØS, spørsmålet om demokratisk underskudd i EØS
Det ble fra ulikt hold stilt spørsmål ved om man fra norsk side har beregnet de konkrete kostnadene ved norsk medlemskap i EØS, og hvorvidt det anses som en billig måte å skaffe seg innpass i EUs indre marked. Det ble vist til at det i stor utstrekning kun er politikere og beslutningstakere som bryr seg om hvordan EU-lovgivningen vedtas, og at befolkningen ikke tenker over hvorvidt nasjonale politikere stemmer over lovene. Utenriksministeren svarte at det ikke er hensiktsmessig å foreta slike kostnadsberegninger i forhold til EØS kontra medlemskap. Videre uttalte han at det såkalte ”fax-demokratiet” representerer et reelt problem som må tas på alvor da det fører til et demokratisk underskudd. Fra norsk parlamentarikerhold (særlig Børge Brende) ble det bemerket at det har vært omfattende debatt i Norge angående relevant og omstridt EU-lovgivning, slik som eksempelvis tjenestedirektivet. En debatt om norsk EU-medlemskap må være politisk, ikke teknisk, og det politiske klimaet i Norge må være klar for en ny debatt om norsk EU-medlemskap, bemerket Støre.

Skrevet av: Praktikant Marianne Neraal og ambassadesekretær Inge H. Thygesen