Tar hånd om de svake

Trude Eliassen er de norske nasjonale ekspertenes nye leder i Brussel. Eks-politikeren jobber selv som ekspert på sosialpolitikk. Foto: Anders Berg-Hansen

Trude Eliassen er nasjonal ekspert i Generaldirektoratet for sysselsetting, sosialpolitikk og likestilling (DG EMPL) under enheten “Inclusion, Social Policy Aspects of Migration, Streamlining of Social Policies”. Hun er dessuten nyvalgt leder for Clenad Norge, interesseorganisasjonen for de norske nasjonale ekspertene i EU.

For tiden er det den såkalte ”Renewed Social Agenda” som legger føringer for mye av Eliassens arbeid. Pakken, som ble lansert i juli, inneholder en rekke initiativer innenfor sysselsetting, sosialpolitikk, utdanning og ungdom, helse, informasjonssamfunn og økonomi. Renewed Social Agenda er den største sosialpolitiske satsingen i Europa noensinne.

– Nøkkelord er muligheter, adgang og solidaritet. Målet er at alle EUs innbyggere skal ha gode levekår, også de som er dårligst stilt, forklarer Eliassen.

Men per i dag er det fortsatt et stykke igjen til sosial harmoni. 16 prosent av EUs innbyggere står i fare for å havne i fattigdom. For barn er tallet 19 prosent. Prognosen bygger på EUs relative definisjon av fattigdom: en inntekt på under 60 prosent av medianinntekten i landet. Altså er den absolutte fattigdomsgrensen i Sverige en annen enn i Romania.

Hektisk periode
Hvert tredje år rapporterer EUs medlemsstater om hva som skjer på alle målområder innenfor det sosialpolitiske feltet. Landene skal bekjempe fattigdom og forhindre sosial ekskludering, bidra til bærekraftige pensjoner og adgang til helsetjenester og omsorgstjenester. I slutten av hver periode rapporterer hvert medlemsland om mål, utfordringer og status. I tillegg sender medlemslandene inn gode, praktiske eksempler fra sin sosialpolitikk, såkalte ”success stories”, for at andre land kan lære av tiltak som har fungert bra. Disse rapportene havner i postkassen til Eliassens enhet, som analyserer og sammenfatter innberetningene til en samlet presentasjon av EUs sosialpolitikk.

– Arbeidet er kjempespennende. Målet er å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering. Vi forsøker å forbedre situasjonen for dårlig stilte gjennom å gi et bilde av medlemsstatenes politikk, hvilke utfordringer de står overfor og hvilke løsninger de har valgt, for at medlemsstatene skal kunne lære av hverandre gjennom erfaringsutveksling, forklarer Eliassen.

Ansvaret for de ulike politikkområdene er delt mellom henne og kollegene. Eliassen har ansvar for å analysere medlemsstatenes politikk for å redusere sosial ulikhet i helse og sikre lik adgang til helsetjenester, politikken for å inkludere funksjonshemmede og personer med psykiske problemer i samfunns- og arbeidsliv, i tillegg til andre vanskeligstilte som for eksempel alkohol- og narkotikamisbrukere og straffedømte.

Multikulturelt
En slags sosial inkludering kan Eliassen også bevitne i praksis på arbeidsplassen. Av de 24 menneskene som jobber i Eliassens enhet finnes 14 ulike nasjonaliteter.

– Miljøet er flerkulturelt og mangfoldig, og det er veldig spennende å treffe folk fra store deler av verden i jobben. Jeg tror man utvider horisonten, og jeg merker at jeg blir mer interessert i hva som skjer i andre land. Dessuten blir jeg mye flinkere i engelsk.

