Vanskelige spørsmål på toppmøtet

INGEN FORFATNING: Den foreslåtte forfatningstraktaten er trolig død, men mye av innholdet kan komme til å leve videre i traktaten som kan bli signert i løpet av høsten. Foto: Europakommisjonen

Denne ukens toppmøte er høydepunktet i en snart seks måneder lang innsats fra Tysklands politiske ledelse og diplomatkorps for å redde det forliste forfatningsprosjektet. Det tyske formannskapet ønsker å komme i land med en handlingsplan for arbeidet med reform av måten EU ledes og fatter beslutninger. For mer om bakgrunnen for toppmøtet, klikk her.

Utfallet av toppmøtet, dersom lederne kommer til enighet, vil være et rent politisk dokument som må "oversettes" til en juridisk bindende traktat under det portugisiske formannskapet, som tar til fra 1. juli. Portugiserne håper at en ny traktat kan signeres i løpet av høsten, slik at Paris-, Roma-, Maastricht, Amsterdam- og Nice-traktaten kan få selskap av en ny "Lisboa-traktat". For mer om det portugisiske formannskapet, klikk her.

 

DETTE ER DET TROLIG ENIGHET OM:

 

Mer makt til nasjonale parlamenter

Medlemslandenes egne nasjonale parlamenter får trolig større innflytelse så snart en ny traktat er på plass. I det nyeste utkastet fra det tyske formannskapet foreslås det å gi et tilstrekkelig antall nasjonale parlamenter retten til å blokkere et lovforslag fra Kommisjonen dersom de anser at forslaget bryter med subsidiaritetsprinsippet, altså prinsippet om at avgjørelser skal tas på lavest hensiktsmessige nivå. En slik mekanisme har vært etterspurt blant annet fra Nederland og Storbritannia.

Europakommisjonen krympes

I dag sender hvert medlemsland en kommissær til Brussel. Dette har etter flere runder utvidelser ført til at stadig tynnere porteføljer må fordeles på flere hoder, og selve kommissærkollegiet blir nokså stort. Uhensiktsmessig stort, mener mange. Antallet kommissærer ser dermed ut til å reduseres til to tredeler av antallet medlemsland, slik at alle landene ikke lenger til enhver tid vil ha en egen kommissær. Disse kan imidlertid kompenseres ved at de gis de ettertraktede stillingene som kabinettsjef, altså en slags stabssjef under kommissæren. En kabinettsjefspost i et ”tungt” generaldirektorat kan være mer ettertraktet enn en kommissærpost med en tynn eller lite viktig portefølje, mener mange.

Slutt på roterende formannskap

Under dagens traktatverk veksler medlemslandene på å styre dagsorden og være vertskap for møter i Rådet: Hver sjette måned tar et nytt land på seg ledertrøyen, og dermed skifter EUs prioriteringer ofte to ganger i året. Forfatningstraktaten introduserte derimot en ny ordning der en formann blir valgt av Rådet for to og et halvt år, og gis lokaler, stab og ressurser til å lede Rådets arbeid fra Brussel. Denne nye formannskapsordningen blir trolig beholdt i sin helhet mer eller mindre uendret i forholdt til forfatningstraktaten.

 

PRESIDENT BLAIR? Financial Times nettside meldte i helgen at Frankrikes president Sarkozy skulle ha luftet den avtroppende britiske statsministeren som kandidat til Rådets nye formannsrolle. Financial Times påstand ble dog raskt avfeid i Brussel-kretser.

 

En europeisk utenriksminister

I dag er EUs politikk overfor tredjeland, altså land utenfor unionen, fordelt på to ulike personer. Spanske Javier Solana representerer medlemslandene, og har dermed diplomatisk tyngde overfor tredjeland, mens Benita Ferrero-Waldner sitter i Kommisjonen med ansvaret for utenrikssaker, og sitter i praksis på pengesekken – men har mindre diplomatisk legetimitet, siden hun representerer Europakommisjonen og ikke noen av medlemslandene direkte. Det er bred enighet blant medlemslandene om at disse to rollene bør fylles av én og samme person, selv om forslaget har skapt en del hoderysting på begge sider av Rue de la Loi i Brussel over hvordan i all verden Rådets utenrikssekretariat og Kommisjonens generaldirektorat for eksterne forhold skal evne å samarbeide i praksis. Uansett hvem som får denne tungtveiende rollen, blir han eller hun neppe kalt ”utenriksminister”; Storbritannia og Nederland synes ministertittelen skal være forbeholdt regjeringer, noe som ikke finnes i EU.

Ingen henvisning til EU-lovens forrang

I dagens EU står felleskapslovgivningen medlemslandenes lover dersom disse er i konflikt. Dette prinsippet om felleskapslovenes forrang ble etablert gjennom en rekke dommer i EF-domstolen allerede tidlig på 1960-tallet, men det står ikke nedskrevet noe sted. Tyskland ønsket tidligere å videreføre forfatningstraktatens formulering som nedfelte dagens rettspraksis i svart på hvitt, men etter særlig britisk påtrykk er denne referansen nå droppet. Dette har ingen juridiske eller rettspraktiske følger, men er snarere av symbolsk betydning.

