Lisboatraktaten: Tsjekkisk ratifisering tar tid

Etter en debatt på drøyt seks timer med samtlige representanter til stede godkjente overhuset i det tsjekkiske parlament (Senatet) med overraskende god margin ratifisering av Lisboatraktaten. Det var på forhånd klart at ja-siden måtte samle minimum 49 av senatets 81 representanter bak forslaget. Av disse hadde kun 42 gitt klart uttrykk for at de ville gå inn for ratifisering. Den alminnelige oppfatning var at dersom ja-siden skulle gå av med seieren ville det være med svært knapp margin.

Krever godkjenning fra presidenten
Både statsminister Topolánek, utenriksminister Schwarzenberg og europaminister Vondra holdt innlegg der de understreket betydningen av å unngå at Tsjekkia ble marginalisert i EU. Også senatspresident Sobotka og leder for senatets utenrikskomité (tidligere utenriksminister) Jiri Dienstbier engasjerte seg for ratifisering. På motsatt side framholdt blant annet ODS-senatorene Jiri Pospisil og Jiri Oberfalzer at Lisboatraktaten representerte ”de store medlemslandenes og elitenes sammensvergelse mot Europa”, mens Petr Pakosta (også ODS) framholdt at spørsmålet burde avgjøres ved folkeavstemning. Til slutt stemte imidlertid 54 senatorer for ratifisering.

Med senatets godkjenning har den tsjekkiske ratifiseringsprosessen, som ble påbegynt i februar i fjor, beveget seg inn i neste - og siste - fase: Ratifiseringen må i siste instans godkjennes av presidenten.

Truer med riksrett
President Klaus har på sin side beskrevet Senatets godkjenning som ”a failure of Czech political elites”, og. uttalt han ikke vil godkjenne før Irland eventuelt har endret posisjon etter en ny folkeavstemning. Uttalelsen om de politiske eliters svikt har vakt oppmerksomhet selv blant tsjekkere som vanligvis er vant til presidentens kraftige retorikk. Tilsvarende formulering er nemlig tidligere brukt om henholdsvis den tsjekkiske regjeringens aksept av München-avtalen i 1938 der store deler av Tsjekkoslovakia ble avstått til Hitler-Tyskland, president Beneš’ aksept av kommunistenes kupp i 1948, og kommunistregjeringens anerkjennelse av den sovjetiske okkupasjonen i 1968.

Ja-siden i Senatet har reagert med å truet med riksrettssak mot presidenten dersom han ikke undertegner ratifisering, ettersom det i realiteten vil innebære at øverste representant for den utøvende makt ikke lenger respekterer beslutningene til landets lovgivende makt.

Ytterligere utsettelse mulig
Selv om de fleste mener at truslene om riksrett vil bli skrinlagt og gemyttene roe seg, er det ingen tvil om at Senatets godkjenning skaper et press mot presidenten som nå ikke lenger kan vise til parlamentets reservasjoner . Med mindre det irske nei skulle bli gjentatt virker det dermed lite sannsynlig at Klaus vil kunne stille seg i veien for tsjekkisk ratifisering.

Det kan imidlertid komme en utsettelse i form av at traktaten sendes til ny komitébehandling. En gruppe senatorer på nei-siden skal være i ferd med å forberede et forslag om at forfatningsdomstolen vurderer Lisboatraktaten på nytt.

Forrige behandling av Lisboatraktaten i den tsjekkiske forfatningsdomstolen tok rundt ni måneder. Selv om man ikke vet hvor lang tid en eventuell ny vurdering vil ta, er signalene i alle fall at endelig avgjørelse fremdeles vil ta noe tid, selv om Senatets klare ja har brakt tsjekkisk ratifisering nærmere.