Næringslivets spydspiss i EU

PIZZA OG PÅVIRKNING: Pernille Aga ved NHOs Brussel-kontor sysler med så mangt. I sommer takker hun for seg etter tre år i EU-hovedstaden.

 

NHO og dets forløpere har vært på plass i Brussel siden før folkeavstemningen i 1972, da blant andre Bankforeningen og Norsk arbeidsgiverforening etablerte kontor. De norske næringslivsorganisasjonene følte at det kommende norske medlemskapet ville få stor betydning for forretningsvilkårene i Norge, og da var det viktig å være på plass der det skjedde.

Selv om det gikk som det gikk under folkeavstemningen den gang, er det fortsatt den samme logikken som gjør at NHO har holdt seg i Brussel: Det europeiske samarbeidet påvirker norsk samfunnsliv og næringsliv både direkte og indirekte, og da gjelder det å være til stede.

I dag holder det norske næringslivets spydspiss i Europa hus bare noen kvartaler fra Europakommisjonens og Rådets hovedkvarter, sentralt plassert i det såkalte EU-distriktet i Brussel. NHO er å finne sammen med sine søsterorganisasjoner fra andre land i bygningen til paraplyorganisasjonen BusinessEurope, som nylig ble omdøpt fra sitt tidligere navnetrekk UNICE.

I femte etasje er direktør Pernille Aga i gang med å gjøre klar til NHOs regelmessige pizzalunsj, som med tiden er blitt noe av en institusjon i det lille norske miljøet i EU-hovedstaden. Hun har vært tre år ved NHO-kontoret i Brussel, men i sommer vender hun tilbake til Oslo.

Som ung student i samfunnsgeografi skrev Aga sin hovedoppgave om norske bedrifters innvesteringer  i Russland og russisk økonomi. Dermed endte hun opp i NHOs internasjonale avdeling, som arbeider med vilkårene for norske bedrifter utenfor Norges grenser.

Forsterkeren i anlegget

Med en kjerne på fire ansatte er NHOs kontor i Brussel også tilholdssted for fageksperter fra hovedkontoret i Oslo, som jevnlig reiser til den europeiske hovedstaden for å representere det norske næringslivets interesser når viktig lovgivning er på vei.  De fire ansatte følger løpende lovgivningsprosessene i EU, og står til assistanse når fageksperter hjemmefra kommer til byen.

- Vi kaller oss her for ”forsterkeren i stereoanlegget”. Det er vi som skal få alle bitene til å passe sammen, forklarer Aga.

Hun viser til det omstridte tjenestedirektivet som et eksempel på en sak der en norsk idé vant igjennom i paraplyorganisasjonen BusinessEurope for så deretter å bli fremmet overfor de besluttende organene i Brussel og til slutt ende opp i direktivet. Et NHO-forslag om at land som ilegger restriksjoner på utenlandske tjenester må opplyse om dette til Europakommisjonen, som igjen skal gjøre informasjonen offentlig tilgjengelig ble tatt vel imot og inngår i dag i tjenestedirektivet.

- Den saken illustrerer at når vi har gode ideer, blir vi hørt selv om vi ikke er noe medlemsland, mener Aga, som likevel ikke legger skjul på at NHO fortsatt er prinsippfast tilhenger av norsk medlemskap.

Følger EU tett

Det er ikke mange andre organisasjoner kan måle seg med NHO når det gjelder hva vi har lagt ned av arbeid med Europa, mener Aga.

- Vi jobber systematisk, også gjennom de ”tunge tidene” med lite europavennlig klima på hjemmebane, forteller NHOs kvinne i Brussel, som mener det er helt nødvendig å følge EU tett, siden beslutningene som fattes i på EU-nivå har så store følger for norsk næringsliv og samfunnsliv.

- Kommunenes sentralforbund slapp nylig en rapport der det fremkommer at 40-50 prosent av sakene som er oppe i norske kommunestyrer til enhver tid er EØS-relevante saker. Det viser hvordan EØS-avtalen påvirker oss fra øverste politiske nivå og ned til hverdagen rundt om i kommunene. Da har det mye å si hvordan vi ivaretar det handlingsrommet som faktisk er i EØS-avtalen, mener Aga, og legger til at hun synes Regjeringens aktive europapolitikk ser ut til å være et skritt i riktig retning, selv om det er for tidlig å komme med bastante konklusjoner.

Globaliseringens vinnere

Aga opplever det ikke som noe stort problem i hverdagen at organisasjonen hun representerer ikke kommer fra et medlemsland, men hun siterer en norsk næringsminister på at ”det ikke finnes like mange verktøy i verktøykassen”.

 – Som nordmenn har vi ikke tilgang til egne europaparlamentarikere, vi har ikke egne folk i Europakommisjonen, ikke folk i kabinettene til kommissærene – og selv om en del av disse institusjonene i prinsippet ikke skal ta nasjonale hensyn, er det ingen hemmelighet at mye av nettverkene i Brussel bygges på grunnlag av nasjonalitet. Der stiller vi med handikap.

- Har norsk næringsliv virkelig så avvikende interesser fra andre lands næringsliv?

- Nei, som vi pleier å si det: Norsk næringsliv er europeisk næringsliv. Men det finnes jo forskjeller innad i BusinessEurope om hva som er god næringslivspolitikk. De nordiske landene er små, åpne økonomier som har tilpasset seg globaliseringen bra ved å omstille seg. Næringslivet i store, kontinentale land som Frankrike og Italia er langt mer opptatt på beskytte seg, for de har vist seg mindre omstillingsdyktige.

Klima og energi

Etter tre år i Brussel skal Aga nå tilbake til Oslo, der hun skal arbeide med klima- og energisaker i NHO. Det er et fagfelt hun kjenner godt fra arbeidet i Brussel, og et fagfelt der EUs veivalg får store konsekvenser for Norge.

- På klimasiden er det slik at alle de politiske målsetningene ligger der, nå må man finne praktiske løsninger. Dette er det næringslivet som må gjøre, og vi må finne en balanse som gjør det mulig å nå klimamålsetningene uten å skvise næringslivet ut av Europa, slik at vi får økte utslipp i Kina i stedet.

Aga mener Norge er gode på ren industri. Men når det gjelder politiske miljømålsetninger, er det ingen tvil om at Norge har sovet i timen og at EU ligger langt foran, mener hun.

- Vi har en tendens til å tenke særnorske løsninger. Men er det én ting man lærer her i Brussel, er det at vi ikke er så spesielle som vi tror. Det er viktig å frigjøre seg fra tanken om at Norge er en isolert øy.

NHOs Brussel-kontor finner du på http://brussel.nho.no