Det man ikke vet har man ikke vondt av. Eller?

Europas land står overfor en bekymringsverdig stor økning av terrorrelaterte saker og handlinger. Noen få grupper av mennesker finner det tilsynelatende helt kurant å skulle såre, ødelegge for og ikke minst drepe andre mennesker. Les Rudi Tuvs tanker om terror.

4. september ble to 21 år gamle gutter i København arrestert og fengslet i inntil videre 27 dager, siktet for planlegging av terror. Med etterforskningen som nå pågår for fullt er det en grov sak som rulles opp.

Guttene hadde i utgangspunktet hele livet foran seg. Med media som talerør har vi innbyggere fått vite at de oppbevarte livsfarlig sprengstoff blant intetanende naboer, i en helt vanlig bygård, samt at det på stedet ble funnet tegninger og detaljerte instrukser om hvordan man kan fremstille  bomber. Videre har vi fått vite at ett av de mulige terrormål for guttene var Nørreport Station, som er plassert under jorden sentralt i København. Dette er Danmarks største trafikknutepunkt hvor ikke mindre enn 300 000 mennesker er innom daglig. En bombe der kunne fått fatale konsekvenser (..)

”Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!”

11/9. Man trenger ikke si mer enn tre enkle tall, og det blir med ett klart hva man sikter til. Siden den gang har terror vært i fokus. Ikke for det, terror har vi hatt i lange tider også før den datoen – men det var først med angrepene på Twin Towers at hvermansen fikk et bilde hvor grufullt terror kan være. PET-sjef i Danmark (Politiets Efterretningsteneste), Jakob Scharf, skal ifølge Berlingske Tidende den 5. september ha uttalt at de terrorsiktete guttene har hatt kontakt med ledende Al-Qaeda-personer. Mens det gjennom debatter på riksdekkende TV blir synset om mulige identitetskriser som bakgrunn for ovennevnte planlegging hos de siktede, har venner og familie uttalt seg i godord om ”englebørnene” som jevnt og trutt gikk i moské og var glade ungdommer. Det hele gjør jo at man undrer seg: Er det de nære som ikke kan/vil se baksiden av fasaden, eller er det vi andre som har forhåndsdømt noen? Når PET slår til som de gjorde er det neppe uten et godt grunnlag. La oss imidlertid vente med konklusjoner til saken er ferdig etterforsket og alle fakta er på bordet. Hvis det noen gang går slik, da terrornettverk kan være vanskelig å avdekke. 

”Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen;
hva skal jeg kjempe med,
hva er mitt våpen?”

De påfølgende dagene etter arrestasjonen gikk Politiet ut og ba folk være årvåkne overfor ”usedvanligheter”. Men når er det egentlig skjellig grunn til å tro at noe er uvanlig? Bør jeg slå alarm om den eldre damen som sitter på togstasjonen med trillekoffert, iført mørke solbriller på en mørk regnværsdag? Hva med han mørkhudede foran meg i billettkøen, som snakker mobiltelefon i mobiltelefonen sin på gebrokkent engelsk og har et arr i ansiktet? Selv er jeg utlending – hva vil folk tenke om meg?

”Krig er forakt for liv,
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
Døden skal tape!”

Det beste er nok å leve som normalt. Å skape et samfunn preget av panikk kommer ikke noen til gode, som også den vanlige københavner ser ut til å ha slått seg til ro med. Et ønske fra oss alle er vel at man i fremtiden kan finne andre måter å skape oppmerksomhet på enn ved å ty til terrorrelaterte handlinger. Det skjedde ikke noe i København denne gang. Heldigvis. 

(Diktutdraget er fra Nordahl Griegs ”Til Ungdommen”, skrevet i 1936. Kanskje er det på tide å børste støv av det igjen?)


Seks år etter terrorangrepene mot Twin Towers, organiserte SIOE  (Stop the Islamisation of Europe) 11. september protestmarsj i Brussel. Høyreekstremister deltok, og man ventet seg motdemonstrasjoner, men politiet hadde det hele under kontroll. Foto: Rune Bjåstad / EU-delegasjonen.