Eliassen er statsviter og kommer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Der jobbet hun med velferdspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk i åtte år, blant annet med å skrive stortingsmeldingen ”Arbeid, velferd og inkludering”. På Eliassens CV står for øvrig flere punkter med politikk, ulike forbund og foreninger. Eliassen har vært kommunestyrerepresentant og gruppeleder i Vestby SV, aktiv i fagbevegelsen, i Norsk Revmatikerforbund, og hun ledet i en periode Aktivitørenes Landsforbund.

Lærer ny arbeidsmåte
Det er en forskjell på å jobbe i EU og i departementet hjemme i Norge, mener Eliassen.

– I departementet utformer man forslag til politikk, budsjettering, lover og regler på oppfordring fra regjeringen. Her i EU har medlemsstatene i all hovedsak finansieringsansvar og beslutningskompetanse på det sosialpolitiske feltet. EUs jobb er først og fremst å koordinere politikken, samt å skape dialog og informasjons- og kunnskapsutveksling. Med så mange medlemmer, forskjellige kulturer og forskjellig politikk, må politikken drives på en helt annen måte enn hjemme, sier Eliassen og legger til at ting gjerne tar lenger tid i EU.

Likevel er arbeidsmiljøet hektisk.

– Jeg jobber mye. Det gjorde jeg i Norge også, men jeg jobber enda mer nå. Men jeg føler meg kjempeheldig som får jobbe med å gjøre livet bedre til de som ikke har det bra. Gjennom målrettet, konsensusskapende politikk er målet å gjøre det bedre for de dårlig stilte, sier hun.

Solidaritet og konsistens
Et viktig virkemiddel for å fremme konsensus i EU er ”den åpne koordineringsmetoden”. Gjennom den åpne koordineringsmetoden innenfor sosial beskyttelse og sosial inkludering, koordineres og oppmuntres medlemsstatene til handlinger for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering, og til å reformere sine velferdssystemer på basis av politikkutveksling og gjensidig læring. Dette skal også underbygge EUs mål om økonomisk vekst og flere og bedre jobber, sosial solidaritet og konsistens innen 2010.

EU er enige om felles mål, prioriteringer og indikatorer. Det hele følges blant annet opp av nasjonale strategirapporter som til slutt samles i en fellesrapport. Denne rapporten brukes til å informere om utviklingen innenfor sosialpolitikk i medlemsstatene.

Den underliggende politikken er målet om sosial solidaritet og konsistens. Utsatte grupper skal ikke bare løftes ut av fattigdom og sosial ekskludering, men inkluderes til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Deltar indirekte
Sosialpolitikk er ikke gjenstand for felleskapslovgivning i EU og dermed heller ikke omfattet av EØS-avtalen. Norge deltar imidlertid i EFTA-arbeidsgrupper og i komiteer og grupper i regi av Kommisjonen som omhandler arbeids- og sosialfeltet. Norge deltar også i to programmer for sysselsetting og sosialpolitikk: PROGRESS og EURES.

EU-landene har en nokså lik sosialpolitikk som Norge. I snitt går 26 prosent av EU-landenes BNP til sosialpolitikk. Til sammenligning er sosialpolitikken i USA og Japan bare tilgodesett med henholdsvis 15 og 17 prosent av BNP.

Blant hovedutfordringene for EUs sosialpolitikk akkurat nå er: bekjempe barnefattigdom, forhindre overføring av dårlige levekår fra en generasjon til neste, inkludering av utsatte grupper i arbeidslivet, sikre alle verdige boligforhold, bekjempe diskriminering og integrere funksjonshemmede, etniske minoriteter og immigranter og forhindre at personer får gjeldsproblemer og utestenges fra finansielle tjenester. Målet er at økt vekst og sysselsetting, i tråd med Lisboa-strategien, også skal komme de dårligst stilte til gode. Det er nemlig ikke opplagt at veksten vil tjene de vanskeligstilte, forteller Trude Eliassen.

Dessuten rammer finanskrisen spesielt de dårligst stilte.

– Nå er det ekstra viktig at medlemslandene fører en god sosialpolitikk, påpeker hun.