Transportsektorens revolusjon

Onsdag 1. oktober arrangerte Det Internasjonale energibyrået en konferanse om revolusjoneringen av transportsektoren. EU-delegasjonen deltok på konferansen, og her følger et kort sammendrag over de viktigste temaene som ble diskutert.

Ulike tilnærminger i Japan og USA
Terunobu Yamauchi, fra det japanske departementet for økonomi, handel og transport, redegjorde for Japans strategi for å både redusere sine CO2-utslipp og oljeavhengighet. For å oppnå dette ønsker man å arbeide videre med utviklingen av elbiler, fokusere på mer bruk av diesel i transportsektoren med bakgrunn i effektivitetsfordelene med diesel fremfor bensin, samt oppnå en større differensiering av drivstoff, eksempelvis biodrivstoff.

Yamauchi poengterte at utviklingen av elbiler var det viktigste virkemiddelet for å Japans målsetninger, og videre at batteriteknologien var det sentrale innenfor denne utviklingen. Japan har satt som mål å produsere batterier innen 2015 som leverer halvannen gang det dagens gjør, og som koster en sjuendedel av dagens batterier. Innen 2030 håper man at batteriene skal levere sju ganger det dagens gjør, og at prisen skal være redusert til en førtiendedel av dagens pris. For å oppnå dette har man fra statlig hold i Japan lansert en femårlig handlingsplan, med statlige insentiv og reguleringer, som skal stimulere til forskning og utvikling. I tillegg vil man jobbe for å skape større støtte til både el- og hybridbiler i markedet slik at etterspørselen øker.

Bud Albright, fra det amerikanske energidepartementet, hadde en noen annen innfallsvinkel enn Yamauchi. Albright poengterte at det var helt nødvendig med aksept hos borgerne for bruk av elbiler og om kostnadene tilknyttet dette. Dersom man ikke har en slik aksept vil statlige initiativ vanskelig lykkes. Men dersom det skapes interesse og entusiasme blant borgerne, vil ifølge Albright kapital strømme til denne industrien, og han sammenlignet situasjonen med utviklingen av microchipen.

Utviklingen av el- og hybridbiler og ”plug- in hybrids”
Renault var representert ved direktør Serge Yoccus som fortalte om deres prosjekt rundt elbiler. Yoccus understreket at man ikke betraktet utstrakt bruk av elbiler som et langsiktig mål, men noe som ville komme i nærmeste fremtid. Dette mente han det var tre grunner til. For det første anser man at teknologiutviklingen har skapt langt bedre elbiler prestasjonsmessig. med tanke på prestasjon, og prisene har blitt drevet nedover. For det andre trakk Yoccus frem aspektet rundt dagens kjøremønster og elbilenes kapasitet. 50 prosent av verdens befolkning bor i, eller rundt byer, og 87 prosent av disse kjører mindre enn 60 kilometer om dagen. Yoccus mente at dette viste at dagens elbiler lang på vei tilfredsstiller behovet ved et urbant kjøremønster. For det tredje regnet Yoccus med at det ville komme både regelverk og insentiv fra statlig hold som ville aktualisere elbiler enda mer. Med bakgrunn i disse faktorene anslo Yoccus at man mot midten av neste tiår vil ha rundt 5 millioner elbiler i området Europa, Asia og Midtøsten.

Mens Renault fokuserte på elbiler, fortalte Koia Saga, fra Toyota, om utviklingen av hybridbiler. Toyota har som målsetning å ha hybridsystemet installert på samtlige modeller innen 2026, noe som i følge Saga kan redusere CO2-utslippene med 50 prosent. Videre argumenterte Saga for at Toyotas salg av 1,6 millioner hybridbiler har resultert i at det er sluppet ut 7 millioner tonn mindre CO2. Den videre målsetningen for Toyota er å selge én million hybridbiler i året innen 2010.

Toyota jobber også med utviklingen av såkalte ”plug-in hybrid vehicle” (PHV). Disse kan lades opp hjemme, og skal ha potensial til å ikke slippe ut mer enn maks 100 gram CO2/km. Man driver med testing av PHV i Japan, Europa og USA nå, og Toyota tar sikte på å introdusere PHVs på markedet i 2010. Tester fra Frankrike viser at disse bilene har et 60 prosent mer effektiv brennstofforbruk på turer under 25 kilometer.

Utfordringer for elektrisitetsnettet med tanke på bruk av elbiler og ”plug-in hybrids”
Cedric Lewandowski fra EDF presenterte noen vurdering om hva konsekvensene i Frankrike vil være, med tanke på energiforbruk og kostnader, dersom man opplever en stor vekst i antallet elbiler og ”plug-in hybrids”. Et overslag er at dersom hele den franske bilflåten på 30 millioner biler skulle ha vært elbiler, ville dette ha krevd 75 terrawattimer i året. Dette vil bety at Frankrike må bygge åtte nye atomkraftverk. Et annet poeng fra Lewandowski er at man ikke må tro at denne utviklingen ikke kommer til å koste samfunnet og borgerne. Det vil kreve betydelige investeringer for å opprette den nødvendige infrastrukturen, eksempelvis ladeterminaler, og utgiftene kan komme på 30-50 milliarder euro i 2030. I tillegg vil hver husstand i Frankrike måtte investere rundt 300 euro for å kunne lade bilene hjemme.

Erfaringer med elbiler i Tokyo
Takafumi Anegawa, fra Tokyo Electric Power Company, fortalte kort om hvilke erfaringer firmaet hans hadde med bruk av elbiler i Tokyo. Undersøkelser av kjøremønsteret har avdekket at de fleste ansatte ikke kjørte langt bort fra ladestasjonen, selv om de hadde batterikapasitet til det. Etter at man opprettet ytterlige én ladestasjon i Tokyo begynte de ansatte å dekke langt større områder med bilene sine. Derimot kom ikke dette av at de nå ladet bilene sine oftere, men at de faktisk kjøre de distansene som elbilene hadde kapasitet til. Dette var tydelig når bilene kom tilbake til hovedkontoret. Med én ladestasjon kom bilene som regel tilbake med rundt 60 prosent batterikapasitet igjen, mens man med to stasjoner i gjennomsnitt fikk inn biler med 20-30 prosent. Konklusjonen til Anegawa var at ladestasjonen hadde en viktig psykologisk effekt for sjåførene, og dermed viktige hvis man skulle få utnyttet elbilenes fulle kapasitet.