Medarbeidersamtalen: Neppe felles skatteregler i EU

Det var under en skattepolitisk konferanse i Brussel mandag 7. april at Frankrikes finansminister Christine Lagarde igjen satte i gang den gamle debatten om selskapsbeskatning i EU. Foranledningen var spørsmål fra journalister om det kommende direktivforslaget om et felles europeisk beskatningsgrunnlag. Ministeren uttalte at Frankrike stiller seg positivt til forslaget og vil følge det opp under det franske formannskapet høsten 2008.

Formålet med dette felles beskatningsgrunnlaget er å gjøre det enklere for bedrifter som opererer i mer enn ett EU-land. I stedet for å måtte forholde seg til 27 ulike systemer for hvordan grunnlaget for skatten skal beregnes, legges det opp til at bedriftene kan bruke én modell for å beregne dette, for så å betale skatt til de landene de opererer i etter den respektive nasjonale skattesatsen.

Reaksjonene lot ikke vente på seg etter finansministerens uttalelse. Spesielt i Irland har tanken på et EU-initiativ på skattefronten fått mange til å gå fra konseptene i løpet av den siste uken. På den grønne øya er nemlig temaet skatt og EU et ytterst kontroversielt tema, ettersom landets lave selskapsbeskatning av mange tilskrives en betydelig del av æren for Irlands rekordhøye vekst gjennom 1990-årene, den såkalte ”keltiske tigeren”.

Nettopp på grunn av denne typen motstand kommer neppe harmoniseringsforslaget til å lykkes, mener Camilla Ongre, som siden høsten 2006 har vært én av EU-delegasjonens to finansråder. Som Finansdepartementets øyne og ører i Brussel forsøker hun å holde oversikt over utviklingen innenfor EUs skattepolitikk. Selv om skatt ikke omfattes av EØS-avtalen, berører nemlig EUs skattepolitikk Norge på to måter.

- For det første har det naturlig nok betydning for norsk næringsliv hva EU gjør på skatteområdet, i og med at vi økonomisk sett er så sterkt integrert med EU-landene, sier Ongre.

- For det andre skjer rettsutviklingen på skatteområdet i stor grad gjennom EF-domstolens avgjørelser, ved at Kommisjonen tar rettslige skritt mot medlemsstater som har skatteregler som anses for å være i strid med fellesskapsreglene. Slike avgjørelser kan få direkte betydning også for norske skatteregler, fordi EØS-avtalen pålegger Norge å gjennomføre samme regelverk som EUs medlemsstater med hensyn til de fire friheter, ikke-diskriminering og statsstøtte. 

 

Hvorfor foreslås det et felles skattegrunnlag for EU?
- En viktig grunn er selvfølgelig at det vil innebære en forenkling av det skattepolitiske regimet for bedrifter som opererer på tvers av grensene mellom EU-land. Dette vil være i tråd med Lisboa-strategiens målsetninger om å bedre Europas konkurransekraft. Diskusjonen om en økt harmonisering av skatteregler er imidlertid gammel, og angår spørsmål som er atskillig mer politisk kontroversielle. Frankrike har sammen med Tyskland lenge vært bekymret for at ulik selskapsbeskatning internt i EU fører til at bedrifter flytter dit skattene er lavest, og har derfor vært blant de viktigste pådriverne for en økt harmonisering på skatteområdet.

 

Hvorfor vekker forslaget om harmonisering så mye motstand?
- Formålet med et felles skattegrunnlag er som sagt å gjennomføre forenklinger for selskaper som driver grenseoverskridende virksomhet i EU. Det er verdt å merke seg at et slikt felles grunnlag ikke i seg selv har noen betydning for hvor mye skatt det enkelte land kan eller må kreve inn av bedriftene. Frykten blant flere medlemsstater er nok likevel at neste steg vil være en harmonisering av skattesatsen. Dette er svært kontroversielt, siden det angår det enkelte lands muligheter til å bruke skattepolitikken som et økonomisk virkemiddel.

 

Vil direktivforslaget lykkes i å skape et felles beskatningsgrunnlag?
- Neppe. Beslutninger innenfor skattesaker krever enstemmighet i Rådet. Ikke bare Irland, men også flere av de nye medlemslandene, er sterkt på vakt mot endringer som kan redusere deres muligheter til å bruke skattepolitikken som et virkemiddel for å tiltrekke seg investorer. Med mindre alle disse skulle endre mening, vil det derfor ikke komme noen felles regler for EU27. Kommissær for skatt og toll Lazlo Kovacs har i stedet foreslått å bruke EUs enhanced cooperation prosedyre, som rett nok aldri har vært bruk tidligere. Dette vil i tilfelle innebære at det vil dannes en blokk av land med harmonisert beregningsgrunnlag internt i EU.