Server aldri menn kaffe!

Partihospitantene Marianne Bårdsgjerde (H) og Boye Bjerkholt (V) har blitt godt kjent både i maktens korridorer i Europaparlamentet og på de mer uformelle møteplassene på Place Luxembourg foran parlamentet. Foto: Rune Bjåstad, EU-delegasjonen.

Tettere samarbeid med Europaparlamentet og europeiske partier er en sentral del av den aktive europapolitikken. Marianne Bårdsgjerde (25) fra Bergen er sentralstyremedlem og internasjonalt ansvarlig i Unge Høyre. I august kom hun til Brussel for å være praktikant hos de europeiske konservative og kristendemokratene – European People’s Party (EPP). Boye Bjerkholt (28) fra Strømmen i Akershus kom til EU-hovedstaden etter nyttår for å jobbe vel tre måneder for den liberale gruppen i Europaparlamentet – ALDE. Ved siden av å sitte i formannskapet i Skedsmo er han internasjonal leder og sentralstyremedlem i Unge Venstre. Dermed er to av de norske ungdomspartiene representert i Brussel. De to ungdomspolitikerne er godt kjent fra før. Interessen for EU er ikke ny - de har begge vært aktive i Europeisk Ungdom.

Løfter partipolitikken til europeisk nivå
Når de nå er i Brussel er imidlertid ikke norsk EU-medlemskap tema, her kastes de rett inn i arbeidet med å lage ny EU-politikk. Partipolitikken på EU-nivå er ganske annerledes enn hjemme, mener begge to. – For det første har vi medlemspartier med ganske ulike politiske kulturer, sier Bjerkholt. ALDE har europaparlamentarikere (MEPs) fra 22 av de 27 medlemslandene i EU, og Bjerkholt observerer skiller både mellom øst og vest og mellom nord og sør.

Bårdsgjerde opplever nok dette i enda større grad ettersom hun jobber i partisekretariatet for den største europeiske partigrupperingen. EPP har 74 medlemspartier fra 38 land, deriblant Høyre og Kristelig Folkeparti fra Norge. Bårdsgjerde mener at det ofte er nødvendig å bli enig om felles definisjoner før man kan diskutere politikken. Forståelsen av hva som ligger i et begrep som ”velferdsstat” er ikke nødvendigvis den samme på Balkan som i Skandinavia. Bjerkholt påpeker imidlertid at selv om at det finnes enkeltsaker hvor partigruppen deler seg, er det i det store og hele god partidisiplin, og det er et sterkt fokus på å holde gruppen samlet.

Viktig nettverk
Begge to trives godt i Brussel, og de har blitt godt kjent både i Europaparlamentet og på Place Luxembourgs mange kafeer og puber rett utenfor parlamentsbygget. Det er ikke uvanlig at arbeidsdagene varer i 12 timer og deretter fortsetter diskusjonen gjerne over en belgisk øl eller en polsk kebab på plassen som er møteplass nummer èn for EU-miljøet i Brussel.

En viktig del av oppholdet i Brussel er å bli kjent med sentrale institusjoner og personer. Et besøk hos EU-delegasjonen og ambassadør Sletnes hører med. Foto: Frode Dal Fjeldavli, EU-delegasjonen.

Boye Bjerkholt trekker da også fram nettverksbyggingen som et av de fremste utbyttene han selv får fra oppholdet. – Først og fremst er det en unik mulighet til å se hvordan EU fungerer fra innsiden. Samtidig er det en anledning til å bygge nettverk til MEPs (europaparlamentarikere) og folk som har makt og innflytelse i EU, sier han. – Det er så mange muligheter, man treffer mange folk og lærer mye – det er et kurs i hvordan verden fungerer, sier Bårdsgjerde engasjert. Hun mener at oppholdet også åpner dører for dem hjemme, ettersom erfaringene gjør dem mer interessante.

Viktig både for partiet og norsk europapolitikk
Begge to har tatt imot mange besøkende fra sine partier i Norge, og de mener at partiene hjemme er tjent med å ha noen i Brussel som kjenner både byen, nettverket og politikken. Bjerkholt mener at Venstre på sikt kan bruke praktikantordningen til å få bedre informasjon om hva som skjer på et tidlig stadium. – Det gir økt mulighet for å komme på banen og påvirke og det er hovedmålet, sier han.

Dermed er han over på norsk europapolitikk. – Praktikantordningen er en kanal inn i Europaparlamentet, og gjør at norske partier blir med på debatten samtidig som den går i EU. Bjerkholt mener dette er helt essensielt, og viser til en sak som har opptatt han mye i det siste; EUs datalagringsdirektiv. Han mener det er et eksempel på at diskusjonen i Norge først kommer i gang etter at direktivet er vedtatt i EU. Marianne Bårdsgjerde legger til at det er en toveiskommunikasjon. Samtidig som de kan bidra til mer informasjon fra Brussel til Norge, er de også med på å spre kunnskap om Norge og norske forhold til dem de møter i Brussel. Og det trengs tydeligvis, for hun møter stadig folk som ikke er klar over at Norge ikke er med i EU.  

Oppfordrer andre parti til å komme etter
De to ungdomspolitikerne blir ikke rike av stipendene de får mens de er i Brussel, men de har bare godord å komme med om praktikantordningen. – De partiene i Norge som ikke følger de europeiske partiparaplyene går glipp av all informasjonsutvekslingen, mener Bjerkholt. – Man går glipp av spennende politiske debatter som man kunne tatt med hjem til Norge og gjort norsk politikk mer spennende, tilføyer Bårdsgjerde.

Selv tar begge snart med seg sin erfaring til Stortinget. I begynnelsen av april er deres praktikantperioder over. Da skal Bjerkholt drive EU-skolering av Venstres stortingsgruppe i tre måneder. Bårdsgjerde har også fått seg jobb på Stortinget, men hun satser på å komme tilbake til Brussel til høsten for å jobbe for EPPs nyetablerte tankesmie.

Samtidig som de framhever alle de gode sidene ved en praktikantordning understreker de at dette alene ikke er nok. – Partiene må sende et bredere spekter av politikere til Brussel. Flere må forstå at EU-politikk handler ikke bare om utenrikspolitikk – det handler om samferdsel, utdanning, etcetera, sier Bårdsgjerde.

Kulturer møtes
En del av opplevelsen med en praktikantperiode i Brussel er å bli kjent med andre arbeids- og organisasjonskulturer. Ikke bare er lunsjen og arbeidsdagen mye lengre enn i Norge, men hierarkiet er også tydeligere. Bårdsgjerde mener epostadressene til assistentene i Europaparlamentet er en god illustrasjon på det; assistentene får ikke bruke eget navn i adressen, men må bruke parlamentarikerens navn i tillegg til assistent nr 1, 2 eller 3. Hun har likevel vært positivt overrasket over hvor greit det har vært å jobbe sammen med grekere, spanjoler og folk fra andre deler av Europa. I Bjerkholts enhet var det en flat struktur, men han påpeker at det nok kommer an på hvem man jobber sammen med: – Folk har jo med seg sin egen bakgrunn når de kommer til Europaparlamentet.

Utfordringen kan nok dessverre ofte være større for unge kvinner enn for unge menn. Marianne Bårdsgjerde fikk imidlertid et godt råd da hun kom: - Det første jeg fikk beskjed om da jeg kom var at uansett hva du gjør – server aldri menn kaffe!