Traktaten er død – leve traktaten.

Ministermøtet forrige helg markerte starten på en spennende politisk fase som etter planen skal avsluttes 18. – 19. oktober. Da møtes EU-landenes stats- og regjeringsledere til et uformelt toppmøte hvor målet er å signere den endelige traktatsteksten. I tid er altså ikke toppmøtet langt unna, men det kan likevel dukke opp mange hinder på veien.

Merkels mandat
Angela Merkels hovedmålsetning under det tyske formannskapet som ble avsluttet med EU-toppmøtet i juni var å dra i land et mandat for den såkalte regjeringskonferansen. Det klarte hun. Nesten. EU-lederne ble muntlig enige om mandatet, men det ble først noen timer senere satt på papiret. Det var lenge nok til at enkelte kunne hevde at det var forskjeller mellom det man ble enige om muntlig og skriftlig.

Regjeringskonferansen
Regjeringskonferansen (som gjerne refereres til med den engelske forkortelsen IGC) består av representanter for medlemslandene og er det formelle organet for å gjøre endringer i EUs traktater. I denne sammenhengen har regjeringskonferansen fått i oppdrag å meisle ut den endelige traktatsteksten på bakgrunn av mandatet fra junitoppmøtet. Ettersom den uansett står fritt til å bestemme innholdet i teksten ligger det til rette for omkamp om enkelte spørsmål. Dette har ikke minst blitt aktuelt etter at det ble klart at Polen skal ha nyvalg 21. oktober, tre dager etter at teksten etter planen skal signeres. Den polske regjeringen har dermed sterke insentiv for å forsøke å vinne en politisk seier rett før valget.

Hvis alt går etter planen vil EU ha et ferdig forslag til ny traktat klart om vel en måned. Erfaringene fra arbeidet med den nå skrapede forgjengeren Forfatningstraktaten tilsier at det er da jobben virkelig starter. Da skal nemlig Reformtraktaten selges inn i medlemslandene. Både politikere og opinion i en del medlemsland føler i den forbindelse at de står overfor en suspekt bruktbilselger. Har virkelig EU kondemnert Forfatningstraktaten og brukt vrakpanten til å investere i en ny Reformtraktat, eller har man bare omlakkert den gamle traktaten og presentert den med nye skilter? Denne debatten kommer helt sikkert til å gå sin gang etter at den endelige teksten blir klar i oktober.

Ratifisering
Et av de store spørsmålene som gjenstår handler ikke om innholdet i traktaten, men om prosedyren for ratifisering. I motsetning til forrige gang med Forfatningstraktaten, er det denne gangen kun ett land som så langt har varslet folkeavstemning, nemlig Irland. I tillegg er det åtte land hvor det kan bli aktuelt med folkeavstemning. Av disse er det ifølge tankesmia European Policy Center (EPC) sannsynlig med ja-flertall i Tsjekkia og Portugal, samt trolig i Polen og Ungarn. De to landene som sa nei til Forfatningstraktaten, Frankrike og Nederland, regnes sammen med Danmark som usikre. Storbritannia er det eneste landet hvor et ja-flertall ifølge EPC er lite sannsynlig.

Målet er at ratifikasjonsprosessen skal være i mål i løpet av neste år slik at alt er på plass innen valget til nytt Europaparlament i 2009.