Europas trafikkproblemer på høring

Europa har blitt et kontinent av byer. Med mer enn 60 % av befolkningen og 85 % av EUs totale bruttonasjonalprodukt, er byområdene både Europas økonomiske motor, og stedet der de fleste europeere lever sine liv. Med økende bosetning og økonomisk aktivitet følger et økt transportbehov. Dette har i mange byer ført til nærmest lammende trafikkproblemer, med konsekvenser for både livskvalitet, miljø og økonomisk konkurranseevne. 

Gjennom EU-Kommisjonens grønnbok om urban mobilitet, publisert 25. september 2007, er det lagt til rette for en åpen høringsprosess om hva EUs rolle bør være i forhold til transportspørsmål i Europas byer. Frem til 15. mars oppfordres alle interesserte parter til å komme med kommentarer til grønnboken. Dette vil igjen legge grunnlaget for EUs fremtidige politikk på området. 14. februar ble det arrangert en åpen høring i Europaparlamentet, der europaparlamentarikere, lokalpolitikere og interessegrupper kunne legge frem sine synspunkter.

- Europa trenger et radikalt brudd med dagens transportpolitikk. Fokus må skifte fra privatbilisme til kollektivtransport, innledet Paolo Costa, formann i Europaparlamentets transportkomité.

Det går mot full stopp i mange europeiske byer, om det ikke snart finnes en løsning på transportproblematikken. EU forsøker nå å finne ut hva de kan gjøre. (Foto: Magnus Bjerke)

 

Nærhet
Transport i bystrøk er et politikkområde som i henhold til EUs nærhetsprinsipp (subsidiaritetsprinsippet) tradisjonelt har vært ivaretatt av nasjonale og lokale myndigheter, uten at Brussel har spilt noen særlig rolle. Hvorvidt det fortsatt bør være slik var et sentralt spørsmål under høringen.

- Selv om EU ikke har noen formell kompetanse i forhold til transport i byområder, angår transportspørsmålet flere felt som er høyst relevante for EU, slik som klimagassutslipp, livskvalitet og funksjonsevnen til det indre marked. Flere byer har vist vilje og evne til å gjøre noe med trafikkproblemet. Vi må se på hva vi på EU-nivå kan gjøre for å hjelpe dem, sa Costa.

- Ingen ønsker at transportpolitikken i europeiske byer skal detaljstyres av EU. Vi trenger imidlertid en fornuftig grad av samordning mellom ulike styringsnivåer, mente Reinhard Rack, medlem i transportkomiteen.

 

Verktøy
I likhet med Costa og Rack påpekte de fremmøtte representantene for europeiske byer behovet for samarbeid mellom ulike styringsnivåer. København-ordføreren Klaus Bondam, representant for det europeiske bynettverket EUROCITIES, etterlyste det han kalte dynamisk subsidiaritet i tilnærmingen til byenes trafikkproblemer.

- I noen tilfeller har vi opplevd at nasjonale myndigheter har vært et hinder for tiltak på lokalt nivå. Vi trenger en integrert tilnærming til transportpolitikk, der ledere på ulike nivåer og i ulike sektorer trekker i samme retning.

Fotis Karamitsos, direktør for generaldirektoratet for transport og energi (DG TREN) nevnte hjelp til identifisering av beste praksis som et område der EU best kan bidra til å løse byenes transportproblemer. Videre la han vekt på EUs evne til å harmonisere standarder.

- I forhold til for eksempel teknologiske systemer for trafikkontroll, er det ekstremt viktig at vi unngår at byer eller land velger løsninger som ikke er kompatible med hverandre, sa Karamitsos.

 

Penger
Temaet finansiering kan naturlig nok vanskelig unngås i en debatt om samferdselspolitikk. Byrepresentantenes innledende innlegg fikk Europaparlamentsmedlemmet Georg Jarzembowski til å utbryte at det eneste byene kunne snakke om var penger. Dette sa Klaus Bondam seg sterkt uenig i.

- Vi ber ikke om penger, vi ber om en integrert tilnærming til transportpolitikk. Vi er seriøse byledere som både har ideer og politisk vilje til endring, men vi trenger hjelp i form av tilretteleggende lovgivning, forskning og sammenlignbare data.

Karamitsos nevnte på sin side kondisjonell økonomisk støtte fra EU som ett av flere mulig virkemidler. Det kom likevel klart frem at hoveddelen av regningen for utbedringer må tas på lokalt eller nasjonalt nivå. Spørsmålet om innføring av upopulære lokale avgifter som bompenger og rushtidsavgift kom derfor naturlig opp.

Som det ble nevnt i flere innlegg er de politiske kostnadene ved slike tiltak et alvorlig hinder for en effektiv transportpolitikk. Europaparlamentsmedlem Brian Simpson minnet imidlertid om at intet er umulig, heller ikke i transportpolitikken

- Det finnes én politiker som har gått til valg på å innføre rushtidsavgift: London-ordfører Ken Livingston. Han ble gjenvalgt.