Medarbeidersamtalen: Samarbeid er nøkkelen til god utdanning

Utdanningsministrene i EU sendte et tydelig signal til toppmøtet fra sitt rådsmøte denne uka: Ikke la finanskrisen føre til mindre satsing på utdanning! Norges utsendte på området, Ingveig Koht Astad, er helt enig. Utdanningsråden er ellers opptatt av at samarbeidet med EU har positiv innvirkning både for Norge og for EU.

Ingveig Koht Astad er EU-delegasjonens utdanningsråd. Foto: Silje Thoresen Mjelle.

Astads ansvarsområder utdanning, ungdom og kultur er såkalte ”støttende aktiviteter”. Det vil si at EU ikke gir felles lovgivning på områdene, men at EU skal støtte opp om medlemslandenes politikk og legge til rette for at landene kan samarbeide seg i mellom. 

Til tross for at hvert medlemsland har egen nasjonal lovgivning på de ulike sektorene, er likevel samarbeidet mellom medlemslandene omfattende. Norge og Island deltar også i samarbeidet da områdene faller inn under EØS-avtalens virkeområde. - Alt samarbeidet er frivillig, EU kan ikke påtvinge land å samarbeide, men det viser seg at alle medlemslandene ønsker å være med, sier Astad.

Formannsskapets prioriteringer
Det tsjekkiske formannsskapet overtok som kjent i januar og Astad sier at hun er fornøyd med jobben tsjekkerne har gjort hittil.

– De har satt seg få, men klare satsningsområder som de kjører på. En av prioriteringssakene deres er yrkesutdanning. Man forsøker bl.a. å etablere tettere kontakt mellom skolene og arbeidsgivere, slik at elever og studenter får en mer praktisk tilnærming til sitt fag og ikke bare lærer gjennom bøkerne.

- Samarbeid på grunnskoleområdet kommer nå også mer i fokus. Kommisjonen la i juli 2008 fram en melding om europeisk samarbeid på grunnskoleområdet, noe som var en banebrytende melding. Det europeiske utdanningspolitiske samarbeidet har til nå i større grad funnet sted på høyskole- og universitetsnivå. Det skal bli spennende å se hvordan oppfølgingen av meldingen vil bli, både under det tsjekkiske formannskapet og videre under det kommende svenske formannskapet andre halvår 2009 , sier Astad.

Aktuelle saker
Den 16. februar ble årets første rådsmøte for EU-landenes ministrene for utdanning, kultur og ungdom avholdt. Utdanningsministrene sender en tydelig beskjed til stats- og regjeringssjefene når de møtes i det europeiske råd i mars. Budskapet til toppmøtet er at i disse økonomiske krisetider er det særlig viktig å utvikle, fokusere på og investere i utdanning og opplæring.

– Kunnskap og kompetanse vil være meget viktig for at landene skal komme på fote igjen etter den økonomiske nedgangstiden som verden befinner seg i. Det later foreløpig ikke til at statene kutter i midlene til utdanning på bakgrunn av den økonomiske krisen, men det er likevel viktig å være føre vár og sende ut et slikt signal, mener Norges utdanningsråd.

- Særlig aktuelt for våren 2009 er utformingen av det nye rammeverket for det europeiske utdanningspolitiske samarbeidet i perioden 2010-2020. Rammeverket blir lagt fram av Kommisjonen, og trekker opp linjene for samarbeidet. Gjennom samarbeidet kan de enkelte land lære av hverandre, finne felles problemer og løsninger på disse, samt å utveksle erfaringer. I rammeverket som legges fram fastsettes ulike ”benchmarks” og indikatorer, som brukes for å identifisere god praksis og måle landenes framgang og resultater på utdanningsområdet. Målet for landene er å få til framgang i forhold til disse målsettingene, og det er en fin måte å måle satsingen. Hvem når målene, hvem har best fremgang og hvem står på stedet hvil eller har tilbakegang? Alle vil jo være best i klassen. Således er slike rapporter et sterkt middel i seg selv for å utvikle og drive utdanningssektoren fremover, sier Astad.

Dagens 5 ”benchmarks” gjelder fram til 2010 og måler leseferdigheter til 15-åringer, antall unge som avbryter skolegangen (”early school leavers”), antall vokne som deltar i voksenopplæring, antall unge under 22 år som har fullført videregående utdanning, og antall studenter på høyskole- og universitetsnivå som studerer realfag. 

På rådsmøtet ble det diskutert hvorvidt EU i den kommende perioden skulle sette nye målbare kriterier eller jobbe med de samme ”benchmarks” som i dag. Det ble blant annet framsatt forslag om også å innføre måling av kunnskaper i fremmedspråk.

I forhold til de fastsatte ”benchmarks” gjør Norge det sånn noenlunde bra, forteller Astad. Norge ligger over EU-gjennomsnittet for alle 5  - Vi scorer høyt på fullførelse av videregående skole og antall voksne på voksenopplæring. Derimot er norske 15-åringer ikke så høyt oppe på leseferdigheter i forhold til andre land, så der har vi en jobb å gjøre. Både Danmark, Island, Sverige og Finland scorer høyt på alle de fastsatte målene – det gjør også for eksempel Polen og Slovenia. Men for øvrig må det sies at det er store variasjoner både mellom landene og innenfor det enkeltes lands prestasjoner, påpeker Astad.

Internasjonalisering
En viktig del av samarbeidet innenfor utdanningssektoren er de ulike programmene som er startet opp i regi av EU. Det mest omfattende programmet er ”Program for livslang læring”. Programmet er en paraply som omfatter underprogrammer på flere ulike nivå og sektorer for å øke internasjonaliseringen av europeiske studiesteder: Comenius støtter samarbeid områdene barnehage, grunnskole og videregående skole, Erasmus er programmet for samarbeid i høyere utdanning, Grundtvig for voksenutdanning, og Leonardo da Vinci er programmet for samarbeid på yrkesutdanningsområdet. ”Program for livslang læring”gjelder for perioden 2007 til 2013 og har et budsjett på € 7 milliarder.

- Internasjonalisering av utdanning er meget viktig for at Norge som kunnskapsnasjon skal delta i den globale utviklingen og Kunnskapsdepartementet la 13. februar fram ny stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning. Jeg tror man blir bedre gjennom å ha et internasjonalt tilsnitt i utdanningen, kvaliteteten på utdanningen, lærerne og studentene vil bli bedre gjennom økt internasjonalisering, økt internasjonalt samarbeid og kontakt. Vi blir ikke bedre av å sitte mutters alene hjemme på berget, mener utdanningsråd Ingveig Koht Astad.

Det er ikke første gangen Astad har jobbet i Brussel, fra 2001 til 2005 var hun ansatt som nasjonal ekspert i Kommisjonen. Og hun er fremdeles opptatt av de nasjonale ekspertenes viktige rolle:

- Norge har syv nasjonale eksperter som jobber innenfor utdanning, ungdom og kultur. De er ansatt i, og jobber for, Europakommisjonen, men de gjør en veldig viktig jobb med å bringe norske erfaringer inn i det europeiske systemet. Og Norge har mye å bidra med på dette feltet, avslutter Astad.