Historisk arkiv

Støre tok opp reservasjonsretten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Utenriksministeren orienterte mandag Stortingets europautvalg om konsekvenser ved en eventuell norsk bruk av reservasjonsretten – den såkalte vetoretten i EØS-avtalen. Dette var en av flere saker utenriksministeren tok opp.


Utdrag fra Støres redegjørelse:

EØS-avtalen gir Norge muligheter til å påvirke utformingen av nytt regelverk i EU. Dersom det oppstår uenighet om nytt regelverk som skal gjelde i EØS-området, fastsetter EØS-avtalens artikkel 102 nærmere prosedyrer for hvordan dette skal håndteres mellom avtalepartene. Konsekvensen – dersom konflikten ikke løses – vil kunne bli at den berørte delen av det aktuelle vedlegget, dvs. regelverk innen den angjeldende sektor, midlertidig settes ut av kraft. Før dette kan bli aktuelt, skal partene bestrebe seg på å løse konflikten eller begrense skadevirkningene i så stor grad som mulig.
 
EØS-avtalen gir ingen klar anvisning på hvilket regelverk som skal omfattes dersom midlertidig opphør skulle bli aktuelt. Dette vil det måtte tas stilling til i det konkrete tilfellet.
 
Spørsmålet om hvor omfattende skadevirkninger for EØS-samarbeidet et nei til innlemmelse av en rettsakt vil kunne få, lar seg ikke besvare presist. Det avhenger selvsagt av saken. Faktorer av betydning vil være hvor tunge interesser som berøres for EU, og i hvilken grad et nei oppfattes som saklig begrunnet i faglige, rettslige, etiske beveggrunner m.v. Av betydning vil det også være dersom medlemsland med tilsvarende holdninger er blitt nedstemt i EUs interne beslutningsprosess.
 
Dersom det ikke oppnås enighet om hvilket regelverk som midlertidig skal settes ut av kraft, kan det ikke utelukkes at EU iverksetter beskyttelsestiltak etter EØS-avtalens artikkel 112. Samtidig er det vanskelig å overskue den politiske dimensjonen ved uenighet om viktige rettsakter. I forhold til våre EØS/EFTA-partnere Island og Liechtenstein gjør to forhold seg gjeldende: For det første vil et eventuelt norsk nei bety at rettsakten heller ikke vil bli en del av EØS-avtalen for de to landenes vedkommende. For det andre kan et norsk nei til innlemmelse føre til at terskelen for bruk av slikt ”veto” fra islandsk og liechtensteinsk side også senkes. Vi ville derfor måtte drøfte en slik sak inngående med Island og Liechtenstein på forhånd.

Les hele redegjørelsen her.