Ingen henvisning til EU-symboler

Mye av samme rent ”valgstrategiske” årsak blir alle henvisningene til symbolikk etter alt å dømme utelatt i den nye traktaten: Verken flagget, Europadagen, Europahymnen eller mottoet ”Forent i mangfold” blir eksplisitt nevnt i teksten. Dette hindrer naturligvis ikke at de brukes, slik de gjør i dag.

Mer beskyttelse, mindre marked?

På tross av den ”blå bølgen” som skal ha skylt over Europa idet Angela Merkel ble forbundskansler i Tyskland, Nicolas Sarkozy ble president i Frankrike, idet Gordon Brown tar over et Arbeiderparti med rekordlav oppslutning og det blånes blant rekkene i regjeringer over hele Europa: Teksten fra toppmøtet ser ut til å være langt fattigere på referanser til konkurranse, frihandel og åpne markeder enn hva som var tilfelle i forfatningen. Derimot blir nye avsnitt lagt til om EUs rolle som beskyttelse mot markedets frie herjinger. Likevel: I avsnittene om konkret politikk er det ingen markante endringer. Dermed kan den nye ordlyden tolkes som atter et forsøk på å komme dem som kritiserer EU for kun å være et frihandelsområde, i møte.

 

DETTE DISKUTERES FORTSATT:

 

Maktkamp om stemmevekt

Det kanskje aller mest politiske betente spørsmålet dreier seg om fordelingen av stemmer i Rådet. For at ikke et land som Malta skal ha like mye innflytelse som et stort land som Tyskland når en stemmer med kvalifisert flertall, er stemmene i Rådet nemlig vektet. Denne vektingen er resultatet av et politisk kompromiss fra Nice, der særlig Polen kommer svært heldig ut: Med snaue 40 millioner innbyggere har landet 27 stemmer mens Tyskland, med mer enn 80 millioner innbyggere, har 29 stemmer.

Forfatningstraktaten foreslå i stedet et system med dobbel majoritet, der et lovforslag bare kan vedtas av Rådet dersom det får støtte fra et flertall av medlemslandene, som også representerer et flertall av befolkningen i hele EU. Dermed ville blant annet Polens relative overrepresentasjon med dagens system, slik det er fastsatt i Nice-trakaten, bli redusert. Den polske regjeringen har truet med å stemme i mot ethvert forslag som reduserer polsk stemmevekt i Rådet. Eller som tvillingbrødrene Kaczynski, som sitter i henholdsvis president- og statsministerstolen i Warzawa, har formulert det: ”Nice eller døden”.

Det hører med til historien at når det tyske formannskapet presser på for å redde den løsningen som ble valgt i forfatningstraktaten, kan dette også ha sammenheng med at Tyskland er blant landene som vinner suverent mest i form av stemmevekt på den nye løsningen i forhold til reglene fra Nice.

EU UNDER OMBYGGING: Byggeaktiviteten i EU-distriktet i utkanten av Brussel sentrum vil kunne måtte ta seg opp dersom en ny utenrikstjeneste eller en ny Rådspresident kommer på plass.

Grunnleggende rettigheter

EUs charter om grunnleggende rettigheter ble vedtatt av Europaparlamentet, Ministerrådet og Europakommisjonen i 2000, og understreker hvilke rettigheter innbyggerne i EU har som EU-borgere. Charteret er basert på de rettighetene borgerne har i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, men danner ikke en del av EUs juridiske grunnlag, siden det er vedtatt av EUs institusjoner og ikke er noen bindende traktat mellom medlemslandene.

For å gjøre charteret juridisk bindende, ble det opprinnelig inkludert som del to av den tredelte forfatningstraktaten. I Storbritannia er det imidlertid bekymring for at charteret blant annet vil gi britiske arbeidere rett til å streike som går utover det som har vært normalt i landet. Angela Merkel har følgelig foreslått å i stedet for å inkludere hele charteret, kun skrive inn en henvisning til charterets gyldighet. En henvisning vil ha samme juridiske betydning, men kan hende være lettere å svelge for britiske velgere. Også Nederland har imidlertid innvendinger mot å gjøre charteret juridisk bindende.

Flertallsavgjørelser i 2. og 3. søyle

Et annet område britene har vist seg skeptiske til, er forslaget om å innføre kvalifisert flertall i stedet for enstemmighet når Rådet stemmer over enkelte saksfelter som befinner seg innenfor EUs andre søyle, altså den felles politikken overfor tredjeland, så vel som tredje søyle, altså det justis- og innenrikspolitiske samarbeidet. Dette dreier seg dels om reell motstand fra regjeringshold mot å frata medlemslandene veto saksfelt som så direkte berører nasjonalt selvstyre, dels dreier det seg også om å unnslippe det svært forutsigbare kravet om folkeavstemning fra tabloidpressen i London. I dette spørsmålet står britene ikke helt alene; både Irland og Tyskland støtter den britiske holdningen.