Flyktninghjelpen setter dagsorden

HUMANITÆR KRISE: Situasjonen for de internt fordrevne nord i Uganda (i rødt) var tema i utviklingskomiteen i Europaparlamentet mandag denne uken.

Konflikten i det nordlige Uganda har medført en dramatisk situasjon for over en million fordrevne sivile, som er flyktninger i sitt eget land. FNs undergeneralsekretær for humanitære saker, Jan Egeland, uttalte i sin tid at situasjonen er ”verre enn Irak” .

Dessverre har krisen i det sentralafrikanske landet i stor grad passert under radarskjermene for medier og politisk debatt andre steder i verden. Denne uken møtte Flyktninghjelpen opp hos utviklingskomiteen i Europaparlamentet i Brussel for å rette parlamentarikernes oppmerksomhet mot den dystre situasjonen i Nord-Uganda.

Krise i enorm skala

I Genève driver flyktninghjelpen et kontor som overvåker situasjonen i hele verden for internt fordrevne, altså flyktninger i eget land. Jesse Bernstein arbeider til daglig ved dette senteret, IDMC, eller Internal Displacement Monitoring Centre, som delfinansieres av Utenriksdepartementet i Norge.

Bernstein kunne fortelle at Nord-Uganda i dag er hjemland for en av verdens største befolkninger av internt fordrevne flyktninger. I alt mer enn 1,4 millioner mennesker har måttet flykte fra hjemmene sine på grunn av den langvarige væpnede konflikten i regionen.

Mange av flyktningene har bodd hele sitt liv i leirene. Bernstein fortalte utviklingskomiteen at det var usannsynlig at samtlige ville kunne returnere til hjemmene sine, og flere av flyktningleirene vil med tiden trolig utvikle seg til å bli ordinære byer.

Parlamentarisk ”soft power”

EU-landene har en felles utenrikspolitikk som ble nedfelt i Maastricht-traktaten i 1994 og senere forsterket i Amsterdam-traktaten i 1999. Dette samarbeidet om forholdet til land som befinner seg utenfor EU utgjør det som kalles EUs ”2. søyle”, og er et rent mellomstatlig samarbeid. Det betyr at hvert land beholder sitt veto, og det innebærer at Europaparlamentet har en svært begrenset rolle i EUs utenrikspolitikk.

En ting europaparlamentarikerne like fullt kan gjøre, er å holde høringer, komme med uttalelser og vedta erklæringer som bidrar til å skape internasjonal oppmerksomhet og legge politisk press på personer og land. Det er denne sammenhengen at norske Flyktninghjelpen mandag ettermiddag appellerte til utviklingskomiteen i parlamentet om å legge press på ugandiske myndigheter for å løse den humanitære krisen som hersker i nord i Uganda.

Flyktninghjelpen presenterte i mai sin årsrapport om internt fordrevne i Europaparlamentet (egen sak)